Venter på hjemmekontorforskrift:
Flere hundre tusen arbeidstakere blir sendt hjem – men reglene for hjemmekontor er utdatert
Regjeringen ber oss igjen jobbe hjemmefra. Men en oppdatert forskrift om arbeidstakernes rettigheter på hjemmekontor lar vente på seg.
HJEMMET SOM ARBEIDSPLASS: Flere fagorganisasjoner håper at en en ny og bedre hjemmekontorforskrift snart er på plass.
Daria Nepriakhina/Unsplash.com
guro@lomedia.no
– Vi ønsker å få en klargjøring av arbeidstakernes rettigheter når de jobber hjemmefra, og dagens forskrift er ikke god nok, sier NTL-leder Kjersti Barsok.
Arbeids- og sosialdepartementet sendte i april ut et høringsforslag med endringer i forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem, den såkalte hjemmekontorforskriften.
Ikke til pandemi
Høringsfristen var 23. juli. Den er fortsatt under behandling.
Barsok mener forskriften som nå behandles er et dårlig utgangspunkt å jobbe videre med for den nye regjeringen.
– Denne forskriften er ikke ment å regulere pålagt arbeid hjemmefra som følge av den pandemisituasjonen vi nå står i. Dette må reguleres særskilt, sier hun.
Samtidig er flere hundre tusen arbeidstakere igjen bedt om å ha hjemmekontor.
Departementet vurderer nå de omtrent hundre høringsuttalelsene som har kommet inn. Men de kan ikke si noe om når den vil være klar.
Både NTL og LO krever bedre reguleringer.
– Hjemmekontor skal være frivillig og ikke noe som presses på fordi arbeidsgiver ikke stiller med egnede lokaler, sier forbundssekretær i NTL, Guro Vadstein.
NTL mener forskriften vil gjøre det enkelt for arbeidsgivere å frasi seg ansvar for sine ansattes arbeidsmiljø i eget hjem.
Uklare regler under korona: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse (sak fra februar)
Planlegger for mer hjemmekontor
Allerede har mange virksomheter planlagt for mer hjemmekontor, også når pandemien en dag er over.
– Enkelte arbeidsgivere er tydelige på at dette vil få betydning for størrelsen og utformingen av framtidige kontorarealer, skriver NTL i sitt høringsnotat.
Under korona har vi sett eksempler på at arbeidsgivere har lagt fram avtaler som legger opp til at arbeidstaker selv tar ansvar for at arbeidsmiljøet er godt hjemme hos seg selv. Dette er problematisk, ifølge Vadstein.
– Vi er ved et skjæringspunkt i historien der vi kan ende opp med at mange store bedrifter legger opp til mye hjemmekontor uten at gode reguleringer er på plass, sier hun.
Forskriften skal sikre arbeidstakerens rettigheter også på hjemmekontor. Likevel går den utenfor Arbeidsmiljøloven når det gjelder vern på arbeidsplassen. I forskriften gjelder ikke kapittel 2, 3, med unntak av § 3-1, og kapittel 4 i arbeidsmiljøloven. NTL er enig med LO om at disse kapitlene bør innlemmes i forskriften.
Kapitlene som er utelatt gjelder blant annet verneutstyr, bedriftshelsetjeneste og opplæring i helse, miljø og sikkerhetstiltak.
– Slik forskriften er utformet i dag, gir den arbeidstakerne dårligere vern på hjemmekontor enn i arbeidsgivers lokaler, skriver NTL.
NTL er heller ikke fornøyd med forsikringsordningene for arbeid hjemmefra.
– Hjemmefra så må vi ha både yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring og forsikring av arbeidsutstyret vi trenger for å gjøre jobben vår. Dette er ikke nok godt avklart, sier Barsok.
Hvem skal betale strømmen?
Kjersti Barsok påpeker at mange arbeidstakere har ikke mulighet til å innrette sine hjem som gjør det mulig å ha et forsvarlig arbeidsmiljø.
– Det er en stor utfordring at hjemmene våre ikke er, eller skal være, utformet som en arbeidsplass, og dermed vanskelig kan ivareta arbeidstakernes rettigheter til et forsvarlig arbeidsmiljø, sier NTL-lederen.
Hun sier at NTL mener heller ikke at folk skal trenge å stille sine boliger fritt til disposisjon for arbeidsgiveren sin.
Dette aktualiserer også strømkrisa vi er inne i, mener Guro Vadstein.
– Strømkrisa viser at hjemmekontor ikke kan pålegges og får opp debatten om hvem som har ansvar for å dekke utgiftene på hjemmekontoret, sier hun.
Det er ingen hjemmel i arbeidsmiljøloven som sier at arbeidstakere har krav på å få dekket strømregning på hjemmekontor. Likevel er det mulig å forhandle seg til en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.