Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Geir Axelsen er administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå (SSB). Men én gang i året er han mer kjent som leder av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU). 

Da legger han fram tallene for hvordan fjorårets lønnsoppgjør gikk, og hvordan økonomien det kommende året ser ut til å bli. 

Beregningene så langt er at de statsansatte tjente 5,4 prosent mer i 2024 enn de gjorde i 2023.

Det sentrale tillegget etter fjorårets oppgjør var på 1,7 prosent. Resten av veksten kom i form av blant annet interne lønnsøkninger i løpet av året. 

Forsvaret drar opp veksten

5,4 prosents lønnsvekst er litt over de 5,2 prosentene som partene i industrien ble enige om i fjor – og som la grunnlaget for alle tariffoppgjørene.

Men i likhet med privat sektor, varierer lønnstilleggene avhengig av hvor en jobber. I fjor kom verdens uroligheter stadig nærmere Norge. Det førte til at aktiviteten i Forsvaret økte.

De ansatte i Hæren, Luftforsvaret og Marinen øvde mye mer enn året før. Flere øvelser fører til mere lønn for de forsvarsansatte. 

Dermed ble den samlede lønnsveksten i staten høyere enn hva den var for de aller fleste statsansatte.

Den gjengse statsansatte hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 4,9 prosent i fjor.

Under ramma for mange

LO Stat, som leder forhandlingene for de LO-organiserte i staten, konstaterer at flere ansatte og den økende aktivitet i Forsvaret drar opp årslønnsveksten i staten.

– Dette er ikke uventet. Satsingen på Forsvaret i en urolig tid er det tverrpolitisk enighet om. Flere ansatte, mer øving og økt beredskap gjør noe med den totale årslønnsveksten i staten som helhet, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Norsk Tjenestemannslag (NTL), som er det forbundet som organiserer flest i staten, påpeker at med en lønnsvekst på 4,9 prosent utenom Forsvaret, har de fleste som jobber i staten fått en lønnsvekst som ligger under den ramma man forhandlet seg fram til.

– Også i år har den samlede lønnsveksten i staten vært noe høyere enn den fremforhandlede rammen. Det skyldes i hovedsak flere ansatte og økt aktivitet i Forsvaret. Flertallet av statens ansatte ser ut til å ha fått en vekst som ligger litt under rammen. Samtidig er jeg glad for at mange av medlemmene våre har blitt sikra reallønnsvekst i de lokale forhandlingene, sier forbundsleder Kjersti Barsok.

Hun tar med seg tallene videre i oppkjøringen til årets oppgjør, og mener de underbygger behovet for generelle tillegg i år:

– TBU-tallene viser hvor viktig det er at årets oppgjør sikrer lønnsvekst til alle gjennom et stort generelt tillegg. Når vi samtidig ser at arbeidstakernes andel av verdiskapingen i Norge har falt over flere år, ligger alt til rette for offensive lønnskrav i årets oppgjør, sier hun.

LO Stat-leder ELisabeth Steen (t.h.) og NTL-leder Kjersti Barsok skal forhandle på vegne av de statsansatte.

Ole Palmstrøm

Foreløpige tall

Axelsen understreker at det er en foreløpig rapport. 

– Dette er det beste grunnlaget vi har. Tallene er basert på hva partene i arbeidslivet er enige om, sier Axelsen.

I staten var fjoråret spesielt. Ikke bare endte lønnsoppgjøret i streik. Rikslønnsnemnda gjorde at mange virksomheter ikke ble ferdige med sine lokale forhandlinger.

Det er fortsatt mange som enda ikke har fått utbetalt lønnstilleggene fra i fjor. 

Det påvirker ikke tallene i TBUs rapport. Rapporten tar utgangspunkt i hva du har opptjent. Det er ikke nødvendigvis det samme som de ansatte i staten har fått utbetalt. 

– Tallene våre føres der de er opptjent. Altså i 2024. Tallene for utbetalt lønn føres av SSB. Disse to tallene kan ikke sammenlignes, sier Axelsen.

Sagt på en annen måte; Den lønnsveksten som her presenteres, er det du skulle ha fått hvis pengene hadde kommet når de normalt skal.

Geir Axelsen, SSB-sjef og leder av TBU.

Jan-Erik Østlie