Lønnsoppgjøret
Enighet i statsoppgjøret også for LO
Først kom Akademikerne, Unio og YS til enighet. Kort tid etter kom også LO Stat i mål.
Riksmekler Mats Ruland (f.v.) klarte til slutt å få alle de fire hovedsammenslutninger til å bli enige med staten.
Morten Hansen
Saken oppsummert
morten@lomedia.no
merete@lomedia.no
ole@lomedia.no
steinar.schjetne@lomedia.no
nina.hanssen@lomedia.no
Dermed har det blitt enighet om fire likelydende avtaler i staten.
Det opplyser LO Stat og regjeringen.
– Staten har vært opptatt av å få på plass likelydende avtaler og å sikre lønnsutvikling til alle ansatte. Nå har vi lyktes med å få på plass fire likelydende avtaler, og det er jeg svært fornøyd med. Det har vært krevende og gode samtaler med alle parter, jeg vil berømme de for arbeidet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
For forhandlingsutvalget i LO Stat satt det langt inne å si ja til statens siste krav.
– Jeg legger ikke skjul på at jeg er enormt skuffet over staten i årets oppgjør. Jeg sitter med en følelse av at vi er presset inn i en nesten umulig situasjon av staten. Og det er ingen god følelse å ha, sier LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus.
Reaksjoner: Ansatte i staten får ingen lønnsøkning i denne omgang: – Jeg er enormt skuffet
Sto alene
Riksmekler Mats Ruland kom først ned fra meklingen med lederne for de statsansatte medlemmene i YS, Akademikerne og Unio og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Men ingen Elisabeth Steen Onshus, LO Stats leder, var med i følget.
De tre hovedsammenslutningene hadde blitt enige med staten om en avtale der alt skal fordeles lokalt, altså etter forhandlinger ute i virksomhetene.
Nå er også LO Stat inne med likelydende avtale. Det blir de lokalt tillitsvalgt som må gå i forhandlinger med arbeidsgiverne i den enkelte virksomhet.
Det blir ikke noe sentralt tillegg i årets tariffoppgjør i staten. Rammen på 4,4 prosent skal forhandles om lokalt, bekrefter LO Stat.
Vanskelig å si ja
For forhandlingsutvalget i LO Stat satt det langt inne å si ja til statens siste krav.
– Resultatet gir oss ikke alt vi ønsket oss, men først og fremst gir det oss og våre tillitsvalgte en mulighet til å bedre tariffsituasjonen i staten. Vi får nå felles forhandlinger med like avtaler og med felles lønnsmasse. Det har vært bestillingen fra medlemmer og tillitsvalgte i lang tid, konstaterer Onshus.
LO Stats lønnspolitikk ligger fast elv om rammebetingelsene har endret seg. Det betyr at alle skal ha en del av verdiskapningen, lønn skal gjenspeile oppgaver og ansvar, og det skal være lik lønn for likt arbeid, ifølge LO Stat-lederen.
– Vi skal fortsette jobben med å utjevne forskjeller mellom arbeidstakere med likeverdige oppgaver, mellom topp og bunn og mellom kvinner og menn, sier hun.
Ville ha fire like avtaler
Utgangspunktet for staten var å lande fire like avtaler.
– I forhandlinger som er krevende, må alle gi og ta for å oppnå en enighet. Da er det hit vi har kommet i dag, og jeg er først og fremst glad for at vi har oppnådd en enighet som ligger innenfor frontfagsrammen, sier Tung.
– Hvordan da sikre store, generelle tillegg i staten, slik dere har sagt at dere ønsker?
– Det er flere mekanismer vi kan ta i bruk for å sikre lønnsutviklingen til ansatte i staten og sikre at vi har mekanismer som gjør at vi både kan beholde og ansette nye.
YS brøt med LO
YS Stat har fram til i dag stått på samme avtale som LO Stat. Leder Jens B. Jahren mener det lå i kortene at de kom til å nærme seg den andre siden.
– For oss har dette vært en bevegelse helt siden oppgjøret i 2024, og vi har hele tiden vært klare på at når vi gikk inn i oppgjøret i 2026, var det med nærmest to identiske avtaler.
Hele pengepotten skal nå fordeles ute i virksomhetene, og ikke noe sentralt, slik LO og YS fram til nå har vært opptatt av.
Jahren mener dette er uproblematisk:
– Kan like gjerne prøve
– Vi har akkurat hatt to oppgjør nå med 25 prosent til sentral avsetning og 75 prosent til lokal fordeling. Det har våre forbund hatt god nytte av, så da kan vi like gjerne prøve å ta alt ut lokalt.
– Risikerer ikke da noen å stå igjen uten noen som helst lønnsøkning?
– I teorien kan de gjøre det, men hvis vi baserer det på de to siste oppgjørene med 75 prosent lokal fordeling, er det gitt mange generelle tillegg lokalt og det er våre tillitsvalgte veldig opptatt av. Vi har også stor tiltro til at de statlige lederne tar sitt ansvar i en slik type oppgjør, sier Jahren.
Unio veldig fornøyd
Steinar A. Sæther som er leder for forhandlingsutvalget til Unio stat og forbundsleder i Forskerforbundet, er sliten men stolt av resultatet etter lange forhandlinger og mekling.
– Det var ganske krevende. Men vi har klart å lande et resultat som vi mener er bra for de statsansatte og bra for samfunnet i stort.
Sæther sier at de har positive erfaringer etter å ha delt ut alt lokalt noen år
– De tilbakemeldingene vi får fra våre tillitsvalgte, er at det fungerer bedre på den måten, at vi får mer ut av hver krone som blir fordelt lokalt, sier han.
Det at LO Stat ikke er med på laget, ønsker han ikke å kommentere. I stedet roser han alle som har deltatt i forhandlingene og meklingene.
– Det har vært krevende, fordi vi har ganske ulike standpunkt og mening om hvordan lønnspolitikken i staten bør være.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser

