Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Det startet med beskjedne 26 delegater i Folketeateres prøvesal i 1947. I november i år samles nesten 300 delegater og et stort antall gjester på Norsk Tjenestemannslags landsmøte i Oslo Kongressenter.

Selv om landsmøtene gjennom 75 år har vært ulike, er det fortsatt til dels gjenkjennelige spørsmål som tas opp.

Mens man i 1947 først og fremst var samlet for å stifte NTL, var det i 1950 klart for et mer ordinært landsmøte. Opptakten var imidlertid dramatisk:

To dager før oppstart ble det kjent at formannen var mistenkt for å ha underslått penger. Han skulle ha fått utbetalt rundt 1500 kroner for mye i blant annet reiseregninger.

Han betalte tilbake, og saken ble ikke anmeldt. Men forbundet måtte i all hast finne en ny leder, og valget falt på Thorvald Karlsen. Han ble sittende i 28 år.

I 1950 opplevde Norge den kraftigste prisstigningen siden krigen, og landsmøtet debatterte hva som måtte gjøres. Delegatene ba regjeringen om å bruke «alle midler» til det var kontroll på fastsettingen av priser. Situasjonen kan minne noe om det som også preger 2022.

Tarifforhandlinger var et hett tema i 1954. Oppgjøret den våren hadde skapt misnøye, og NTL-medlemmene sa nei i uravstemningen.

Landsmøtet kritiserte oppgjøret og ba om nye forhandlinger på enkeltelementer. Det var også en lærerstreik dette året.

Starten: Skatteoppkrevere, «skrivedamer» og fyrbøtere var med fra start: Her er historien om NTLs spede begynnelse

Ny organisering

I 1958 kulminerte en debatt som hadde gått i nesten ti år: Hvordan skulle forbundet organiseres? NTL hadde til da vært organisert gjennom fylkesforeninger, med noen unntak. Men da forsvarsansatte ville organisere seg i egne foreninger, måtte det tas stilling til.

Saken var oppe i 1954, men først vedtatt i 1958. Dette prinsippet råder fortsatt.

På landsmøtet i 1962 kunne forbundslederen opplyse at NTL hadde vokst med 50 prosent i siste periode. I 1966 var det debatt om hvorvidt alle statsansatte skulle samles i ett forbund. Det ble ikke gjort noen gjennomgripende vedtak, men saken skulle komme opp igjen.

Faksimile: Samling og strid

Samarbeid, LO og Ap

I 1970 preget det fagligpolitiske samarbeidet landsmøtet. Dette kom som en følge av en bredere debatt i LO om samarbeidet med Arbeiderpartiet. NTLs medlemmer var skeptiske, og landsmøtet endte med å verken støtte eller avvise samarbeidet.

Spørsmålet kom opp igjen i 1974, og frontene var da mer markerte. Argumentet imot samarbeid var at det var til hinder for verving. Til slutt ble et forslag som støttet det fagligpolitiske samarbeidet vedtatt, med 110 mot 103 stemmer.

DEBATT: En diskusjon som kommer igjen på mange av NTLs landsmøter er spørsmålet om det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Ap. Det var også oppe på landsmøtet i 1974.

Faksimile: Strid og samling

Storforbund ble avvist

Diskusjonen om å samle de statsansatte i ett forbund opp på nytt i 1978. Forbundsstyret hadde gått inn for det, men på landsmøtet møtte de motstand. Debatten ble tøff og avstemningen endte med 129 stemmer for et storforbund og 124 imot.

Splittelsen og den manglende oppslutningen i NTL gjorde at Statstjenestemannskartellet etter hvert la vekk planene.

Dette landsmøtet valgte også ny leder, etter at Karlsen gikk av. Valget ble preget av striden om storforbundet, men det var Dagfinn Habberstad som tok over. Han ble sittende i ti år, før han ble direktør i Arbeidstilsynet.

I 1982 kom det fagligpolitiske samarbeidet opp igjen, og landsmøtet videreførte linjen om å støtte det, men stemte ned forslaget om å gi penger til Arbeiderpartiet eller arbeiderpressen.

Dette året kom også diskusjonene om 6-timersdagen, og i 1986 ble det vedtatt et kompromiss. Det ble også vedtatt krav om lavere pensjonsalder og utvidelse av fødselspermisjonen.

I 1990 var EØS-avtalen under arbeid, og det preget landsmøtet. Et klart flertall vedtok en rekke krav til hva en slik avtale skulle inneholde, men samtidig avviste landsmøtet å kreve folkeavstemning om resultatet – med to stemmers overvekt.

I 1994 var egen organisasjon tema på nytt, men landsmøtet videreførte det gjeldende.

Første kvinne

Det var igjen tid for utskiftning på toppen i 1998. I ti år hadde Jan Werner Hansen ledet forbundet. Turid Lilleheie ble valgt til første kvinnelige leder, etter å ha vunnet i to valgomganger.

Turid Lilleheie ble NTLs første kvinnelige leder i 1988.

Faksimile:Tjenestemannsbladet

Landsmøtet var opptatt av arbeidstid, privatisering og markedsstyring. Også spørsmålet om å innføre en kontingent for pensjonister var oppe, men det falt.

I 2002 ble det fagligpolitiske samarbeidet nok en gang debattert, og denne gang vant de som ville holde fast ved dette med sju stemmers overvekt.

Statsråd Victor D. Normann (H) gjestet landsmøtet og satte sinnene i kok med sine innspill til «modernisering» av staten.

I 2006 var det et hektisk valg av forbundsledelse. To forslag til leder, tre til 1. nestleder og tre til hovedkasserer. Turid Lilleheie vant og fikk fire nye år i ledersetet.

Avtroppende nestleder Arne Klausen advarte blant annet mot utviklingen i tariffpolitikken, om å flytte mer lønnsdannelse ut lokalt, og at det på sikt kunne være fare for at den likelydende hovedtariffavtalen i staten kunne ryke.

Landsmøtet i 2010 ga et nytt lederskifte i NTL, da John Leirvaag tok over etter Lilleheie. Han ble gjenvalgt i 2014, samme år som landsmøtet vedtok å etablere NTL Ung.

Privatiseringen av renholdet i Forsvarsbygg førte til kritikk mot statsråd Jan Tore Sanner (H). Og det fagligpolitiske samarbeidet var oppe igjen, uten at det førte til noen endring.

I 2018 ble Kjersti Barsok valgt til forbundets andre kvinnelige leder, etter å ha vært nestleder i fire år. Spørsmålet om pensjonistene skal betale for forsikringen sin, var igjen oppe, men det ble ingen endring her.

Lønnspolitikken og manglende medbestemmelse var også tema dette året. Landsmøtet satte i gang en prosess for å vurdere forbundets navn. Konklusjonen faller på det 20. landsmøtet, som altså starter 7. november.

Landsmøtet: Kjersti Barsok ønsker å fortsette som NTL-leder

Kilder: Samling og strid av Jan Messel,
Tjenestemannsbladet/NTL-magasinet