MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

NTL har i flere år kritisert bruken av lokale potter i lønnsoppgjørene i staten fordi dette blant annet bidrar til å øke forskjellene mellom ansatte.

I handlingsplanen for de neste fire årene framheves det at lønnstilleggene må fordeles slik at forskjellene fra høyest til lavest blir redusert: Landsstyret mener at dette «sikres best ved at lønnsdannelsen skjer sentralt med størst mulig generelle kronetillegg. NTL krever sentrale oppgjør som sikrer reallønnsvekst over tid.»

I en av NTLs største landsforeninger; Sentralforvaltningen som blant annet organiserer i departementer og direktorater, er det delte meninger om hvorvidt dette er den beste løsningen.

Vil ha rom for lokale tillegg

Delegasjonen deres ber imidlertid om at landsmøtet heller går inn for at «det fortsatt bør være et handlingsrom for lokale lønnsforhandlinger, selv om dette handlingsrommet kan være begrenset.»

Forslaget stammer fra NTLs gruppe i Kommunal- og distriktsdepartementet, der Vidar Martin Hasle Jensen er tillitsvalgt. Han har to begrunnelser; at det noen ganger kan være behov for å rette opp utilsiktede skjevheter og at det finnes ansatte som gjør en større innsats enn andre.

– I regjeringskvartalet, der jeg jobber, organiserer vi alt fra renholdere, vektere og sekretærer til fagdirektører og avdelingsdirektører, kanskje til og med ekspedisjonssjefer. Sånn som man legger opp profilen i de sentrale oppgjørene, med kronetillegg primært og minst mulig prosentvise tillegg, favoriserer det i stor grad de som tjener minst og i mindre grad de som tjener mye.

Hasle Jensen støtter NTL i at dette er en riktig profil, men han synes den gir for lite handlingsrom.

– Særlig når man kommer opp på høye lønnsnivåer, kan kronetillegg føre til en ubalanse som ikke er godt begrunnet. De sentrale forhandlingene er ikke noe godt verktøy for å rette opp slikt.

UiO fikk et ord fjernet

Opprinnelig var teksten på dette punktet at hoveddelen av lønnsdannelsen skulle skje sentralt. Landsstyremedlem Natalia Zubillaga ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk flertallet i landsstyret med på at ordet «hoveddelen» skulle fjernes.

Hasle Jensen i NTL Sentralforvaltningen ønsker altså å få landsmøtet med på at dette ordet settes tilbake i teksten. Han har en begrunnelse nummer to som handler om å belønne ekstra innsats, ofte foraktelig omtalt som trynetillegg:

– Vi har medarbeidere som jakter en karriere og som legger ned en større innsats enn andre. Mange av medlemmene våre er tydelige på at det å ikke skulle ha noen form for belønning av den innsatsen enkelte gjør, er rart, sier Hasle Jensen.

Han minner om at det er flere hovedorganisasjoner som jakter de samme medlemmene og at NTL bør ha en politikk som favner flest mulig.

– Noe av det jeg sier her, er som å kaste en brannfakkel inn i NTLs verdigrunnlag. Men hvis vi drar prinsippene for langt, kan også det bære galt av sted.

Ønsker å se den felles innsatsen

Da Natalia Zubillaga fra UiO gikk på talerstolen under debatten for å forsvare landsstyrets innstilling, trakk også hun fram muligheten for å belønne enkeltpersoner. Men med motsatt fortegn.

– Lønnsforhandlinger handler ikke om premiering av enkeltpersoner, det er fordeling av verdiskapningen. Det vi skaper i fellesskap, alles innsats.

Zubillaga påpekte at man også ved UiO forhandler på vegne av alle, fra renholdere til professorer, og at det har de stor suksess med.

– Mange tror at lokale forhandlinger kan være et fint supplement til de sentrale. Men vi er ikke der. Ønsker vi å sikre alle reallønnsvekst, må all fordelingen skje sentralt, sa hun.