Her kan utenlandske arbeidere få papirene i orden på ett sted
Arbeidstakere fra andre land kunne tidligere oppleve å bli sendt på en krevende runddans i byråkratiet. Ved Senter for utenlandske arbeidstakere trenger man bare gå fra en skranke til en annen.
SAMLING: Angelina Barbara Nowogrodzka i Arbeidstilsynet (fra venstre), Irene Nøland fra Skatteetaten og Mushrifa Ali Mubarak fra Politiet bidrar til å gjøre inngangen til norsk arbeidsliv enklere for utenlandske arbeidstakere.
Ole Palmstrøm
merete.jansen@lomedia.no
Fra utsiden er senteret i Stavanger knapt synlig. Bare en liten logo ved døren avslører at her ligger Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). Men går man inn, åpner det seg et stort lokale med fargerike forheng og skilt som signaliserer at man kan få hjelp av ulike etater: politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
Utenlandske arbeidstakere, noen i selskap med familien, beveger seg fra skranke til skranke.
Bak en av dem sitter politiansatte Mushrifa Ali Mubarak. Hun sørger blant annet for sjekk av identitet og at arbeidstakerne har lovlig opphold, noe de fleste som skal være i Norge over tid, må gjennom.
Når dette er på plass, kan de sendes videre til Skatteetatens skranke for å få norsk ID-nummer. Dette trenger de for å kunne jobbe, opprette bankkonto og skaffe seg norsk mobilnummer.
– Noen tror de kan møte opp hos politiet uten å ha bestilt time og få et ID-nummer straks. De kjenner ikke alltid reglene, som sier at de må vise at de har et grunnlag for å få lovlig opphold, for eksempel en arbeidskontrakt, sier Mubarak.
Det som er fint, for de som måtte være så uheldige å havne hos feil etat, er at det er kort vei til den riktige her i Stavanger. Der kan de noen ganger møte på Mubaraks kolleger Angelina Barbara Nowogrodzka, som jobber for Arbeidstilsynet, og Irene Nøland, som er ansatt i skattedelen av SUA.
Tyngre tidligere
Nowogrodzka kom selv til Norge for flere år siden. Hun sier prosessen med å få papirene i orden er blitt langt enklere nå:
– Før SUA i Stavanger ble opprettet, måtte EØS-borgere først til politiet for å søke om oppholdstillatelse. Deretter bar det videre til Skatteetaten for å melde innflytting i Norge og søke om skattekort. Du måtte gå rundt over alt. Det er mye bedre med alt på ett sted, sier hun.
Etter flere år i Skatteetaten, flyttet hun i januar over til Arbeidstilsynet i nabobygget. Her går mye av dagene hennes med til å informere og veilede nye arbeidstakere om hva Arbeidstilsynet kan bistå med.
– Mange kjenner ikke til oss fra før. Det vi kan gjøre, er blant annet å gå gjennom arbeidskontrakten og se at alt er riktig utfylt og at de får det de har krav på, sier hun.
Det tverretatlige informasjonsskrivet deres trykkes opp på mange språk, som polsk, litauisk, rumensk og ukrainsk. Nytt av året er at skrivet også nevner muligheten for å fagorganisere seg og at dette er vanlig i Norge.
– Det er viktig at utenlandske arbeidstakere får vite hva de har å forholde seg til her, og at de får det på et språk de forstår, sier to av de ansatte.
INNSJEKK: Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Stavanger tilbyr en rik meny etater.
Ole Palmstrøm
Mye på en gang
Det er mye å sette seg inn i for de som er nye i Norge. Altfor mye for enkelte, vedgår kollegene på SUA.
– Men vi vil jo gjerne informere dem godt, for alt er like viktig; informasjon om oppholdstillatelse eller registreringsbevis, hva de kan og ikke kan gjøre i det norske samfunnet. Og skatten, ikke minst. Vi vil også fortelle om hvem Arbeidstilsynet er, i tilfelle de trenger hjelp eller mer informasjon om rettigheter og plikter. Det kan bli mye på en gang, det forstår vi godt.
Noe mange sliter med, er å skjønne forskjellen på ulike typer skatt. Når arbeidstakerne kommer til Norge, har de som hovedregel valget mellom kildeskatt på 25 prosent og vanlig skattekort med tabelltrekk.
Irene Nøland sier det kan være utfordrende å få forklart dem forskjellen
En del velger kildeskatt fordi det er enkelt. Da får de ingen skattemelding, og når de reiser fra Norge etter en kort periode, er alt opp og avgjort. Men hvis de tjener 20.000 kroner i måneden, er 25 prosent skatt mye, og det vil være en fordel med tabelltrekk.
Avdekker useriøse arbeidsgivere
Men informasjonen går ikke bare én vei. Innimellom fører kontakten med arbeidstakerne til at det kommer viktig informasjon andre veien.
– Noen arbeidstakere opplever dessverre, etter at de har vært her en stund, at de ikke får utbetalt lønn, overtidsbetaling eller feriepenger. Noen har jobbet for mye. De tar ikke kontakt med oss før det har gått veldig langt, sier Angelina Barbara Nowogrodzka.
Noen av sakene SUA får kunnskap om, er svært alvorlige.
FriFagbevegelse har tidligere skrevet om en indisk restaurant i Stavanger, der kokkene jobbet tolv timer i strekk, sju dager i uken.
Takhøyden på kjøkkenet var 160 cm, så de måtte stå bøyd. Seniorinspektør Mia Holen i Arbeidstilsynet beskrev forholdene som det verste hun hadde sett i løpet av sine 12 år som inspektør.
De som ikke kjenner til regelverket og rettighetene sine, kan lett bli utnyttet av useriøse arbeidsgivere, påpeker Nowogrodzka.
– I noen tilfeller kan man i altfor stor grad bli avhengig av arbeidsgiver. Noen både jobber og leier bolig via sin arbeidsgiver, da er det enda vanskeligere å si fra hvis man ikke blir godt ivaretatt. Enda verre er det hvis de i tillegg har vanskeligheter med språket, dårlig økonomi og lite nettverk i Norge.
Mushrifa Ali Mubarak er opptatt av at jobben de gjør i SUA, i stor grad handler om forebygging.
– Når vi får ordnet med lovlig opphold, kan de bygge videre på det. Etter hvert skal alt være etter regelverket, sier hun.
FØRSTE STOPP: Mushrifa Ali Mubarak i politiet sørger for identitetssjekk og lovlig opphold. Når det er i boks, kan personene gå videre i systemet.
Ole Palmstrøm
Et viktig nummer
Mange som kommer til SUA, ønsker å registrere seg så raskt om mulig, og det har de tre kollegene stor forståelse for. Uten norsk ID-nummer, er det vanskelig å fungere og få ting gjort i Norge.
– Tilbakemeldingen fra brukerne er at dette nummeret åpner dørene til det meste, sier de og nevner som eksempler: Få åpnet bankkonto, få seg fastlege og bruke Vipps.
De ansatte skryter av ordningen der de jobber så tett på hverandre.
– Når vi sitter slik, blir vi kjent med hverandres rutiner. Arbeidsoppgavene går jo litt inn i hverandre.
Mubarak føyer til at hun lærer noe nytt hele tiden.
– Her blir man aldri utlært. Det er så mange ulike brukere og så mange ulike lovverk å forholde seg til. Det er alltid noe nytt, aldri det samme. Det er jo hele verden vi møter, fra Kina og Mexico til Italia.
Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA)
Er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet (UDI).
Gir hjelp til utenlandske arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og de som er i familie med en utenlandsk arbeidstaker eller arbeidsgiver til en utenlandsk arbeidstaker.
Ble opprettet i 2007.
Har kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kirkenes
Skal gi god veiledning på flere språk og kort saksbehandlingstid slik at søkere kan komme i arbeid.
Kilde: sua.no
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA)
Er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet (UDI).
Gir hjelp til utenlandske arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og de som er i familie med en utenlandsk arbeidstaker eller arbeidsgiver til en utenlandsk arbeidstaker.
Ble opprettet i 2007.
Har kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kirkenes
Skal gi god veiledning på flere språk og kort saksbehandlingstid slik at søkere kan komme i arbeid.
Kilde: sua.no