Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Forsvaret skal over en 12-årsperiode bygges opp med over 1600 milliarder kroner.

Aktiviteten er enorm, og planene er mange. Kristoffersen er fornøyd med den politiske enigheten bak satsingen og samfunnets ønske om å styrke beredskapen.

Det er likevel noen utfordringer han ser i gjennomføringen. Forsvarsindustriens kapasitet og prisstigning på militært materiell er det han trekker fram som den største faren.

– Det fagmilitære rådet jeg ga for et år siden, er gammelt allerede. Enkelte av tingene vi foreslår å kjøpe har blitt tre ganger dyrere, sier Kristoffersen.

Store volum

Han erkjenner at den vedtatte langtidsplanen kommer til å måtte endres, blant annet ut ifra hvordan prisstigningen utvikler seg.

– Da må vi prioritere, og det vil kreve knallharde prioriteringer, fortsatt debatt og diskusjoner og politiske avgjørelser, sier han.

Kristoffersen er klar på at Forsvaret har fått et stort ansvar fra samfunnet.

– Vi må få mest mulig forsvarsevne ut av pengene. De er hentet fra andre steder, som samferdsel, eldreomsorg og mye mer. Vi må ha en plan for hvordan vi skal investere, og rapportere underveis, sier han.

Kristoffersen er også usikker på om kapasiteten i forsvarsindustrien i Vesten er god nok.

– Balansen mellom å støtte Ukraina, gjenskaffe materiell vi har donert og samtidig som Nato-landene skal ruste opp er en stor bekymring. Det hjelper ikke å styrke Forsvaret om prisene går så voldsomt opp, sier han.

FORSVAR: På LO Stats landskonferanse forklarte forsvarsjef Eirik Kristoffersen (i midten) hva han er mest usikker på med den nye langtidsplanen for Forsvaret. I panelet var også tidligere offiser Geir Hågen Karlsen (t.v.) og statssekretær Eivind Vad Petterson i Utenriksdepartementet.

Nina Hanssen

Rask utvikling

Forsvarssjefen påpeker også at krig endrer ting raskt, og at forsvarsteknologien kan endre forutsetninger kjapt.

Han bruker utbyggingen av kystfort på 90-tallet som eksempel på hvor fort ting kan endre seg i forsvaret.

– Planen var perfekt, alt var koordinert med personell, infrastruktur materiell og til og med EDB. Fortene ble åpnet, men ble stengt rett etterpå. Utviklinga hadde gått raskere, og missiler gjorde at kystfort ikke var relevant lenger, minnet han om.

Selv i Ukraina, der det ble bygget opp styrker i fjor vår for en sommeroffensiv, har de blitt endret til noe helt annet, sa han.

– Om vi glemmer forskning og utvikling, vil selv de mest perfekte planene gå galt uansett, sier Kristoffersen.

Han pekte også på to grunnleggende utfordringer som er noe Forsvaret må forholde seg til framover:

• At det ikke finnes noen avtaler for atomvåpennedrustning.

• At Forsvaret løser sin del av klima- og miljøspørsmålet.

Trenger pensjonsavklaring

Langtidsplanen legger også opp til at det skal bli flere tusen nye ansatte i Forsvaret, i tillegg til flere vernepliktige. Forsvarssjefen konstaterer at personell og kompetanse er avgjørende for Forsvaret.

– Vi rekrutterer veldig godt, men vi må gjøre mer for å beholde folka vi har. Det store uløste spørsmålet her er pensjon, konstaterer han.

Det er to ulike pensjonsspørsmål som er uavklarte: Hvor mye av inntekten til de ansatte i Forsvaret som skal gi pensjonsopptjening, og hvordan særalderspensjonen for Forsvarsansatte skal bli. Denne forhandles om i disse dager.

– Dette er to store saker som må løses. Det er en klump i magen for alle oss som jobber i Forsvaret. Jeg er sikker på at det blir bra, men vi er ikke i mål. Og nå venter mange på løsningen på dette slik at vi kan se framover, sier han.