Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no, ole@lomedia.no

– Det er nok en del fordommer ute og går, som ikke skyldes vond vilje, men at man velger det trygge, sier NTL-medlem Aasmund Skjetne.

Høsten 2017 fikk han en midlertidig, ordinær stilling i Landbruks- og matdepartementet via traineeprogrammet. Allerede før ett-årsperioden hans var ute, satt han med tilbud om fast jobb.

Skjetne har en funksjonsnedsettelse som ikke er synlig på noen måte. Likevel syntes han det var vanskelig å gå ut på jobbmarkedet som nyutdannet statsviter.

p

– Ofte blir man i staten bedt om å krysse av for eventuell funksjonsnedsettelse, men det oppleves som veldig risikabelt. Man frykter å bli diskriminert, og at det er denne opplysningen som skal avgjøre om man får en jobb eller ikke. Jeg har følt meg litt som en bil med skjulte feil og mangler.

Først da han ble oppmerksom på trainee-stillingene, følte Skjetne at det var greit å legge fakta på bordet.

– Her var det tydelig at de var åpne for nettopp det, så da var det trygt!

Økt interesse

Programmet ble startet i 2007, og interessen blant arbeidergiverne har de siste årene tatt seg kraftig opp. Det er virksomhetene selv som melder inn ledige stillinger til DFØ, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

På kullet til Skjetne, i 2017-2018, var de 19 deltakere. For kullet som pågår nå, ble det lyst ut så mange som 47 ledige stillinger over hele landet.

Man blir i utgangspunktet ansatt i inntil to år, med mulighet for forlengelse i ett år.

Prosjektleder Marte Dyve Simenstad forteller at i det forrige kullet fikk halvparten enten fast jobb eller en forlengelse av den midlertidige stillingen.

p

– Mange av deltakerne sier de er takknemlige for at det finnes en slik vei inn i arbeidslivet, føyer hun til.

Jobber for fullt

Funksjonsnedsettelsene til de som har deltatt i programmet, spenner fra større fysiske utfordringer til personer med psykiske problemer eller et kontinuerlig behov for behandling.

Aasmund Skjetne hører til den siste gruppen. Hver mandag er han borte fra jobben, og noen ganger også i løpet av uken. Men han jobber likevel full stilling:

– Jeg tar igjen en del av fraværet på andre tidspunkter, noen ganger jobber jeg på kvelden. Den eneste tilretteleggingen jeg trenger, er fleksibilitet og tilpasset arbeidstid.

Akkurat begrepet tilrettelegging, tror Simenstad kan virke avskrekkende for mange arbeidsgivere.

– De tror kanskje det handler om å bygge om et helt hus. Men det trenger ikke en gang handle om fysiske tiltak. For noen medarbeidere holder det med fleksitid, heve- og senkepult eller faste møter med mentorer.

Marianne Jørgensen, som er den andre prosjektlederen i programmet, nevner et tilfelle med en ansatt som hadde hørselsskade.

– Alt han trengte, var en annen plassering i kontorlandskapet.

Hjelp til arbeidsgivere

Jørgensen understreker at risikoen for feilansettelser alltid vil være der, enten det gjelder funksjonsfriske eller andre. Hun har selv erfaring med dette fra lederstillinger.

– Noen ganger går det «helt åt skogen». Man gjør kanskje feilvurderinger eller man følger ikke den nyansatte godt nok opp som leder. Men gjennom programmet har vi i hvert fall et apparat rundt deltakerne som kan hjelpe virksomhetene et stykke på vei, sier hun.

p

– Noe av det viktige med en slik ordning, er ikke bare å gi folk innpass i arbeidslivet, men også å trene arbeidsgivere til å se at det ikke er så farlig med en funksjonsnedsettelse. De kan faktisk oppnå en merverdi gjennom å få inn folk som har andre erfaringer og perspektiver, føyer Jørgensen til.

Hun synes generelt at norsk arbeidsliv er veldig konservativt overfor alle grupper som avviker fra A4.

Nye grupper inn

Mens det tidligere bare har vært personer med funksjonsnedsettelse som har kunnet søke seg til programmet, åpnes det nå for en ny gruppe: De med store hull i CV-en, definert som inntil to år i løpet av en periode på fem år. Dette kan være personer med lang erfaring, som på et tidspunkt har falt ut av arbeidslivet.

Staten har satt som mål at fem prosent av de som ansettes, enten skal ha hull i CV-en eller en funksjonsnedsettelse. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup vedgikk i februar at de foreløpig er milevis unna.

Asmund Skjetne trives i hvert fall utmerket i jobben som rådgiver på HR-avdelingen i Landbruks- og matdepartementet.

Han tror det vil ta litt tid å få arbeidsgivere generelt til å skjønne at det ikke er «farlig» å ansette folk som ham, men at det kan hjelpe at de kan ha dem inne midlertidig først.

– De trenger nok den oppvarmingen, dette er ikke noe som endrer seg over natten!