JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lange vakter og kort hviletid kan få dramatiske konsekvenser: Øker risikoen for sykdom, sier forsker

Arbeidstids-forsker Elisabeth Goffeng oppfordrer tillitsvalgte til å passe på at folk jobber i forsvarlige ordninger.
Studier viser at arbeidstid på over 54 timer i uka gir 33 prosent økt risiko for hjerneslag, sier arbeidstids-forsker.

Studier viser at arbeidstid på over 54 timer i uka gir 33 prosent økt risiko for hjerneslag, sier arbeidstids-forsker.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

nina.hanssen@lomedia.no

Vanligvis jobber forskeren som seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), men Elisabeth Goffeng er også engasjert i fagforeninga. Denne uka var hun på representantskapsmøtet i NTL Sentralforvaltning.

Og allerede etter få minutter forstår vi at dama er litt mer enn gjennomsnittet engasjert i arbeidstidsspørsmål. Hun har selv forsket på temaet arbeidstid. I sin doktorgrad har hun sett på hvordan lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder påvirker ansatte i luftfart og i helsevesen.

– Ja, jeg har akkurat holdt et frokostwebinar for over 600 deltakere fra ulike virksomheter i landet om sammenhenger mellom arbeidstid, sikkerhet og helse. Jeg brenner for å formidle kunnskap om dette, sier hun.  

Goffeng er sykepleier i bunn, men tok etter hvert embetseksamen i helsepedagogikk samtidig som hun jobbet som flyvertinne og purser i SAS. Der var hun også verneombud og senere tillitsvalgt. Hennes hovedoppgave ved UiO var en studie av sykefravær blant kabinansatte. Mens hun jobbet i luftfarten ble hun også kjent med nåværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik, tidligere flyvertinne, som bad Goffeng engasjere seg i sivilflyseksjonen i den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF). De har hun fortsatt god kontakt med.

ARBEIDSTID: Seniorrådgiver Elisabeth M. Goffeng i Statens arbeidsmiljøinstitutt sier tillitsvalgte er viktige for å utforme forsvarlige arbeidstidsordninger.

ARBEIDSTID: Seniorrådgiver Elisabeth M. Goffeng i Statens arbeidsmiljøinstitutt sier tillitsvalgte er viktige for å utforme forsvarlige arbeidstidsordninger.

Nina Hanssen

Dialog med Europeisk organ

ITF er i disse dager i gang med en studie for å se nærmere på effekter av flyginger på over på 13-timer, mange takeoff og landinger per dag og på muligheten for restitusjon mellom arbeidsdager blant piloter og kabinansatte, forteller hun.

Selv startet hun på sin doktorgrad på arbeidstid etter at hun var pensjonert i SAS og disputerte i 2020 på Zoom. Nå holder hun foredrag om viktigheten av å forsvarlighetsvurdere arbeidstidsordninger – kombinert med jobben som prosjektleder for arbeidsmiljøverktøyet «En bra dag på jobb» i regi av Stami.

Viktig at tillitsvalgte engasjerer seg i arbeidstid

Hun minner om at flere og flere arbeidstakere i Norge ønsker langvakter, og unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven anvendes i utstrakt grad.

– Vi ser lange arbeidsuker, lange arbeidsdager og korte hviletider mellom skift. Forskning viser at dette på kort sikt er en sikkerhetsrisiko, og at det på lengre sikt fører til en økt risiko for hjerte-/karsykdommer, overvekt og diabetes, sier Goffeng.

Hva viser forskning og hvorfor er det relevant nå? Arbeidskraftundersøkelsen som gjennomføres årlig av SSB viser at 32,4 prosent av norske arbeidstakere jobber utenom ordinær arbeidstid.

– Det viser hvor viktig det er at vi har kunnskap om hvilke risiko skiftarbeid gir og hvordan disse kan forebygges. Denne kunnskapen må formidles, sier Goffeng.

Eksempelvis viser studier at arbeidstid på over 54 timer i uka gir 33 prosent økt risiko for hjerneslag. Etter åtte timer på jobb ses en bratt økning i risiko for feil og arbeidsulykker, og etter 12 timer er økningen enda brattere, forteller hun.

Goffeng brenner for å spre forskningsbasert kunnskap om dette. Hun mener både statistikken og forskningen understreker hvor viktig det er at partene i arbeidslivet både kjenner til risikofaktorene ved skift og turnus, og hvordan disse kan forebygges.

Sjekk forsvarligheten

Det er arbeidsgiver som har det juridiske ansvar for at regelverket blir fulgt og at arbeidstiden til arbeidstakerne er forsvarlig. Men Goffengs hovedbudskap er at arbeidsgiver i samarbeid med verneombud, arbeidstakerne og deres tillitsvalgte må gjøre disse vurderinger om arbeidstidsordningene er forsvarlige, selv om de er innenfor tariffavtalen. Da må de se på hva forskningen sier og sjekke minimum fem områder:

• Skiftlengde

• Hvor mange skift på rad

• Tid mellom skift

• Skiftets plassering i døgnet

• Skaper skift/turnusordningen søvn-underskudd

De ser også viktigheten å tilrettelegge for tilstrekkelig med pauser.

Tillitsvalgte i skvis

Goffeng tror noen tillitsvalgte kan havne i en skvis fordi medlemmer ønsker langvaktene, og de tillitsvalgte føler seg presset til å inngå tariffavtaler som tar i bruk unntaksbestemmelser.

Da er det viktig å tenke på at både eksisterende og nye turnusplaner skal evalueres ut fra om de er forsvarlige.

Goffeng minner om at fagbevegelsen 1. mai for over 100 år siden gikk med hovedparolen «8 timers arbeidsdag, 8 timers fritid og 8 timers søvn».

– I dag har vi mange arbeidstakere som går i stikk motsatt retning og krever 12 timers arbeidsdag. Jeg er ikke sikker på om det er de lange arbeidsdagene de ønsker eller om det er de mange fridagene i etterkant som frister.

– Arbeidslivet skal være for alle; de uten familieforpliktelser, de med små barn, de marginalt fungerende og de eldre. Det er viktig å tenke på når det inngås tariffavtaler, sier hun.

Menneskers indre klokke

Goffeng minner om Nobelprisen i 2017, som beskrev mekanismene bak menneskers biologiske klokke. Vi har alle en «hovedklokke»; hypothalamus, som er følsom for dagslys. Det finnes også andre underordnede klokker som blir styrt av hormoner som sirkulerer i kroppen; blant annet melatonin og kortisol.

– På flyreiser gjennom flere tidssoner er den biologiske klokken stilt etter sola der vi starter reisen, og er i utakt med sola der vi lander. Frem til «hovedklokken» er kommet i takt med sollyset og døgnet på det nye stedet, kan det kjennes ubehagelig å måtte være våken fordi vi egentlig er innstilt på nattesøvn, sier hun.

Den «interne klokken» sliter da med å tilpasse seg til det miljøet vi eksponeres for og det er en ekstrembelastning for kroppen. Arbeidstakere som jobber nattevakter eller som har turnusordning som skaper søvnunderskudd kan kjenne på jetlag selv uten flyturen.

Mangel på søvn er farlig

Når den indre biologiske klokken er i utakt så kan dette påvirke både søvn, hormonnivåer, kroppstemperatur og fordøyelse.

– Søvn er nødvendig for at kroppen skal fungere. Søvn øker motstandskraften for infeksjoner og annen sykdom, og den er viktig for hukommelsen og læringsevnen. Mangel på søvn gir den samme sykdomsrisiko som usunn kost og lite fysisk aktivitet, sier hun.

Hun mener det er viktig å spre kunnskap om at en velfungerende døgnrytme er viktig for vår helse.

Forskning viser en sammenheng mellom lange arbeidsøkter/lange arbeidsuker og negative helse- og sikkerhetsutfall. Slike arbeidstidsordninger ses både i helsevesen og i luftfart hvor feilhandlinger ikke bare kan ramme den som gjør feil, men også kan få konsekvenser for pasienter og passasjerer.

Goffeng mener mange av utfordringene i arbeidstid kan løses med bevissthet rundt bedre planlegging. Her mener hun tillitsvalgte bør være mer bevisst og jobbe aktivt og kunnskapsbasert i spørsmål rundt arbeidstid, og bidra til at de lange skiftene og lange arbeidsukene ikke blir regelen slik det er i mange land.

Stami

Det nasjonale kunnskapsorganet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. De skaper ny kunnskap om arbeidsmiljø og helse gjennom relevante forskningsprosjekter. Dessuten gjør de kunnskap om risikofaktorer og forebygging kjent i norsk arbeidsliv.

Her kan du få konkrete råd fra STAMI med hensyn til helse og sikkerhet:

Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet – STAMI

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Stami

Det nasjonale kunnskapsorganet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. De skaper ny kunnskap om arbeidsmiljø og helse gjennom relevante forskningsprosjekter. Dessuten gjør de kunnskap om risikofaktorer og forebygging kjent i norsk arbeidsliv.

Her kan du få konkrete råd fra STAMI med hensyn til helse og sikkerhet:

Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet – STAMI