Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Mens mange lokale NTL-tillitsvalgte sitter i de lokale forhandlingene i 2024-oppgjøret akkurat nå, må forberedelsene til 2025-oppgjøret starte.

NTLs landsstyre vedtok tirsdag sine hovedkrav før lønnsoppgjøret i 2025.

Dette er hovedpunktene:

• Lønnstillegg som gir rom for reallønnsvekst, altså at rammen for oppgjøret er større enn forventet prisvekst.

• At alle sikres lønnsøkning, at likelønnsgapet reduseres og utjevning mellom grupper.

• NTL mener generelle tillegg er best for å sikre alle, og at utjevning og likelønn best sikres med kronetillegg.

• Ledere, og andre ansatte som ikke er en del av kollektive forhandlinger, skal ikke ha større tillegg enn det som avtales i oppgjøret.

• I staten mener NTL de sentrale partene må avtale store generelle tillegg.

• NTL påpeker også at det kan avtales sentrale tillegg for begge avtaleområdene i staten, og at Rikslønnsnemnda har pekt på behov for en samordnet lønnsdannelse i staten.

• For tariffoppgjørene NTL deltar i i Spekter, Abelia, Virke, er kravet at lavlønnstilleggene skal gis på individnivå, og at de tillitsvalgte må få god nok lønnsstatistikk.

Kjenner på press

Det ble debatt i landsstyret til NTL om hvordan den tariffpolitiske uttalelsen skulle omtale at utdanning skal være noe av det som skal gi uttelling i lønn.

To forslag handlet om å ta inn utdanning og realkompetanse. Leder Ingvild Vaggen Malvik i NTL Riksrevisjonen er bekymret for utviklingen.

– Det er en utfordring på arbeidsplasser i staten at vi oppfattes som et forbund som ikke er opptatt av formell utdanning. Over tid vil våre høyt lønte medlemmer, som ønsker å være solidariske, også betale boliglånet sitt. Vi har fått utmeldelser som er økonomisk begrunna, sier hun.

Vaggen Malvik sier det må bli slutt på at omfordelinga som skal løfte de lavest lønte kun skjer mellom egne medlemmer.

– Vi må samle lønnsmassen i staten. Vi har ingen virkemidler om ikke lønnsmassen er samla.

Ingvild Vaggen Malvik, NTL Riksrevisjonen.

Ole Palmstrøm

Leder Marit Martinsen Dahle i NTL UiT Norges arktiske universitet kjenner igjen de samme tendensene.

– De siste ti årene har Unio og Akademikerne økt mer enn LO i staten. Vi må rette mer oppmerksomhet mot arbeidstakere med høyere utdanning, og vi må tørre å si det høyt, sier hun, og påpeker at det allerede er NTLs politikk.

Marit Martinsen Dahle, leder i NTL UiT Norges arktiske universitet.

Marius Fiskum

Leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo mener det ikke er nødvendig å fremheve at utdanning skal gi uttelling i lønn.

– Det presset kommer uansett. Vi må bli flinkere til å profilere at nesten alle våre medlemmer har høyere utdanning. Men den tariffpolitiske uttalelsen er ikke en del av vervestrategien, påpekte hun.

Zubillaga fremmet også et forslag, som ble vedtatt, som peker på at arbeidsoppgaver og ansvar først og fremst skal være utgangspunktet for lønn. Men at ansiennitet, formell utdanning og realkompetanse skal verdsettes.

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo.

Ole Palmstrøm

Spår krevende oppgjør

LO Stat-leder Elisabeth Steen, som for inntil noen måneder siden også var hovedkasserer i NTL, delte også sine tanker i forkant av 2025-oppgjøret.

Hun erkjenner at tariffavtalen til LO Stat og YS Stat er «ganske ribba» etter 2024-oppgjøret, og at avtalen er ganske lik den Akademikerne og Unio har.

– Staten har også vært veldig bestemt på at det bare finnes én lønnsmasse i staten. Ulike profiler og virkningstidspunkt har gjort at lønnsmassen har blitt delt opp i lokale forhandlinger. Men det trenger ikke være slik om man har samme profil og virkningsdato, sa hun.

Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Ole Palmstrøm

Ser mange snubletråder

NTL-nestleder Ellen Dalen påpekte at det er ingen tvil om at flertallet av NTLs medlemmer har høyere utdanning.

– Om høyere og lav utdanning settes opp mot hverandre, har andre aktører alt å tjene på å dytte oss inn i en «lavlønn- og lavutdanningsboks», sier Dalen.

Hun er enig i at å forhandle på en samlet lønnsmasse vil gi bedre uttelling for LO Stat, men minner om at de kan være de eneste som ønsker dette.

– Det er en rekke elementer som er til hinder for oss for å drive utjevning: Potten til de uorganiserte, lønnsmasseberegninga, neste ledernivå, grupper som blir holdt utenom lokale forhandlinger, delegering av lokale forhandlinger eller ikke, individualisering og prosenttillegg, sier Dalen.

Hun ser ingen grunn for NTL til å endre lønnspolitikken sin.

– Det er lite trøst i en høy ramme for oppgjøret om den ikke kommer alle til gode. Det er helt avgjørende å få gjennomslag for hovedkravet om reallønnsvekst, men også generelle tillegg, sier Dalen.

Hun poengterer også at det er må gjøres noe med glidninga i staten. Dette er lønn som blir gitt på ulikt vis utenom tarifforhandlingene. Det kan være ekstra penger i potten fra arbeidsgiver, tillegg med begrunnelse om å rekruttere og beholde nøkkelpersoner og ekstra lønn fra for eksempel øvelser og vakt i Forsvaret.

Summen av dette trekkes alltid ifra ramma for lønnsoppgjøret for alle statsansatte.

– Baksiden av medaljen er at resten av de statsansatte er med på å betale for denne lønnsveksten. Omfanget har blitt så stort at det må tas grep. Og de grepene må tas i de sentrale forhandlingene, sier hun.

Ellen Dalen, 1. nestleder i NTL.

Ole Palmstrøm