Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

0,75 prosent av lønnspotten fra oppgjøret 2024 ble fordelt sentralt på tariffavtalen til LO og YS.

Det innebar grovt sett mellom 3000 og 9700 kroner i økt årslønn. Resten skulle bestemmes lokalt, altså ute i den enkelte virksomhet.

I utgangspunktet ønsker Norsk Tjenestemannslag (NTL) så godt som samme pengesum til alle. Argumentet er at det er kroner man handler mat og annet for, og at prisen er den samme for alle.

Likevel er det store sprik i hvordan dette er blitt løst ute i virksomhetene, også om man bare ser på én sektor, den for universiteter og høgskoler.

Her finner man alt fra et flatt tillegg på 10.000 kroner ved Nord Universitetet i Bodø, til at ansatte har forfattet egne lønnskrav «på gamlemåten» ved NTNU i Trondheim.

Individuelt i Trondheim

Sturla Søpstad er leder av NTL ved NTNU og forklarer resultatet deres slik:

– Vi har nå kjørt en del år med store generelle tillegg og tillegg på gruppenivå. I år var vi nødt til å finne et pustehull for å harmonisere med andre avtaleområder.

Søpstad forteller at av rundt 1400 egne medlemmer, er det cirka 900 som får noe i tillegg til pengene fra det sentrale oppgjøret. Han påpeker at en del ansatte er i tillegg sikret lønnsvekst gjennom blant annet individuelle forhandlinger på særlig grunnlag utenom oppgjøret eller gjennom høyere lønn som nyansatt. Rundt 50 personer ble holdt «utenom» 2024-oppgjøret av slike årsaker.

Søpstad forteller at de har tradisjon for å se på medlemmenes lønnsutvikling over tid. Dette, sammen med 2024-resultatet, kommer til å bli tatt med i beregningen når de skal i gang med oppgjøret for 2025, understreker han.

– Vi kommer til å se på helheten. Jeg tror nok vi går mot større generelle tillegg til høsten.

Ansatte har ventet lenge

Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø sier hovedtillitsvalgt Marit Martinsen Dahle at de har gjort det de kunne for å sikre grupper med lav lønnsutvikling.

– I utgangspunktet ønsket vi individuelle forhandlinger, for det har oppstått så store forskjeller de siste årene. Men det gikk ikke, så da måtte vi disponere midlene så godt vi klarte.

Resultatet ble grovt skissert et kronebeløp på 12.600 kroner til alle som tjener under 700.000 og et tillegg på 1,83 prosent til de som ligger over denne årslønnen. Dessuten er det gitt noe ekstra til enkelte grupper som har falt etter i lønnsutviklingen.

– Resultatet ble mer grovmasket enn det vi egentlig hadde ønsket oss, kommenterer Dahle.

Hun er spesielt oppgitt over konsekvensene av å operere med ulike lønnspotter, fordelt på bakgrunn av to ulike tariffavtaler. Fordi de uorganiserte følger den avtalen med flest medlemmer, er disse avhengige av velvilje fra forhandlerne til Akademikerne/Unio.

Ifølge Dahle har de har endt opp med å gi en lavere sum til de uorganiserte enn til medlemmer. I tillegg har de strøket en del ansatte/ medlemmer fra listene sine, blant annet de som slutter i perioden november i fjor – januar i år. På den måten har de skaffet seg større en større pott til de de ønsker å tilgodese.

Dette siste synes Dahle er temmelig drøyt.

– Det handler om ansatte som har ventet lenge på resultatet av oppgjøret og som ender opp med å ikke få noe.

Kronetillegg ved UiO

Ved Universitetet i Oslo har NTL halt i land et resultat som ikke er så altfor langt unna forbundets offisielle lønnspolitikk. Alle har fått et kronetillegg, men fordelt som tre ulike summer, der de med lønn under 700.000 får 14.050 kroner og de med lønn over 850.000 får 18.500 kroner.

Kronebeløpet kommer på toppen av det sentrale tillegget på 0,75 prosent. Alt i alt får medlemmene prosentvis mer på de lavere lønnsnivåene enn på de høyeste.

På avtalen til de konkurrerende forbundene, Akademikerne og Unio, er alle sikret 2,1 prosent, bare drøyt en av ti får noe utover dette.

Leder av NTL UiO, Natalia Zubillaga, er fornøyd med det har fått til og sier tilbakemeldingene fra medlemmene er gode. Ikke minst stipendiatene og andre midlertidig ansatte har kommet bedre ut på deres avtale enn hos «konkurrentene» Akademikerne og Unio.

– Hos oss får alle midlertidige tillegg på linje med de faste, mens på den andre avtalen er det bare 25 av 495 som får noe utover 2,1 prosent.

– Handlingsrommet er for lite

Ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, endte resultatet et stykke unna det hovedtillitsvalgt Signe Kroken hadde håpet på. Alle på avtalen til LO og YS fikk samme prosentsats, med unntak for de som hadde fått lønnsøkning på andre måter eller som hadde begynt eller sluttet i jobben innenfor visse frister. Samlet for det lokale og det sentrale oppgjøret endte de med en lønnsøkning på 3,1 prosent.

– Det var det vi fikk til, konstaterer Kroken.

Hun påpeker at det lokale oppgjøret kom veldig sent i gang og at de ønsket å bli ferdig så raskt som mulig, og i god tid før de må starte på dette årets oppgjør.

Signe Kroken er svært misfornøyd med at statlig sektor opererer med to ulike tariffavtaler, noe som gir to ulike lønnspotter til lokal fordeling.

– Dette fører til at lønnsforskjellene øker, sier hun.

Akademikerne og Unio har flest ansatte på sin avtale, derved rår de også over pengene som stammer fra de uorganiserte. Dette gir dem et helt annet handlingsrom, understreker Kroken.

– Når Akademikerne og Unio nå bare gir 1 prosent til de uorganiserte, kan de gi desto mer til sine egne. Dette gjør at det blir store sprik mellom avtalene. Det er ille at det skal være slike forskjeller mellom ansatte i staten, spesielt slik verden er nå med mye usikkerhet.

NTL Politihøgskolen ønsker felles krav

– NTL bør kanskje bli flinkere til å samordne de lokale oppgjørene, mener lederen av NTL Politihøgskolen, Åsmund Birkeland.

På et møte for tillitsvalgte i forbundet, kom han nylig med et forslag om å se på muligheten for likelydende krav, men med mulighet for å ta hensyn til lokale skjevheter.

– Når Akademikerne og Unio ivrer for å fordele mest mulig lokalt og skape konkurranse mellom arbeidstakerne, da kan NTL svare med å forhandle kollektivt også lokalt. Men da må alle tillitsvalgte være lojale mot det som er bestemt, understreker Birkeland.

Skulle de ikke få gjennomslag for kravene sine, har ikke de ansatte streikerett i lokale forhandlinger. Han mener det uansett vil være sterk politisk markering hvis forhandlingene ender med brudd mange steder på akkurat samme grunnlag. 

I år formulerte den lokale NTL-foreningen krav på vegne av medlemmene. De hadde alle som mål å korrigere urettferdighet. Det fremste kravet var at det skulle gis lik lønn for likt arbeid, uavhengig av fagforeningsmedlemskap. Videre skulle de som har hatt dårligst lønnsvekst i snitt de siste fem årene, løftes mest, sammen med de som ligger aller lavest i lønn.

– Jeg er stolt av at vi utelukkende har argumentert ut fra objektive kriterier som har vært tydelige for alle, også for ledelsen.

Når det gjelder forslaget om å samordne kravene framover, fikk han mange positive tilbakemeldinger da han presenterte det.

Natalia Zubillaga, leder ved NTL UiO, liker også ideen, men tror det blir vanskelig å få de tillitsvalgte med på å gå samlet inn i de lokale oppgjørene. Grunnen er at alle har skjevheter de ønsker å få rettet opp i. Hun mener det viktigste er at NTLs politikk videreføres, også når de forhandler lokalt. Det betyr for eksempel at lønnstillegg gis som kroner og ikke som prosent.

– Men det er helt klart et problem at med rundt 200 virksomheter i staten, blir det 200 varianter av tariffoppgjøret. Det er kun sentrale tillegg som kan forhindre dette, slår Zubillaga fast.