JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret i staten: Vil strekke seg for å få til felles avtale for alle

Det er et sterkt ønske i NTL om at alle statens ansatte skal være på like tariffavtaler. Men hvor langt er de tillitsvalgte villige til å strekke seg?
Geir Senum i NTL Sentralforvaltningen konstaterer at man har levd med lokale forhandlinger i staten i 20 år, og at han får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at de trenger noe til lokale forhandlinger.

Geir Senum i NTL Sentralforvaltningen konstaterer at man har levd med lokale forhandlinger i staten i 20 år, og at han får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at de trenger noe til lokale forhandlinger.

Ole Palmstrøm

merete.jansen@lomedia.no

Siden oppgjøret i 2022 har staten hatt to ulike tariffområder, ett som er avtalt av LO og YS, et annet som gjelder for Akademikerne og Unio.

Både LO Stat, med NTL som det største forbundet, og staten som arbeidsgiver mener at dette ikke noen levelig løsning.

NTL er spesielt kritisk til at dagens system ikke sikrer at alle ansatte får en forutsigbar lønnsutvikling. De mener at for å nå et slikt mål, trenger man blant annet lønnstabeller med opprykk og sentral fordeling av pengene fra tariffoppgjøret.

Akademikerne og Unio er på sin side sterke tilhengere av at all lønn fordeles lokalt og at lønnsfastsettelsen er individuell.

Aktuelt: NTL-nestleder før lønnsoppgjøret: – Aldri stått i en så krevende situasjon

Hvor mange kameler skal man svelge?

Alle som deltok på NTLs landsstyremøte i februar, skjønner at for å få til en enighet på dette området, må man svelge noen kameler. Men hvor store og hvor mange?

Mens noen av de tillitsvalgte advarte kraftig mot å gi slipp på et eneste prinsipp, var det andre som tok til orde for å være litt mer imøtekommende. At selv om noen krav er ufravikelige, må det også være mulig å finne noen punkter der man kan nærme seg de på andre siden.

– Vi må beholde kollektive elementer som en hovedlønnstabell og at lønnsøkningen gis som like kronetillegg. Men har vi noe å gi? spurte Geir Senum, kasserer i NTL Sentralforvaltningen.

Han pekte på de lokale lønnsforhandlingene som noe som kanskje kan legges i potten for å komme til enighet.

– Vi må trolig gå med på at det settes av midler til lokale forhandlinger. Dette er uansett noe vi har levd med i over 20 år, i mindre eller større grad. Vi får også flere tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at de trenger disse midlene for å jevne ut forskjeller som har oppstått, sa han.

Aktuelt: Dette krever NTL i årets hovedoppgjør

– Vi må kanskje gi mer enn vi ønsker

Torgeir Homme, leder av NTL NAV, trakk også fram viktige prinsipper som generelle tillegg og streikerett.

– Men er det mulig å beholde alt? Flere har beskrevet et utvikling som ikke er akseptabel. Vi må gjøre et forsøk på å få like avtaler, og vi bør gjøre det nå, sa Homme.

Han understreket at dette selvfølgelig ikke betyr at LO Stat skal melde seg på den avtalen Akademikerne og Unio har skrevet under på.

Lederen av NTL NAV skisserte noen punkter som er spesielt viktige for ham: De kollektive elementene, som er felles lønnstabell, og lønnstillegg gitt som kronetillegg.

– Vi skal ikke kaste kortene før vi sitter i forhandlinger. Men kanskje må vi gi mer enn det vi ønsker for å komme i mål. Men det tror jeg de som forhandler, klarer å balansere.

Homme advarte mot en situasjon der LO Stat blir stående alene igjen hvis også YS går over på avtalen til Akademikerne og Unio.

– Hvis vi står igjen som foreningen for de lavtlønte, kan vi ikke sikre store, generelle tillegg til alle.

NTL NAV-leder Torgeir Homme ha ringen planer om å kaste prinsippene over bord for å få fire like tariffavtaler i staten, men er åpen på at man kanskje må gi mer enn man egentlig ønsker for å få til en tariffsamling i staten.

NTL NAV-leder Torgeir Homme ha ringen planer om å kaste prinsippene over bord for å få fire like tariffavtaler i staten, men er åpen på at man kanskje må gi mer enn man egentlig ønsker for å få til en tariffsamling i staten.

Ole Palmstrøm

Villige til å kjempe

Forbundssekretær Lillian Skrede med bakgrunn fra Nav sa som flere andre fra talerstolen:

– Vi kan ikke sette oss i en situasjon der vi må gi avkall på prinsipper og verdier, som for eksempel lønnstabeller som sikrer lønnsutvikling.

Natalia Zubillaga, leder ved NTL Universitetet i Oslo, viste til statuen av Martin Tranmæl på utsiden av lokalene på Sørmarka. Han står med en knyttet neve, høyt hevet.

– Vi har et valg: Skal vi stikke fingeren i jorden og bli mer pragmatiske, eller skal vi knytte nevene og stå for vår politikk og våre prinsipper?

Bjørn Halvorsen, leder av NTL Sentralforvaltningen, en av de to største landsforeningene, har fanget opp blant sine medlemmer at streikeviljen er stor foran årets oppgjør.

– Vi er nødt til å få orden på lønnssystemet! Hvis vi er nødt til å streike for prinsippene våre, så gjør vi det, slo han fast.

Lønnsoppgjøret 2024

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør.

Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

I år er det ekstra viktig for arbeidstakersiden å sikre reallønnsøkning, altså at folk får mer penger å kjøpe for.

På grunn av prisvekst og økte renter, har det vært reallønnsnedgang de siste årene.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Lønnsoppgjøret 2024

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør.

Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

I år er det ekstra viktig for arbeidstakersiden å sikre reallønnsøkning, altså at folk får mer penger å kjøpe for.

På grunn av prisvekst og økte renter, har det vært reallønnsnedgang de siste årene.