Nina Hanssen

nina.hanssen

Et steinkast unna Oslo Street Food i Torggata holder Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til. En organisasjon som Annette Thommessen stiftet for 40 år siden.

Almaas sier det er en del myter om at NOAS jobber for økt innvandring til landet, men avkrefter det.

– Vi er et rettshjelpskontor dedikert for å sikre riktige beslutninger for de for asylsøkere og flyktninger som allerede har kommet til Norge, sier han.

Mens advokatkontorer kan ha et bredt spekter av juridiske tjenester, har NOAS en spesialisert kompetanse og dyptgående kunnskap om internasjonale konvensjoner, nasjonal lovgivning og praksis knyttet til asylsøknader og flyktningstatus.

Folk som søker seg til NOAS har gjerne fått avslag på sine søknader om beskyttelse og trenger bistand.

– Det bor blant annet 78.000 ukrainere i Norge nå. De fleste fikk kollektiv oppholdstillatelse, men nå skal de som ikke fikk det få individuell behandling, og da kommer nok mange hit, sier han.

Almaas synes det er en skandale at Norge kun tar imot 1000 kvoteflyktninger i en verden med så mange kriger og konflikter.

– Norge kaller seg en humanitær stormakt og er fødelandet til Nansen. Hvorfor skal ikke vi ta imot flere som en solidaritetshandling med resten av verden? Spør han.

Almaas har alltid med seg sin egen familiehistorie.

– En onkel av meg måtte flykte til Sverige under krigen da tyskerne var etter han. Han reiste videre til England for militær trening og kom tilbake som soldat med fallskjerm i mai 1945. Tenk om Sverige hadde stanset han på grensen, sier han.

Dette er en del av de som jobber i NOAS: Rama Zaid (f.v.) , Magnus Langdalen, Linda Våge, Mads H. Almaas, Andreas Furuseth, Sveinung Lilan Hartveit, Valentina Soto Aguila og Alina R.Munir.

Nina Hanssen

Gratis for alle

– Det spesielle er at vi tilbyr alle våre tjenester gratis. Vi gir målrettet og effektiv juridisk hjelp til en sårbar gruppe mennesker, sier Almaas.

Han inviterer oss inn i det internasjonale arbeidsmiljø.

– Her sitter det masse kompetanse, og til sammen snakker vi 15 språk her, sier han som selv begynte å jobbe med flyktninger, nødhjelp og humanitært bistand for Norsk Folkehjelp for 30 år siden.

Almaas jobbet 11 år med ofrene på Balkan og har bred erfaring fra alle verdensdeler. Blant annet har han jobbet i Afghanistan, Pakistan, Iran og var Asia-direktør i Flyktninghjelpen, men har også erfaring fra Libanon, Sør-Sudan, Tanzania, Burundi og Kongo.

Almaas har også vært direktør for program og påvirkning i Plan International Norge, men drømte om å komme hjem og få brukt kompetansen sin her.

– Det finnes vel ikke en mer meningsfull jobb enn å være generalsekretær i NOAS, sier han og skryter av sine dyktige kolleger.

Mohammed (34) vokste opp i Palestina: – Det finnes ingen barndom der

Hadde FN-topp på besøk

Hans første oppgave som sjef var å være vert for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Filippo Grandi.

Ifølge FN-toppen er det i dag 120 millioner mennesker drevet på flukt fra krig, vold og forfølgelse verden over. Og dette påvirker direkte arbeidet til NOAS.

– Det var stas at Filippo Grandi kom innom NOAS-kontoret her før møte med statsministeren. Han fikk også møte noen flyktninger, forteller han.

Grandi har i likhet med NOAS-sjefen lang erfaring fra feltet og var tidligere høykommissær for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA).

Haakon Lies ånd

– Vi gjør så godt vi kan med ressursene vi har, sier Almaas, som sier er inspirert av den tidligere Ap-kjempen Haakon Lie.

– Haakon sa han levde lenge fordi han alltid spiste litt blåbær hver dag. Så da får du det, sier Almaas og ler litt.

Han skulle gjerne ønske at tillitsvalgte i LO engasjerte seg mer i NOAS arbeid, og kanskje ble medlem eller ga gaver til NOAS fra sine landsmøter.

Han har vært fagforeningsmedlem i mange år. Og understreker at NOAS ikke er en politisk organisasjon, men har verdier som han støtter.   

– Her handler det om å hegne om fellesskapsløsninger, og å sørge for rettssikkerhet for flyktninger. Tillater vi å ha et annet forhold til rettssikkerhet og standarder for denne gruppa så risikerer vi at også vår egen rettssikkerhet svekkes som borgere i Norge, advarer han.

4000 saker i året

Hvert år får NOAS rundt 4000 henvendelser, og rundt 70 prosent av de som tar kontakt må bli det han kaller «realitetsorientert», nemlig forholde seg til det opprinnelige vedtaket.

Men NOAS har til enhver tid rundt 1000 juridiske saker som de behandler. Noen av disse er komplekse og tidkrevende. Det kan handle om alt fra å fremskaffe dokumenter til at saken blir tatt til Høyesterett, og det kan ta flere år.

Samtidig får NOAS omgjort omtrent 60 prosent av de sakene de engasjerer seg i.

– I Norge liker vi å smykke oss med å si at vi har høy rettssikkerhet, og at alt går riktig for seg. Men det er ikke alltid sånn. Noen må sette livet sitt på vent i mange år, sier han.

Sterke menneskeskjebner

Almaas innrømmer at det er mange sterke historier om menneskeskjebner, og at pengene til NOAS ikke akkurat er i takt med behovene.

– Her er vi helt avhengige av at arbeidsstokken har den kompetansen vi trenger til enhver tid. Det er ikke en byggeplass, men en kunnskapsbedrift, og jeg skulle gjerne hatt flere ansatte for å hjelpe enda flere, sier han.

Almaas forteller om en mann fra Eritrea som har ventet i 20 år på asylmottak for å få saken sin behandlet. Han venter fortsatt, da man ikke kan fastslå hans identitet. Selv om han nå er gift på mottaket, og har to barn der.

– Det er en enorm mental påkjenning for hele familien, forteller Almaas.

Han synes arbeidet er meningsfylt, men skulle gjerne sett at de hadde større forutsigbarhet til driftsstøtten.

– Vi har i dag 15 millioner i inntekter men hadde vi hatt 5 millioner kroner til, ville vi hatt trygg grunn under føttene, sier han.

Han ser med bekymring på utviklingen, der visse grupper av asylsøkere føler mer sårbarhet, inkludert kvinner, enslige mindreårige og LHBT+ mennesker.

Uforutsigbart

Almaas synes det var skuffende at den rødgrønne regjeringen ikke økte bevilgningene til fri rettshjelp. Dette og flere andre ting skal Almaas ta opp med justisminister Mehl og statsråd Tonje Brenna om de får til et møte i høst.

Han er glad for at han har tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og den politisk erfarne Thorbjørn Jagland i NOAS-styret.

– Vi vil ta opp at vi er bekymret over manglende støtte både til fri rettshjelp og arbeidet med flyktninger og asylsøkere som fremmer inkludering, sier han.

Dyrtiden gjør det ekstra vanskelig for dem som har minst, og hvis ikke folk som allerede har kommet hit får brukt sin arbeidskraft eller intellektuelle kapasitet, og da heller ikke får fulgt opp ungene sine på fritidsaktiviteter, så er dette dårlig samfunnsøkonomi, sier han.

Almaas er glad for at flere næringslivsledere støtter deres arbeid.

– Det er mange som ikke har råd til vanlig advokat og er avhengig av å komme til oss. Vi tenker det blir flere framover. Samtidig lever vi litt fra år til år, og vi er nødt til å vinne tilbake det vi har tapt i anbud, sier han.

Tapte anbud

I mange år var folk fra NOAS de første som møter asylsøkere som ankommer landet. Men i høst tapte NOAS et anbud som resulterte i at de mistet 11 medarbeidere. Almaas er stolt over at de i 30 år har jobbet med å bygge et samfunn med likeverd, respekt og rettssikkerhet for asylsøkere.

− Målet mitt er å videreutvikle NOAS sammen med dyktige kolleger og styret, sier Mads Almaas.

En av samfunnsviterne som jobber her er Valentina Soto, som også er organisert i NTL. Hennes foreldre flyktet til Norge fra Chile etter kuppet i 1973.

– Jeg har alltid vært opptatt av hvordan flyktninger blir tatt imot i et nytt samfunn, og at de skal kjenne sine rettigheter. Ettersom min familie også flyktet hit, så vet jeg mye om dette, sier hun.

Soto jobbet mange år i utlendingsforvaltningen, men har også erfaring fra både Midtøsten og Latin Amerika. Hun er født i Norge, men studerte først i Syria. Deretter jobbet hun for Kirkens Nødhjelp i Hebron på Vestbredden.

Hennes ansvarsområder i dag er policy- og utredningsarbeid, og rettshjelp til asylsøkere.

Myter om flyktninger

Hun er lei av myter om flyktninger.

– Det er jo ikke sånn at du flykter for å få et bedre liv, men at du faktisk blir tvunget ut på en dramatisk flukt. Du rives ut av dine røtter og kan ikke besøke venner igjen, gå i bryllup, begravelse til dine nærmeste. Det er beintøft.

– Under kuppet i Chile ble mange opposisjonelle drept og fengslet, og derfor flyktet flere. Mange av oss ble veldig godt tatt imot i Norge. Familien vår følte en sterk solidaritet blant annet fra fagbevegelsen i Norge.

– For meg var det en selvfølge å bli LO-medlem da jeg begynte å jobbe. Jeg ble etter hvert også hovedtillitsvalgt i to år mens jeg jobbet i Utlendingsnemnda (UNE) og satt i styret i fem år.

Hun snakker både spansk og litt arabisk, er i dag saksbehandler og jobber med saker med folk fra Latin-Amerika og Midtøsten.

– Det føles ekstremt meningsfylt å gi gratis rettshjelp og engasjere seg i saker der hvor vi mener at det har blitt gjort feil av forvaltningen, og der vi er uenig i vedtaket. Folk fra Latin-Amerika kommer ofte fra Colombia og Venezuela, sier Valentina Soto.

Lang fartstid

HK-medlem Andreas Furuseth har vært juridisk seniorrådgiver i over 20 år i NOAS.

– Jeg har skrevet mange høringsuttalelser, drevet med informasjon og alt annet arbeid her. Det er en god arbeidsplass, sier han.

Ifølge Furuseth har organisasjonen blitt mer profesjonell både faglig og blitt større siden han starta.

– Da jeg starta var vi bare to saksbehandlere og noen sivilarbeidere så det er flott å jobbe i et stort arbeidsmiljø med så mange kompetente medarbeidere, sier han.

Han mener NOAS er en respektert og anerkjent på område men skulle gjerne sett de hadde mer stabil økonomi.

– Jeg har jo vært her så lenge at jeg ikke tenker så mye på det, men for nyansatte så er det nok litt mer nervepirrende. Jeg håper vi får mer stabil finansiering og er glad vi har en så erfaren leder som Mads Almaas, sier han.

HK-medlem Andreas Furuseth har vært juridisk seniorrådgiver i over 20 år i NOAS.

Nina Hanssen