Bistandspolitikk, valg 2021:
Mens fattige land venter på vaksiner, går debatten i Norge
Regjeringen blir beskyldt for å blokkere forslag om unntak fra patentrettigheter på koronavaksiner i fattige land, men ifølge KrF er Norge på ballen for å få fart på vaksineproduksjon og fordeling av vaksiner.
Folkehjelpa-sjef Henriette Westhrin har bestillingslista klar for neste regjering.
Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
– Vaksineproduksjon og fordeling av vaksiner har gått for tregt i verden. Jeg er glad for å høre at den norske regjeringen nå jobber aktivt for å finne en enighet om midlertidige unntak fra patentrettigheter i WTO, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Det var under et seminar arrangert av Norsk Folkehjelp i samarbeid med LO under Arendalsuka at statssekretær Aksel Jakobsen (KrF) sa klart og tydelig at Norge, jobber aktivt for å finne en løsning i WTO. Han understreket at regjeringen hele tiden har vært opptatt av å finne en løsning på dette.
Må enes om patentrettigheter
Norge leder Trips-rådet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som administrerer avtalen om opphavsrett, patentrett og andre rettigheter.
Etter at pandemien brøt ut, har en rekke utviklingsland bedt om midlertidige unntak fra patentrettigheter, en såkalt waiver, for produksjon av egne covid-vaksiner. Men de har ikke blitt hørt. Regjeringen har flere ganger blitt kritisert av SV for å ha stemt imot forslagene fra utviklingsland. Men beskyldningene stemmer ikke, ifølge statssekretæren.
Kommentar: «Stygg kamp om vaksiner»
– Feil inntrykk
Han understreker at Norge hele tiden har jobbet aktivt med å få til en løsning i WTO på unntak fra patentrettigheter.
– Det er skapt et inntrykk i Norge av at vi har blokkert forslag i WTO, men dette er ikke tilfelle. Vi har hele tiden forsøkt å få til en løsning, sa Jacobsen i debatten.
Statssekretær Aksel Jakobsen (til høyre) bedyrer at Norge jobber aktivt for å få fart på vaksineringen av verdens befolkning.
Nina Hanssen
– Vi synes forslaget til India og Sør-Afrika var svært vidtgående og det er ikke så lett å kunne forutsi utfallet av dette. Vi var redd dette kunne virke mot sin hensikt, fordi vi risikerer redusert forskning på og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr dersom insentivene svekkes, men vi har heller ikke vært fornøyd med det amerikanske Waiver-forslaget. Jeg tenker at løsningen ligger et sted mellom disse forslagene. Forhandlingene pågår nå for fullt og jeg kan love at Norge vil gjøre alt for at vi finner en løsning, sa han.
– Dette er svært gode nyheter for verden, sa Westhrin.
For sammen med Tankesmia Agenda har Norsk Folkehjelp kommet med flere konkrete forslag til politikerne om hvordan de kunne jobbe konkret for å få bukt med den økende forskjellen som pandemien har skapt.
Gode nyheter for verden
– Hvis det er slik som statssekretæren sier, at regjeringen jobber aktivt for å få på plass et patentunntak, så vil dette bety enormt. Da kan vi øke vaksineproduksjon og fordele ut vaksinene til de som trenger det mest, sier hun. Og minner om at bare 2 prosent av Afrikas befolkning har fått vaksiner og enda færre i Latin Amerika.
Norge har gjennom Covax-samarbeidet jobbet hardt for utrulling av mer enn to milliarder vaksinedoser innen utgangen av 2021, hvorav minst 1,3 milliarder vaksinedoser vil gå til de 92 fattigste landene.
– Covax-samarbeidet er bra, men det er for lite vaksiner og det går for sakte, sier hun.
Forskjellene øker
– Under pandemien har vi sett og hørt fra våre lokale partnere at de som er rike har grabbet til seg mer, mens de som har lite fra før har fått mindre å rutte med. I noen land er pandemien ikke bare en helsekrise, men en sosial og demokratisk krise, sier hun.
Fortvilelse
– Våre partnere lokalt forteller om fortvilelse over at folk har mistet inntekten, folk sulter og det er mer press på kvinner, sier hun.
Ifølge generalsekretæren er det også rapporter mer vold i nære relasjoner og barn som mister skolegang samt press på ytringsfrihet og medier.
– Pandemien har blitt en demokratikrise og vi ønsker å samarbeide mer med LO for å sette denne ulikhetskrisen på dagsorden, sier hun. Også Norad-direktøren sier at de vil jobbe med omfordeling i sin bistandspolitikk framover.
– Vi i Norsk Folkehjelp har skyhøye forventninger til et regjeringsskifte, der dette skal løftes opp og der vi har offensive politikere som tør stille tøffe krav og sørge for at vår bistand og vårt arbeid blir fordelt rettferdig. Da må også næringslivet være med, sier hun.
– Rapporten som kom ut i vår viste at land som har gode og robuste helsevesen, utdanningssystemer og et velutviklet velferdssystem er best i stand til å takle krisene. Mens de som ikke har dette, sliter mest. Vi må være med å bygge opp samfunn med små forskjeller, som har en sterk fagbevegelse og sosial dialog, sa Westhrin.
Ifølge en fersk rapport fra FNs arbeidslivsorganisasjon ILO, mangler fortsatt over 4 milliarder mennesker sosialt sikkerhetsnett som tilgang til helsetjeneste, trygd relatert til ledighet, pensjon sykdom og tjenester som vi i Velferds-Norge nærmest tar for gitt.
Trepartsamarbeid i bistand
LOs Julie Lødrup er glad for samarbeidet med Norsk Folkehjelp for å sette dette på dagsorden.
– Gjennom vårt arbeid i ILO og gjennom samarbeid med søsterorganisasjoner verden over, får også vi nedslående rapporter om hvordan pandemien har rammet folk hardt, sa hun.
Og viste til at ILO har estimert at den økonomiske krisen forårsaket av pandemien forventes å bidra til global arbeidsledighet for mer enn 200 millioner mennesker neste år men at det rammer enda flere.
– Mange mister inntekten helt, andre får redusert inntekt og flere går over i uformell sektor der de mister alle sine rettigheter. Vi ser at i land med dårlig utbygd helsevesen så rammes de drastisk og helsearbeidere jobber mye gratis under krisen, sier hun.
Lødrup sier at i flere land så har myndigheter benyttet pandemien til å introdusere mer autoritære sikkerhetslover som rammer våre tillitsvalgte hardt da de ikke vil anerkjenne fagbevegelsen som en kraft for å bidra til løsninger.
– Faglige rettigheter som streikerett og rett til å organisere seg er under sterkt press flere steder, sier hun. Lødrup mener det er viktig å ta i bruk trepartssamarbeidet også som en del av bistandspolitikken.
– Vi har en lang tradisjon med dette her og vet jo hvor viktig det er med en sterk fagbevegelse som kan bistå med jobbskaping, sørge for anstendige arbeidsforhold og engasjere folk på grasrota, sier hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.