FRAMTIDSRETTET: Lisa Kirkengen (t.v.) og Ida-Eline Engh er stolte over å jobbe i Norad som har vedtatt at de skal jobbe systematisk med å redusere klimaavtrykket sitt.
Ole Palmstrøm
Miljøaktivistene Lisa og Ida-Eline kuppet Norad: Nå skal arbeidsgiveren jobbe hardere for klima
I årets lønnsoppgjør har klimaambisjonene fått plass i flere tariffavtaler.
katharina@lomedia.no
merete.jansen@lomedia.no
I sentrum av Oslo er trafikken relativt kaotisk i halv fire-tida en mandag i midten av august. Biler, elsparkesykler og sykler kjemper om veibanen, men Lisa Kirkengen lar seg ikke affisere. Rakrygget rekker hun selvsikkert ut høyrehånda før hun svinger inn i Slottsparken.
– Jeg har en rute til og fra jobb som tar meg gjennom mest mulig park. Med covid-19 og hjemmekontor er de daglige sykkelturene noe av det jeg savner mest, sier seniorrådgiveren i Norad.
Helt siden Kirkengen var 14 år og medlem av Natur og Ungdom, har klimaengasjementet gjennomsyret livet hennes. Hun eier ikke bil, sykler rundt med to barn bakpå og dyrker grønnsaker i hageparsell på Keyserløkka i Oslo. Men på jobb er hun – som de aller fleste av oss – prisgitt de ordningene som fins. Og ikke alle er like klimavennlige.
– Jeg har lenge følt at det har vært utilstrekkelig å bare være aktivist på fritida, men det har ikke alltid vært like lett å påvirke i miljøvennlig retning i jobbsammenheng, sier seniorrådgiveren, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Saken fortsetter under bildet.
IVRIG SYKLIST: I fem år har Lisa Kirkengen pendlet klimavennlig til og fra Norad hvor hun jobber. Nå skal også arbeidsplassen hennes bidra til en mer bærekraftig utvikling.
Ole Palmstrøm
Norad skal få klare klimamål
Nå er noe i ferd med å skje i Norad. Det får du høre mer om senere, men først må vi tilbake til høsten 2019. På det tidspunktet var kollega og seniorrådgiver Ida-Eline Engh like utålmodig som Kirkengen. Hun ville også dra Norad i en mer miljøvennlig retning, men slet med å komme i gang. Klimabrølet 30. august ble en vekker.
– NTL-leder Kjersti Barsok, som eneste fagforeningsleder, holdt et veldig inspirerende innlegg. Da var jeg stolt av å være NTL-er. Det var et vendepunkt for meg, sier Engh.
Full av initiativ fremmet hun en sak i arbeidsmiljøutvalget på jobben hvor hun er NTLs representant. Saken handlet om at Norad burde bli en tydelig klimaaktør. De andre fagforeningene og hovedverneombudet støttet forslaget. Så begynte ballen å rulle. Klimaaktivistene fant sammen og dannet en uformell arbeidsgruppe for et grønnere Norad. I oktober vedtok ledergruppa at Norad skal få klare miljømål og tiltak. Både på eget klimaavtrykk og for miljøpåvirkningen av bistaden direktoratet forvalter.
– At alle fagforeningene hadde gått sammen om initiativet, ga mer pondus i ledergruppa, sier Engh.
Blir mindre flyreiser og mer videomøter
De to Norad-ansatte tar imot NTL-magasinet i et møterom i kjelleren i det gamle Hydrobygget hvor Norad holder til. Miljøaktivistene er glad for at arbeidsgiveren har forpliktet seg til å jobbe mer systematisk med klimakutt. Det gir mer tyngde i møte med kolleger og samarbeidspartnere.
– Før var det lett å føle seg som den kjipe og brysomme med upopulære forslag, som å kutte ned på antall flyreiser, sier Kirkengen.
Norads oppgave er å sikre kvalitet i norsk bistand i utviklingsland. Noe som naturlig nok innebærer en god del langdistanseflyginger, men er alle reisene like nødvendige, lurer Kirkengen på.
– Det har ikke vært en veldig kritisk holdning til reisevirksomheten. Må så mange ansatte dra til det samme møte i Addis i Etiopia? spør hun.
Med covid-19 erfarte arbeidstakerne at det går fint å være til stede digitalt på internasjonale møter, noe mange vegret seg mot før. Kirkengen og kollegene skal ikke slutte å reise, men framover må ansatte ta mer hensyn til klimaet når de planlegger turer.
– I staten er vi gode til å vurdere økonomi, men ikke alltid like gode til å ta hensyn til kostnadene for miljøet. Der må vi bli bedre, sier Kirkengen.
– Folk trenger klimaløsninger
Like før ferien startet Kirkengen i en nyopprettet 50 prosent stilling i prosjektet «Grønnere Norad». Sammen med et par andre kolleger skal hun i månedene framover konkretisere Norads ambisiøse og realistiske mål.
Norad har valgt sertifiseringsordningen ISO 14001 som skal sørge for at miljøkravene blir ivaretatt i alle vesentlige deler av virksomheten som reiser, innkjøp og tilskudd.
– Det er mye engasjement der ute. Folk trenger løsninger. Tida er moden både internt i Norad og internasjonalt, sier Engh.
NTL-leder Kjersti Barsok gleder seg over resultatene i Norad. Hun tror mange arbeidstakere ønsker å bidra lokalt til en grønnere utvikling.
Saken fortsetter under bildet.
GLAD: NTL er fornøyd med miljøprofilen på årets oppgjør. – Nå kan tillitsvalgte bruke tid til å jobbe med klimamål lokalt på arbeidsplassene, sier Kjersti Barsok.
Ole Palmstrøm
– Det er godt å kjenne trøkket fra medlemmenes klimaengasjement når vi jobber med NTLs politikk på dette området. Ansatte er engasjerte og mange vil gjerne gjøre noe konkret, sier Barsok.
NTL-lederen håper tillitsvalgte er åpne for at det er flere måter å oppnå en klimavennlig arbeidsplass på. Målet til Barsok er at ansatte skal bruke de ulike tillitsvalgtsarenaene og muligheten til medbestemmelse for å jobbe mot en mer bærekraftig framtid.
NTL kommer med en oppdatert veileder om lokalt klimaarbeid i løpet av 2020. I høsten tariffoppgjør ble også partene i staten enige «om at dersom Norge skal nå FNs bærekraftsmål, må staten gå foran, og alle statlige virksomheter må bidra.» Resultatet skal til uravstemning, men Barsok håper medlemmene stemmer ja.
Forsker mener LO bør bli mer engasjert i klima
At flere og flere – spesielt unge mennesker – vil jobbe for en grønnere utvikling, er noe sosiolog og forsker Inger Marie Hagen kan bekrefte. Hun er opptatt av fagbevegelses rolle i klimakampen og ser på de unges miljøengasjement som en lissepasning til rørsla. De siste årene har fagbevegelsen opplevd medlemsnedgang.
– Unge mennesker bryr seg om miljøet. Her har LO og de andre hovedsammenslutningene mye å hente ved å engasjere seg mer, sier Hagen.
Sosiologen er en av redaktørene bak boka «Grønne tariffavtaler» som kom ut i juni. Som tittelen indikerer, handler boka om hvordan det bindende samarbeidet mellom partene i arbeidslivet kan bidra til en mer miljøvennlig utvikling.
– Hvis vi skal klare å gjøre noe med det som er vår tids største utfordring, må vi ta i bruk det mest kraftfulle virkemiddelet i arbeidslivet, og det er tariffavtalen, sier Hagen.
Debattinnlegg: Nå krever tillitsvalgte grønn og rettferdig omstilling med kollektiv makt bak krava.
Grønne tiltak i lokale avtaler
Flere hovedavtaler har fått inn bestemmelser om klima og bærekraft. Blant annet står det at «hensynet til miljø og klima skal være en del av trepartssamarbeidet og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling» i hovedavtalen i staten. Men også de regionale og lokale avtalene kan inneholde grønne bestemmelser.
Her er noen forslag til klimavennlige goder i tariffavtalene*:
• Utvidede velferdspermisjoner og mer fritid
• Hjemmekontor
• Kutte ut gratis parkeringsplasser
• Subsidiere månedskort
• Innkjøp av bedrifts-elbil
• Tilskudd til kjøp av sykkel og elsykkel
• Fasilitere sykkelparkering og gratis sykkelservice
• Garderobe og dusjfasiliteter
• Samkjøringsprogram
• Ladestasjoner
• Økokuponger som gir ansatte mulighet til å kjøpe klimavennlige produkter
• Krav om høyere reise- / kilometergodtgjørelse for elbil og sykkel/elsykkel enn vanlig bil
Noen arbeidsplasser har allerede avtaler som fremmer et grønnere klima. Ansatte hos boligbyggeren Obos får 750 kroner i måneden dersom de går eller sykler til jobb. I Nederland har serviceselskapet Sodexo fått inn i avtalen at arbeidsgiver godtgjør pendling med tog fullt ut. Om du kjører bil, får du bare godtgjørelse etter 10 kilometer.
Forsker: Månedskort og vedlikehold av sykkelen din kan bli gratis i en grønn tariffavtale.
Å kutte gratis parkering monner mest
Men det tiltaket som har desidert størst miljøeffekt, er å kutte ut eller behovsprøve gratis parkeringsplasser for ansatte. Da begynner arbeidstakere å reise kollektivt, sykle eller gå til jobben. I tillegg sparer virksomheten penger, og noen steder – som i bykjerner – er innsparingen stor.
Saken fortsetter under bildet.
EN START: Christina Benjaminsen vil dra arbeidsgiver i en grønnere retning: – Alle gode løsninger startet i det små, sier hun.
Ole Martin Wold
Da forskningsinstituttet Sintef i Trondheim innførte betaling for parkering, ble pengene øremerket miljøtiltak. Ansatte fikk dusjfasiliteter og innendørs sykkelparkering ved de største avdelingene til Sintef. I tillegg tilbys ansatte en årlig, gratis sykkelsjekk. Det nyter helårssyklisten Christina Benjaminsen godt av, men kommunikasjonsrådgiveren er likevel ikke helt fornøyd. Hun mener Sintef burde etablere en tilskuddsordning hvor ansatte kan søke om støtte til kjøp av elsykkel.
– Jeg har mast en del, uten å få napp. Nå håper jeg dette kan bli aktuelt, særlig fordi vi har fått beskjed om å unngå å reise kollektivt, sier Benjaminsen.
Selv sykler hun til og fra jobb, opp og ned bakker, på egen elsykkel.
– Etter at jeg kjøpte elsykkel, er terskelen blitt mye lavere for å sykle – også om vinteren. Jeg slipper å bli svett og kald, sier Benjaminsen som er tillitsvalgt for ti av rundt 60 ansatte i konsernstaben ved Sintef.
Les mer om hvorfor Christina Benjaminsen ble klimaaktivist.
Professor: Ansatte må delta i klimaarbeidet
Selv om flere forbund – som Handel og Kontor, Fagforbundet og NTL – har programforpliktet seg til å jobbe for en grønnere framtid, viste en undersøkelse utført av LO i 2019 at bare en av fire tillitsvalgte har jobbet med miljø- og klimaspørsmål de to siste årene.
Ifølge David Jordhus-Lier, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, vil tillitsvalgte gjerne bidra, men de ser ikke på vervet som et naturlig sted for å utøve sitt klimaengasjement. Jordhus-Lier som har forsket på oljebransjen, mener ansatte er et ubrukt potensial i klimakampen.
Saken fortsetter under bildet.
FORVENTNINGSFULL: – Når LO greier å samle trådene, kan de være tunga på vektskåla som klarer å endre samfunnsutviklingen i en mer miljøvennlig retning, sier David Jordhus-Lier.
Martin Guttormsen Slørdal
– Jo mer tillitsvalgte er med på å forme kravene på arbeidsplassen, jo mer konkrete blir de, sier han på telefon fra hjemmekontor i Aurskog-Høland.
Det mest effektive virkemiddelet for en grønnere utvikling, er om klimakravene kommer inn i tariffavtalene, påpeker professoren. Han mener avtalene kunne inneholdt miljøkrav knyttet til pendling, produksjon, avfallshåndtering og innkjøp.
– Ofte kan klimatiltak på arbeidsplassen føre til interessemotsetninger mellom ulike arbeidstakere og mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det vil skape en annen dynamikk om kravene tas inn i konflikthåndteringsmekanismene vi har i arbeidslivet, sier Jordhus-Lier.
Koronakrisa har hatt en positiv virkning på klimaet. Ansatte sluttet så å si å reise, og hjemmekontor og digitale møter ble innført over natta.
– Spørsmålet blir dermed om noen av disse tiltakene kan videreføres som klimatiltak. Da må fagforeningene komme på banen. Koronatiltakene ble hastegjennomført av arbeidsgiver med lite eller ingen medvirkning fra de fagorganiserte. Grønne klimatiltak på arbeidsplassen krever en annen legitimitet, sier han.
Professoren etterlyser initiativ fra ansatte.
– Tillitsvalgte må ikke bare vente på arbeidsgiver. Det er viktig at tiltakene er godt forankret hos de ansatte.
Kjemper aktivt: Fagforbundet Tromsø oppfordrer til generalstreik for klimaet.
Lokallag i NTL vil fly mindre
Ved Universitetet i Bergen (UiB) tror et par av NTLs medlemmer at flere av vanene og rutinene som har oppstått i forbindelse med pandemien, kommer til å videreføres også uten at det legges nevneverdig press på ansatte og ledelse. Helge Bjørlo og Ida Fauskanger jobber begge ved studieavdelingen. De påpeker at de fleste nå føler seg langt mer komfortable med å delta på digitale møter.
Saken fortsetter under bildet.
KORONAHJELP: Helge Bjørlo og Ida Fauskanger ved Universitetet i Bergen tror de endrede vanene som følge av koronapandemien vil vare også når den er over. Selv har NTL UiB sluttet å reise til utlandet i egen regi.
Eivind Senneset
– Man ble på en måte tvunget til å ta i bruk teknologien, men etter hvert har man blitt god, sier Fauskanger.
Bjørlo føyer til at selv en del store, store statlige virksomheter ikke hadde begynt å strømme møtene sine ved starten av året.
– De kalte inn deltakere fra flere kanter av landet til Oslo, slik de alltid hadde gjort. Men så måtte de bare omstille seg.
Dette er helt i tråd med vedtakene NTL UiB gjorde på årsmøtet sitt ett år før pandemien brøt ut. De ba da ledelsen om å se på hele reisevirksomheten ved universitetet og lage tydelige mål for å redusere blant annet flyreiser, både innenlands og utenlands. Foreningen fulgte opp med å kreve det samme av sine egne tillitsvalgte og medlemmer. Styreseminarer og medlemsturer til utlandet er noe av det som nå ikke lenger kommer til å bli arrangert. Feie for egen dør, kaller de det.
Etter hvert håper Bjørlo og Fauskanger at også NTL på nasjonalt nivå kommer til å få et tydeligere grønt preg.
– Man vil jo gjerne verve nye medlemmer, og skal man nå spesielt unge folk, kan man vinne mye på å profilere fagforeningen som grønn.
*Kilde: «Grønne tariffavtaler»
Bærekraft i hovedavtalene
Spekter og LO Stat
• «Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bærekraftig utvikling av virksomheten, et godt fungerende arbeidsmiljø og resultatoppnåelse til beste for så vel virksomhet som ansatte.»
• I forhandlingene i år ble LO Stat enige med Spekter om at det er viktig og relevant å diskutere bærekraft og miljø i et overordnet perspektiv, i tråd med FNs bærekraftmål.
Staten
• «De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder også spørsmål knyttet til miljø og klima.»
• «Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling».
• «virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), herunder hensynet til miljø og klima».
• I årets tariffoppgjør: «Partene i staten er enige om at dersom Norge skal nå FNs bærekraftsmål, må staten gå foran, og alle statlige virksomheter må bidra.» Resultatet skal til uravstemning.
Kilder: Hovedavtale mellom spekter og LO stat og Hovedavtalen i staten, Riksmeklerens møteprotollen
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
