Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

I staten har arbeidsgiver mulighet til å gi lønnstillegg utover de sentrale tilleggene og de ordinære lokale forhandlingene i lønnsoppgjørene.

Dette er tillegg som kan begrunnes med at den ansatte har fått vesentlige endringer i stillingen, at hen har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats eller for å rekruttere eller beholde arbeidstakere.

En annen kategori er å endre lønna inntil 12 måneder etter at en ansatt har begynt i stillingen sin.

I Skatteetaten brukes disse mulighetene mye. Det mener NTL Skatt og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er problematisk – fordi det ikke skjer gjennom reelle forhandlinger. Arbeidsgiver har siste ord.

I 2023 brukte Skatteetaten over 55 millioner kroner på slike tillegg. Det er mer enn dobbelt så mye som den potten for de ordinære lokale forhandlingene for LO- og YS-medlemmene og de uorganiserte.

– Ikke reelle forhandlinger

I Skatteetaten i Oslo jobber Rune Aasen og Alf Helge Hartveit Skistad, der de også har ulike tillitsvalgtroller.

Aasen deltar i forhandlinger som dreier seg om å «beholde og rekruttere» nøkkelpersonell. Han mener det egentlig ikke kan kalles forhandlinger.

– Det er arbeidsgiverstyrt. Når siste tilbud fra arbeidsgiver er det som blir stående, har de bukta og begge endene, sier han.

Fagforeningene kan foreslå hvilke ansatte som bør få slike tillegg. Men det er vanskelig å nå fram, forteller Aasen.

– Vi utveksler krav, men det er ikke reelle forhandlinger. Selv om vi har samme argumentasjon, er det veldig skjevt fordelt på hvem som får, mellom kandidater arbeidsgiver og fagforeningene foreslår, sier han.

Slike tillegg skal gis til personer som er «virksomhetskritiske». De to mener det begrepet uthules, samtidig som det er forskjell på hvilke avdelinger som kan oppnå denne statusen.

– Hos oss på Innkreving blir det færre og færre ansatte, og vi som jobber her, må dekke en rekke oppgaver for at det skal gå rundt. Det fører jo til at vi ikke kan dypdykke på noe felt, og dermed ikke blir så «virksomhetskritiske», poengterer Hartveit Skistad.

Kritisk tillitsvalgt

– Min påstand er at lønnssystemet er i ferd med å smuldre opp, sier leder Erik B. Dibba i NTL Skatt og DFØ.

– Dette er trynefaktor satt i system, siden det setter oss tillitsvalgte på sidelinja uten reelle tvistemuligheter og heller ikke med rett til innsyn i en del tilfeller.

Erik B. Dibba, leder i NTL Skatt og DFØ mener bruken av særlige lønnstillegg er trynefaktor satt i system.

Eirik Dahl Viggen

Av de 7064 ansatte i Skatteetaten i 2023, fikk rundt 1200 slike særlige tillegg på til sammen 55 millioner kroner.

Tallene gjelder uavhengig av hvor de er organisert.

• I 2022 fikk 870 ansatte disse tilleggene, som utgjorde litt over 41 millioner kroner.

• I 2021 fikk 860 ansatte slike tillegg, som utgjorde nesten 34 millioner kroner.

Det er enkeltansatte som har fått opp mot 150.000 kroner i tillegg.

– Bruken har gått voldsomt opp, konstaterer Dibba.

Han mener det er grunn til å spørre seg om etaten lyser ut stillinger på riktig lønnsnivå, når lønna så ofte justeres kraftig opp innen et år.

Han påpeker at disse tilleggene har en tendens til å gå til enkelte grupper.

– De som kommer dårligst ut av dette, er de ansatte med høy realkompetanse og som har vist seg lojale til etaten, sier han.

Uthuler forhandlinger

Dibba mener de ordinære, lokale forhandlingene blir uthulet av de store pengene arbeidsgiver kommer med til de særlige tilleggene.

– Først sitter vi og forhandler om den potten, og så får arbeidsgiver det som de vil med de andre tilleggene. Det skaper mye støy, og vi bruker mye tid og ressurser, sier han.

Dibba har heller ingen tro på at det er nødvendig å bruke slike tillegg for å beholde kompetansen i etaten.

– Jeg tror ikke det er 20-30.000 kroner i lønn som avgjør om du går fra offentlig til privat sektor. Vi er i ferd med å skape en budkrig der vi kunstig drar opp prisene i offentlig sektor, sier han.

Skatte­etaten brukte rundt 55 millioner kroner på lønnstillegg på rundt 1200 ansatte i 2023 utenom de ordinære lokale forhandlingene. Det er dobbelt så mye som potten i de lokale forhandlingene for LO- og YS-medlemmene og de uorganiserte.

Ole Palmstrøm

Etterlyser kontroll

De to lokalt tillitsvalgte i Skatteetaten mener at mulighetene for å gi slike tillegg, er riktige å ha, men at de brukes for mye og at det ikke blir kontrollert godt nok.

– Det skaper en følelse av urettferdighet og misnøye. «Alle» får med seg hvem som får og ikke, sier Aasen.

Når det brukes så mye penger på forhandlingene, påvirker det også neste års lønnsoppgjør. De går inn i «glidninga» i påfølgende oppgjør, som penger som allerede er «brukt opp».

Dermed blir det mindre penger å forhandle om året etter. Aasen påpeker også at det øker forskjellene innad i Skatteetaten, siden noen divisjoner bruker slike tillegg mer enn andre. Dermed får de større lønnsmasse, og større pott i neste års lokale forhandlinger.

Samtidig kan disse tilleggene underminere det man har avtalt i de ordinære, lokale forhandlingene.

– Det er ofte menn som har fått mest av disse tilleggene. Om vi får til en prioritering av kvinner i de vanlige lokale forhandlingene, kan det ødelegges helt av de andre tilleggene som går til menn, sier Aasen.

Skatteetaten svarer

HR-direktør Ragndi Robøle i Skatteetaten sier de bruker lønn som ett av de personalpolitiske virkemidlene, og at hovedtariffavtalen har hjemler for at de kan rekruttere og beholde viktig kompetanse.

– Det er enighet mellom partene i Skatteetaten om at vi ikke bare skal være reaktive, men være proaktive når det gjelder å beholde særlig kvalifisert arbeidskraft, skriver hun i en e-post.

De vil redusere sannsynligheten for at folk med viktig kompetanse slutter, og hun peker på at rekruttering og opplæring også er kostbart for etaten.

– Arbeidsmarkedet har vært og er godt, med stor konkurranse om de gode hodene, noe som gjør at mange av våre ansatte er attraktive for andre arbeidsgivere og følgelig konkurranseutsatt, sier hun.

De merker det er spesielt stor konkurranse om folk med kompetanse innen IT, juss og analyse.

– Bruken av hjemmelen har derfor økt noe de siste årene for å sikre at Skatteetaten beholder viktig kompetanse og erfaring. Når det er sagt, så er det viktig at vi har fokus på omfanget av bruk av bestemmelsen, sier Robøle.

Om tillegg gitt innen et år etter at nyansatte har startet, peker hun på at det har vært mange nyrekrutteringer i etaten, og dermed mange som har fått justert lønna de siste årene. Robøle legger til at partene er opptatt av å bruke bestemmelsen for å sikre riktig lønnsinnplassering.