Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen er en av tre forfattere bak boka Faktaundersøkelse.

Han mener det ikke er noe galt med metodikken, men at dårlig gjennomføring og feil bruk selvsagt kan skape dårlige prosesser og resultater.

– Fra forskning på rettferdighet vet vi også at gode prosesser øker sjansen for at man slår seg til ro, selv om man ikke får medhold. Men dersom man ikke får medhold, har man også lett for å påstå at prosessen var urettferdig, sier han.

Saksbehandling

– Faktaundersøkelse er å leve opp til gode saksbehandlingsprinsipper, og å følge kravene i arbeidsmiljøloven og forskrift om internkontroll om arbeidsgivers undersøkelsesplikt, samt rammeavtalen for håndtering av trakassering i arbeidslivet, sier han.

Denne avtalen ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i 2007 og beskriver hovedprinsippene for faktaundersøkelser i klager og varslingsaker.

Einarsen sier at alle metoder må tilpasses og benyttes i situasjonene de er ment å bli brukt i.

– Jeg har sett situasjoner der man har brukt faktaundersøkelser der man ikke skulle gjort det. Men det har ikke noe med metoden å gjøre, sier han, og legger til at det samme i stor grad mer tradisjonelle arbeidsmiljøkartlegginger og metoder som LØFT og megling.

Faktaundersøkelser skal ikke brukes i utviklende eller forbyggende arbeid med arbeidsmiljø, men som gjenoppretting i enkeltsaker der det foreligger klager eller varsel på kritikkverdige arbeidsmiljøforhold.

– Det er ikke slik at faktaundersøkelse bare skal brukes i saker om mobbing og trakassering. Den kan brukes i alle situasjoner der noen mener arbeidsmiljøloven er brutt, der noen klager på andre og den andre ikke umiddelbart sier seg enig i det, eller der det på annen måte settes fram varsel om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet, sier Einarsen.

Ordvalg

Han poengterer at tillitsvalgte har en viktig jobb med å forberede medlemmer på hva en klage eller et varsel kan utløse av oppfølging og metoder fra arbeidsgiver sin side og i hvilken grad man har en klage som vil kunne få støtte.

– Om du klager på arbeidsmiljøet ditt, og spesifikke personer, så må du forvente at du får en faktaundersøkelse. Den som klages eller varsles på har også klare rettigheter i denne situasjonen. Her er det veldig viktig at tillitsvalgte gjør medlemmene bevisste på hvilke ord de velger når de tar opp forhold i arbeidsmiljøet. Om man bruker sterkere ord om situasjonen enn hva en innerst inne mener eller kan dokumentere, kan det selvsagt bli ubehagelig med en faktaundersøkelse og man kan bli møtt med feil metode fra starten av, sier han.

Faktaundersøkelser kan imidlertid være små eller veldig omfattende, og om det brukes eksterne konsulenter kan det selvsagt koste mye. Prinsippene om saksgang, undersøkelse, habilitet, dokumentasjon og kontradiksjon skal imidlertid alle ledere bruke i det daglige.

– Men det er også dyrt å ikke håndtere slike saker og det er også ubehagelig å leve i et arbeidsmiljø med konflikter og problemer som ikke undersøkes og følges opp, sier han.

Habilitet

Einarsen sier at det ikke er noe prinsipielt i veien for at virksomhetens HR-avdeling kan utføre faktaundersøkelsen, men at det viktige er om de som utfører undersøkelsen objektive og innehar kompetanse.

– Dette er noe fagforeningene må overvåke. Om de mener de som skal utføre undersøkelsen ikke er habile eller kompetente, må de komme med innsigelser, sier han.

At det er arbeidsgiver som «eier» undersøkelsen, ser han på som en selvfølge ettersom denne har ansvar for arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøarbeidet.

– Hva sier du til den kritikken som går på at det er en inkvisitorisk prosess, og at arbeidsgiver styrer den helt?

– Det er en kjensgjerning at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å undersøke og rette opp et dårlig arbeidsmiljø, noe som har sine fordeler og ulemper. Det betyr at det ikke finnes uavhengige faktaundersøkelser, i betydningen av at det ikke utføres av instanser uten tilknytning til arbeidsgiver, sier han.

Einarsen mener det kun er Arbeidstilsynet som kan være helt uavhengige, og han hadde gjerne sett at de kunne involveres mer i enkeltsaker enten ved å foreta faktaundersøkelser eller ved å vurdere kvaliteten på gjennomførte undersøkelser.

– Men igjen, det er viktig for meg å si at det ikke er faktaundersøkelsen som er problemet, men måten den eventuelt er utført på. Det er heller ikke hyggelig å mene at man har rett for så å oppleve at man ikke gis medhold. Men, skal vi ha rett til å klage og varsle på arbeidsmiljøet, må vi også tole å få vite at vi har feil, sier han.

Prosess videre

At de tillitsvalgte mener arbeidsmiljøproblemet stopper opp etter en faktaundersøkelse, mener Einarsen skyldes måten problemene blir tatt opp på.

– Det er to måter å gjøre dette på. Om du klager eller varsler, må du akseptere at noen tar stilling til dine påstander og at den som klages eller varsles på har en mulighet til å bli frikjent. Om en klage ikke får medhold følger det av dette at det heller ikke kommer tiltak. Om du vil oppnå noe mer utviklende, må du presentere saken din som ønsker og forslag mer enn klager og varsel, og satse på at arbeidsgiver er villig til og ønsker å få til forbedringer. Det starter med hvordan du tar det opp, sier han.

– Så det er den ansattes ansvar?

– Alle parter har et ansvar. Om du påstår at det er et brudd på arbeidsmiljøloven, må du regne med at dette blir undersøkt og tatt stilling til. Da kan du risikere at de som kommer inn er uenige med deg, sier han.

At noen blir syke etter en slik prosess, ser Einarsen sjelden.

– Tvert imot har vi erfaring med det motsatte. Vi må hele tiden huske på hva som er alternativet. Vi har mye forskning som viser at det å ikke gjøre noe i slike tilfeller i alle fall gjør folk syke.

Populært

Einarsen avviser at det trengs noen offisielle retningslinjer for faktaundersøkelser.

– Metoden følger den rammeavtalen som partene inngikk i 2007 og de retningslinjene som ble utviklet av en kommité med deltakelse fra partene i arbeidslivet inkludert LO, YS, NHO og KS samt representanter for Arbeidstilsynet. Metoden var på høring og fikk utelukkende positive tilbakemelding fra arbeidstakerorgansisasjonene da den var på høring I 2007. Men, det trengs kompetanse hos de som utfører dem og dem som eventuelt bestiller dem.

– Og du og dine medforfattere holder mange kurs i faktaundersøkelser?

– De er veldig, veldig populære, men vi har litt begrensa kapasitet på det. Når en metode begynner å bli anerkjent, vil noen bruke den uten å helt vite hva de gjør. Jeg er ikke i tvil om at det kan være grunn til å reise kritikk mot enkelte faktaundersøkelser. Men man må skille mellom en dårlig utført faktaundersøkelse eller en undersøkelse i feil situasjon til forskjell fra metodikken i seg selv. Den er kommet for å bli, sier Einarsen.