Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Mange har blitt permitterte som følge av nedstengningen under pandemien. Noen har mistet jobben sin. Flere bransjer har vært i knestående og virksomheter har opphørt.

Samtidig har behovet for informasjon økt og nye arbeidsoppgaver har blitt til. Men når samfunnet nå åpner igjen, er det noen som må se seg om etter noe annet å gjøre.

Kritiserer staten

For samtidig som at mange får begynne å jobbe igjen, er de ansatte på Nasjonalt kontrollsenter for innreisende blitt permitterte.

Én av dem er Morten Didriksen. Han har jobbet på innreisesenteret i Moss siden mars 2021. Denne uforutsigbarheten er ikke ny for ham.

– Jeg reagerte med en gang. Midlertidigheten gjør det så usikkert, i tillegg til den dårlige betalingen. Jeg synes det er merkelig at staten har gått god for det, spesielt med en regjering som sier de vil gå vekk fra innleie og midlertidighet.

I nesten ett år har han ringt innreisende for å informere om hvilke regler som gjelder dem. Regler som stadig har endret seg, og som det har krevd tid å sette seg inn i.

– Det er høyt tempo, og jeg har gjort kjappe vurderinger. Noen ganger har jeg måttet ta skikkelig kjipe avgjørelser om å sende folk på karantenehotell. Jeg føler jeg har hjulpet en del mennesker i villrede og da føles det verdt det. Men det har begynt å skrante, sier han.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Fra toppjobb til luselønn

Da pandemien traff Norge, ble Morten Didriksen rammet av slag. Fra å ha et langt og rikt arbeidsliv og årslønn på mer enn 800 000 kroner måtte han søke om arbeidsavklaringspenger (AAP). Det ble en betydelig lavere inntekt for en som har vært både prosjektleder i Skattedirektoratet, eiendomsmegler og sjef for kulturhuset i Moss kommune.

Etter et år med opptrening hadde 62-åringen lært å snakke igjen. Han kunne begynne å jobbe. Og callsenteret Maskineriet AS trengte folk til å bemanne oppdrag fra staten.

– Jeg har bare hatt kontrakter for to måneder av gangen og en lønn på 165 kroner i timen. Jeg fikk nesten like mye da jeg gikk på AAP, sier Didriksen oppgitt og legger til:

– Hadde det vært midlertidighet med god lønn, hadde det vært mye greiere.

En timelønn på 165 kroner tilsvarer 321.750 kroner i året. I Norge regnes man som lavlønnet dersom man tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I 2021 var dét 430.185 kroner.

Styreleder Sverre Torjuul i Maskineriet bekrefter opplysningene, men påpeker at de ved nyttår økte lønnen til 175 kroner i timen.

– Vi kunne valgt å følge Handel og kontor sin tariff, men ønsket å øke lønnen, fordi de ansatte har vært fleksible og løsningsorienterte. De ansatte er på midlertidige kontrakter på grunn av prosjektets art, men med samme krav til overtid og tillegg, sier han.

Den nye timelønnen tilsvarer en månedslønn på omtrent 28.437 kroner bruttolønn. Til sammenligning tjener renholdere, frisører, skoleassistenter og bilvaskere i gjennomsnitt mer enn 32.000 kroner i måneden.

Telefonkø hos Nav: Nå får Nav beskjed om at telefoner må besvares: – Funnene er langt fra pene

Kraftig vekst under pandemien

Torjuul er fornøyd med veksten virksomheten har hatt under pandemien. Der har bemanningen økt med 250 ansatte siden sommeren 2020.

– Dette er en solskinnshistorie. Staten skaper varige arbeidsplasser ved å sette ut oppdraget til en privat aktør.

På oppdrag fra staten har de hatt koronatelefonen for Oslo kommune, første linje support for innreiseregistret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonalt kontrollsenter for innreisende.

Sistnevnte prosjekt er enda en gang nå avsluttet. Og denne gangen kanskje for godt.

– Vi må jo nesten håpe at dette er arbeidsoppgaver som ikke trengs lenger. Så må vi finne andre oppgaver til de som har jobbet på dette prosjektet, sier Torjuul.

Oppdraget har vært satt ut på vegne av Helfo siden mars 2020. Nå er det usikkert om ny kontrakt vil bli signert.

Kommentar: «En viktig delseier er vunnet, men kampen mot løsarbeider-samfunnet er så langt fra over»

Vil endre reglene

Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan ikke kommentere slike saker konkret. Men på et generelt grunnlag forutsetter de at reglene for innkjøp følges av det offentlige.

– Dersom en anskaffelse innebærer innleie fra bemanningsforetak, må også innleiereglene følges. Det betyr at vilkårene for innleie må være oppfylt hos innkjøper og at kravene til likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår etterleves hos leverandøren. Lønns- og arbeidsvilkår for de innleide skal være de samme som om de var ansatt direkte i virksomheten, sier statssekretær Maria S. Walberg.

Hun legger til at regjeringen har foreslått endringer for inn- og utleie fra bemanningsforetak.

– Regjeringen har også tatt initiativ for å utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Det offentlige må gå foran som gode eksempler, og bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav og sikre seriøsitet.

Endringsforslagene gjelder blant annet økt bruk av heltidsstillinger og færre som jobber ufrivillig deltid. De vil også gjøre kraftige innstramminger i mulighetene for innleie fra bemanningsforetak.

For hele landet foreslår regjeringen å oppheve adgangen til å leie inn arbeidskraft ved midlertidig arbeid. Innleide skal også gis flere rettigheter, som for eksempel utvidet rett til å bli fast ansatt etter en viss tid som innleid.

– Det er et lite paradoks med tanke at regjeringen har fokus på å få ungdom ut i arbeid. 38 personer har fått fast jobb hos Maskineriet etter å ha jobbet på offentlige oppdrag, og vi jobber for å skape enda flere gode, trygge og varige arbeidsplasser, sier Sverre Torjuul.

Nav: Det har aldri vært flere jobber å velge mellom enn nå

Usikker framtid

I anbudskonkurransen har Helfo lagt vekt på at tilbyderne må ha en plan for å unngå masseoppsigelser ved opphør av oppdraget.

Tre ganger har Maskineriet vunnet anbudskonkurransen for oppdraget. Den nye kontrakten skulle løpe ut mai. Nå kan det være slutt fra 14. februar.

Helfo har valgt å vente med å signere den nye kontrakten. Årsaken er at det ikke lenger ser ut til å være behov for et slikt innreisesenter.

– Vi skal nå se på hva som skjer med de 13 ansatte ved innreisesenteret. Noen av dem var allerede ansatt på andre prosjekter og lånt ut til dette, men vi jobber med å få overført alle til andre prosjekter, sier Torjuul.

Han påpeker at de har erfaring med dette fra tidligere. I oktober 2021 ble prosjektet stanset på grunn av gjenåpning. 47 ansatte mistet da jobben de hadde vært satt til. 38 av disse fikk jobb i andre prosjekter i Maskineriet for private aktører. Ni valgte selv å ikke fortsette sine kontrakter.

Torjuul forteller at de har fått skryt fra blant annet Helsedirektoratet for å ha vært viktige i arbeidet med å få kontroll på smitten i Norge. Det er han veldig stolt av.

– Det å ta på seg et slikt ansvar krever mye av oss som arbeidsgiver. Vi skal levere kvalitet til oppdragsgivere og være en trygg og sikker arbeidsplass for våre ansatte. Alle, både skattebetalere og stortingspolitikere, skal være sikre på at den jobben vi utfører, gjøres på en profesjonell måte uten noen form for sosial dumping, sier han.

Morten Didriksen vil nok ikke takke ja til noen ny jobb hos Maskineriet. Han søker seg nå til andre steder og drømmer om å få en jobb i staten som han kan ha fram til han går av med pensjon.