Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Drama i staten med streiker og tvungen og frivillig lønnsnemnd, skal få sin avslutning i november.

Streiken til henholdsvis Unio og Akademikerne skal avgjøres med tvungen lønnsnemnd, mens LO Stats uenighet med staten går til frivillig nemnd. Avgjørelsene faller noen dager etter 15. november.

– Stort ansvar

Leder Liv Synnøve Taraldsrud i Rikslønnsnemnda leder nemndene for alle de tre sakene. Forberedelsene er i gang, og målet er å ha et best mulig grunnlag for å bestemme tariffavtalene for rundt 170.000 arbeidstakere.

Hun understreker at de tar oppgaven på største alvor.

– Jeg og de nøytrale medlemmene i nemnda føler på et veldig ansvar i denne sammenhengen, sier hun.

Rikslønnsnemnda består av Taraldsrud som leder, de to nøytrale medlemmene Erling Barth og Bjørnar Borvik, pluss faste representanter fra partene i arbeidslivet, som ikke har stemmerett.

I saker om staten er det LO Stat-leder Egil André Aas og personaldirektør Gisle Norheim i staten som er representanter.

I tillegg oppnevner de partene som er involvert i hver tvist en egen representant. Siden det er tre saker som skal behandles, er det tre representanter fra arbeidstakersiden:

LO Stats sak: Ellen Dalen, nestleder i NTL.

Akademikernes sak: Kari Tønnesen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Unios sak: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat

Fra statens side er Ragnar Ihle Bøhn oppnevnt til alle tre sakene.

Med ulike tariffavtaler som utgangspunkt, og ganske ulik politikk, skal rikslønnsnemnda finne en løsning.

– Dette er noe av det mest kompliserte jeg har vært borti så lenge jeg har vært leder av nemnda, sier hun.

Selv om Unios og Akademikernes saker legges fram uka før LO Stats, vil det ikke bli noen avgjørelse i de to sakene før LO Stat har gjennomført sin dag foran nemnda.

– Det er sannsynlig at vi avgir alle avgjørelsene under ett, bekrefter Taraldsrud.

Umulig å gjøre alle fornøyde

Gjennom prosessen i vår har Taraldsrud fulgt med på det som har skjedd i forhandlingene, for å være forberedt på hvilke tariffoppgjør som kan havne på nemndas bord.

Liv Synnøve Taraldsrud leder RIkslønnsnemnda, som skal avgjøre tariffoppgjøret i staten i løpet av høsten.

Ole Berg-Rusten / NTB

Debatten mellom arbeidstakerorganisasjonene var aktiv både før, under og etter oppgjøret i vår. Taraldsrud sier avgjørelsen deres neppe legger disse debattene døde heller.

– Det er sjelden at alle blir fornøyde etter en avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Det kan verken være et mål eller en farbar vei for oss, dessverre.

Det finnes eksempel på at konflikter har blitt løst mellom partene rett før saken havner i Rikslønnsnemnda. Nemnda kan også prøve å legge til rette for en slik løsning, men det er lite aktuelt i disse tre sakene.

– Om det ligger an til det, kan vi ta noen kontakter. Men det kan synes som om det ikke vil skje her, sier hun.

Det hadde vært den beste løsningen, men nemndlederen understreker at de er klare til å utføre jobben sin.

– Rikslønnsnemnda trer i kraft når partene ikke blir enige, og det er ingen lett oppgave. Men vi er beredt til å tre inn når det må gjøres, og dette er da tre saker hvor vi er nødt til å gjøre det, konstaterer hun.

Forsvarlig saksbehandling

At avgjørelsen ikke kommer før mot slutten av november, gjør at tariffoppgjøret vil bli avsluttet veldig seint, sannsynligvis ut i 2025.

– Det er nok mange som synes at dette kommer sent, og vi føler et klart ansvar for at dette skal gå så raskt som mulig. Men vi må legge opp et forsvarlig løp slik at sakene blir godt opplyst i forkant av møtene, sier hun.

Akkurat nå pågår den skriftlige behandlingen, der partene skriver hver sine merknader om sine synspunkt.

Så skal de få lese hverandres punkt og få anledning til å svare. Dette blir utgangspunktet for de muntlige behandlingene som skjer 7. og 15. november, og som ligner på en rettssak. Der argumenterer partene for sine syn, og det kan føres vitner.

Etter dét diskuterer nemndmedlemmene seg imellom, før de tre nøytrale medlemmene skriver et utkast til uttalelse som de legger fram for resten av medlemmene.

Til slutt er det en avstemning som avgjør.

Taraldsrud mener de ikke kunne ha behandlet sakene særlig mye raskere. For det første er de avhengige av lovvedtak i Stortinget for å formelt begynne, og så må partene ha tid til å skrive sine merknader.

Det kan også være kronglete å finne dager for den muntlige høringen som passer for alle – mange av aktørene er også i andre rettssaker.

– Det skal gjøres riktig og forsvarlig. Alle skal bli hørt, og vi skal ha god forutsigbarhet på hva som skjer underveis. Vi er nødt til å ta oss den tiden som trengs, sier hun.