Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Dagfinn Høybråten, den tidligere helseministeren fra KrF, mest kjent som røykelovens far, er nå utålmodig på vegne av naturen og klimaet. På samme dag som Solbergregjeringen la fram perspektivmeldingen, sto en engasjert Høybråten på den digitale talerstolen på Broen til framtiden-konferansen, som samler fagbevegelsen og flere organisasjoner hvert år.

Han mener det blant annet er på høy tid å fase ut subsidier av leting etter olje og gass, samtidig som at vi bidrar til at klimaendringene ikke rammer de mest sårbare innbyggerne i utviklingsland. Han ønsker å snu utviklingen, og sammen investere i vår felles fremtid. Det haster.

Til Erna Solberg hadde han følgende kommentar:

– Kom opp med en global klimafinansiering eller slutt å lete etter olje og gass, sa han.

• Broen til framtiden-konferansen: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge. Se svarene fra miljøvernere og tillitsvalgte

Grunnleggende urettferdig

Den tidligere statsråden mener klimaendringene truer skaperverket og rammer de fattige i verden hardest. Det mener han er veldig urettferdig og utfordrer nå politikerne til å ta større ansvar for å hjelpe fattige land med å kutte utslippene og håndtere klimakriser.

– Til tross for at det er verdens rike land som i all hovedsak står bak klimakrisen, er det mennesker i utviklingsland som får livsgrunnlaget sitt truet når flom, tørke og ekstremvær intensiveres. Dette er grunnleggende urettferdig, sa han.

Forsker: Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli

Her mener den tidligere KrF-politikeren at et rikt land som Norge har forpliktet seg gjennom blant annet Parisavtalen til å støtte utviklingsland med klimafinansiering sånn at de kan gjennomføre klimatiltak i sine land og lokalsamfunn.

– Parisavtalen er tydelig på at utviklede land skal bidra med støtte som sikrer både utslippsreduksjoner og at lokalbefolkningen blir klimatilpasset. Altså at de blir motstandsdyktige mot de klimaendringene som allerede er her og som det er for sent å stoppe, sier han.

Debatt: «Vi må satse på havet. Det er vi vant med i kystlandet Norge»

Umusikalsk å ta fra bistandsbudsjettet

Siden klimakrisen er en byrde som kommer på toppen av alle utfordringene mange av disse landene har, så mener Høybråten at det er umusikalsk at klimafinansieringen tas av det allerede eksisterende bistandsbudsjettet.

– Det vil i tilfelle bety at Norge bevilger klimafinansiering på bekostning av satsinger innenfor helse og utdanning. Derfor må klimafinansieringen komme i tillegg til bistandsbudsjettet, sa han på Broen-konferansen.

Høybråten viser til at det i 2018 kom en rapport om Norges rettferdige andel av den globale klimadugnaden for å innfri til Paris-avtalen skrevet av Stockholm Environment Institute.

– Rapportforfatternes estimat var at Norge må bevilge så mye som 65 milliarder kroner hvert år fram mot 2030 for å ta vår rettferdige andel. Dette er et estimat ut ifra et komplisert regnestykke, men det sier svært mye om hvilken størrelsesorden vi her snakker om. Vi snakker om bortimot en tidobling av dagens klimafinansiering fra Norge, sa han.

Selv skal organisasjonen han nå leder, Kirkens Nødhjelp, være med på dugnaden.

Mye lest: Oljeansatte om miljøforkjemperne i fagbevegelsen: - Som en kniv i ryggen

Dobbelthet i konkrete forslag

De har bedt Vista Analyse utrede og de analysere 11 tiltak som den norske regjering kan gjøre som vil skaffe til veie penger som kan settes inn i en internasjonal klimasatsing.

– Et av tiltakene er at CO2-avgiften økes. Derfor gledelig å se at regjeringen nå foreslår dette.

Om provenyen fra dette settes inn i en internasjonal klimafinansieringsmekanisme, vil det kunne føre til solide resultater. I tillegg kom de med følgende to tiltak, ifølge Høybråten:

• Det innføres en produksjonsavgift på oljeproduksjon.

• De svært gunstige avskrivningsreglene for oljesektoren avvikles og disse midlene omdisponeres.

Generalsekretæren mener det ligger en dobbelthet i alle disse forslagene.

– I tillegg til at de vil kunne gi økt klimafinansiering, vil de føre til kutt i Norges nasjonale utslipp og vil på den måten være med på å innfri Norges nasjonale klimaforpliktelser. Dette gjør forslagene spesielt gunstige, sa han.

Andre forslag er å fjerne særfordeler for oljebransjen og vurdere å bruke penger fra oljefondet til dette. På Broen-konferansen utfordret han alle parter til å bli med på en diskusjon om hvordan Norge skal kunne trappe opp landets klimafinansiering.

– I tillegg trenger vi en klimafinansieringsplan. Dette er et langsiktig arbeid som trenger forutsigbarhet og vi trenger en egen stortingsmelding om norsk klimafinansiering. Blant spørsmålene som må besvares i en slik plan er hvilke tematiske områder vi ønsker å satse på, hvilke samarbeidsland vi vil sette søkelys på og ikke minst hvordan en nødvendig opptrapping av bevilgningene kan skje i årene fram mot 2030, sa en utålmodig generalsekretær.