Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Stortinget behandler nå en ny lov for universiteter og høyskoler, som skal erstatte den gjeldende loven fra 2005.

Ett av forslagene går ut på at nedleggelse av studiesteder må vedtas av regjeringen. Selv om universiteter og høyskoler skal ha stor grad av selvstyre og selvstendig ansvar, mener regjeringen plassering av studiesteder må avgjøres politisk.

Viktig spørsmål

Departementet viser til at nedleggelse av et studiested kan ha stor betydning for arbeidsplasser og befolkningen i området, og hindre nasjonale mål om god tilgang til utdanninger over hele landet.

Forslaget ble i sommer møtt med kritikk, men i torsdagens høring i Stortinget, vil NTL gi sin støtte til grepet.

– Det er veldokumentert at de potensielle samfunnsmessige konsekvensene av å legge ned hele studiesteder i enkelte tilfeller kan være så store at det går langt ut over det mandatet et universitetsstyre har, og åpenbart bør opp til en politisk vurdering, skriver NTL-nestleder Ellen Dalen i forbundets høringsuttalelse, og poengterer at de støtter denne endringen.

Dalen understreker også at NTL ikke er motstandere av politisk styring, og innser at samfunnet har betydelig og legitime interesser i sektoren. Hun påpeker også at mye av det som i dag er studiesteder, gjerne som en del av større institusjoner med flere campus, ble opprettet etter politiske vedtak som egne institusjoner.

– Vi mener det ikke er urimelig at studiesteder som ble opprettet med politiske mål etter politiske vedtak også må gjennom en politisk behandling før de legges ned, skriver NTL.

Dalen legger til at det heller ikke vil ha så stor praktisk betydning, da departementet allerede ha en generell instruksjonsmyndighet overfor utdanningsinstitusjonene.

Fri forskning

I høringen i Stortinget poengterte Ronny Kjelsberg fra NTL NTNU at forbundet fortsatt er opptatt av frihet i akademia, men mener den ikke krympes av at nedleggelser skal behandles politisk.

– Vi er primært opptatt av friheten til de ansatte og fagmiljøene, ikke nødvendigvis institusjonsledelsen, sier han.

Han pekte på jobbsikkerhet, faste stillinger og det å velge egne ledere som viktige element for dette.

– Om fagmiljøer ikke hadde hatt egne interesser og hatt mulighet til å drive grunnforskning, ville vi ikke hatt internett, kvantefysikk, laser, MR og CT, sa han.

Han advarer mot å ha kortsiktig tunnelsyn i sektoren.

– Vi trenger perspektiv, langsiktighet og stabilitet i sektoren, fastslo han.

INNSPILL: Ronny Kjelsberg fra NTL NTNU la fram forbundets innspill til loven i stortingshøringen.

Skjermdump Stortinget TV

Flere problemer står igjen

NTL er imidlertid mindre fornøyd med at regjeringen ikke gjør mer for å motvirke det NTL ser som avdemokratiserende endringer sektoren har vært igjennom de siste tiårene.

Her viser de til et eksempel om at ansatte og studenter velger sin egen ledelse fast, og ikke bare som en unntaksvis mulighet.

NTL er også bekymret for stillingsvernet til de som jobber i sektoren. De mener imidlertid ikke at utdanningsstillinger som PhD og Post.doc skal ses på som uønsket midlertidighet, som sektoren har mye av. Derimot er de bekymret for de som er fast ansatt på prosjektmidler, men som mister sitt stillingsvern når prosjektmidlene er brukt opp. NTL mener universitetene og høgskolene burde fått en buffer til å lønne disse i overgangsperioder.