NTL har snudd økonomien. Nå skal det satses
Millionunderskuddene har blitt til overskudd for NTL. Det gir rom for satsing, lover hovedkasserer Yanni Vikan.
I PLUSS: Hovedkasserer Yanni Vikan i NTL er glad for å kunne legge fram et budsjett for 2026 med en rekke satsinger, i stedet for sparetiltakene som har preget de siste årene.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
anders@lomedia.no
Etter noen tøffe økonomiske år, er NTLs økonomi friskmeldt. Fra et underskudd på 21 millioner kroner i 2023 ligger resultatet for 2025 an til å bli et overskudd på nærmere 18 millioner kroner.
– Det er veldig gledelig at vi ikke må spare oss til fant, men kan begynne å gjøre investeringer for framtida, konstaterer hovedkasserer Yanni Vikan.
Økte inntekter
Forbundet tok for noen år siden flere smertefulle grep for å spare penger. Samtidig har inntektene økt mer enn forventet.
– I 2025 har det vært en betydelig større økning i medlemmenes lønn enn forventet. Medlemsmassen øker fortsatt, også blant de yrkesaktive. Til sammen gir dette 19 millioner kroner mer i kontingentinntekter i 2025, forteller han.
I 2026 har forbundet budsjettert med en vekst i medlemstallet på 3 prosent.
– Det betyr cirka 1500 nye medlemmer i kvartalet. Det er ikke lett, men overkommelig, sier Vikan, og legger til at noen kommende nedbemanningsprosesser gjør det mer krevende å oppnå.
I årets budsjett legger NTL opp til flere satsinger, som både skal gi flere medlemmer, en sterkere organisasjon og høy aktivitet.
Dette er satsingene:
• Kampanjen «Ser du forskjellen, ser du fordelen» – som har som mål å gjøre LO størst i staten igjen. Det innebærer styrking av studie- og organisasjonsavdelinga med én forbundssekretær.
• Kompetansestrategien 2027 som skal resultere i ny opplæringsplan.
• Digital utvikling – et prosjekt som skal kartlegg og foreslå utviklingstiltak på tekniske løsninger.
• Organisasjonsarbeidet i kjølvannet av prosjektet «NTL 2033».
• En økning i antall av kurset «NTL-skolen trinn 1» fra sju til 15 kurs fra 2025 til 2026, inkludert de som holdes i enkelte fylkesutvalg.
• Historisk høy aktivitet i fylkesutvalgene.
• Avsetning til kampfond – som brukes ved eventuelle streiker.
• Utredning om førstelinjetjeneste for forbundskontoret.
• Styrking av Forhandlingsavdelingas gruppe stat med en forbundssekretær.
• Utvidelse og ombygging av deler av kontoret.
I tillegg kommer landsmøteforberedelser, som krever ressurser.
Forbundsleder Kjersti Barsok oppsummerer hva en økonomi i balanse betyr:
– Nå er det handlingsrom til økt aktivitet og arbeid for å få gjennomslag for vår politikk.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser

