Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

NTL har rundt 20 prosent av medlemmene sine i virksomheter som ikke er en del av staten. De er dermed en aktør i Spekter-oppgjøret, Virke-oppgjøret og LO/NHO-oppgjøret.

Nestleder Pål Kjærstad har det overordnede ansvaret for disse oppgjørene, og han har med seg noen tariffkrav fra landsstyret som gjelder alle disse, ganske forskjellige, virksomhetene.

Bakteppet før årets oppgjør er at det pågår flere nedbemanningsprosesser der NTL har medlemmer.

– Noen har vært gjennom nedbemanninger og noen står midt i disse prosessene. Jeg håper også at disse virksomhetene vil få et godt lønnsoppgjør, sier han.

Vil fjerne lavlønn

Et felles krav NTL har med seg i alle oppgjør er kampen mot lavlønn og for likelønn. Et viktig virkemiddel her er lavlønnstillegg.

– Vårt krav om et gulv i lønnsdannelsen er viktig. Vårt mål er fortsatt at lønnsnivå ikke skal være under 90 prosent av industriarbeidere for våre grupper, sier han.

Det tilsvarer 545.964 kroner i 2025 for en hel stilling). NTL mener at modellen for lavlønn må være slik at den treffer hvert enkelt individ. Slik den har vært utformet i NHO- og Virkeområdet til nå, gis det lavlønnstillegg til alle som er omfattet av tariffavtalene der gjennomsnittslønna er under 90-prosentterskelen.

Det betyr at noen som tjener veldig mye, som er på en tariffavtale med gjennomsnitt under terskelen, kan få lavlønnstillegg. Da er hele intensjonen med lavlønnstillegg borte, mener Kjærstad.

I Spekter-oppgjør gis lavlønnstillegget, som nå kalles særskilt tillegg, ut fra hver enkelt lønn, og treffer dermed de det skal.

LO og NHO har ikke klart å bli enige om en ny modell for slike tillegg før dette oppgjøret. Kjærstad varsler likevel at dette blir et krav fra NTL i forhandlingene som kommer:

– Vi har dessverre mange eksempler som viser at det fortsatt er lønnsforskjeller mellom ansatte som gjør den samme jobben. Arbeidet for lik lønn for likeverdig arbeid er et svært viktig arbeid som vi alltid må jobbe med, sier han.

Et annet problem mange tillitsvalgte har i lokale forhandlinger, er mangel på innsikt i lønnsstatistikk. Ofte får de tillitsvalgte bare oversikt over lønna til egne medlemmer, og kan dermed ikke vurdere hvordan lønna til medlemmene har utvikla seg sammenlignet med de øvrige ansatte.

– Da blir det vanskelig å jobbe med likelønn. Vi har derfor lagt inn tekst om at tilgang til lønnsstatistikk for hele virksomheten er en forutsetning for å gjennomføre ansvarlige forhandlinger, sier Kjærstad.

Pål Kjærstad, nestleder i NTL.

Ole Palmstrøm

Oppdaterte hovedavtaler

Selv om tariffoppgjøret ligger litt fram i tid, har partene allerede gjennomført andre forhandlinger i det siste. Hovedavtalene, som betegnes som «arbeidslivets grunnlov» har blitt oppdatert både for NHO-, Virke- og Spekter-området. NTL har medlemmer i alle disse områdene, og Kjærstad poengterer at dette er helt grunnleggende avtaler for forbundets virke.

– Innholdet i hovedavtalene er etter mitt syn svært bra! Det er i hovedsak ikke mangel på gode formuleringer, men det er etterlevelsen av innholdet som kan være en utfordring, påpeker han.

Det ble ikke vedtatt store endringer i forhandlingene. For NHO- og Virke-avtalene ble det lagt inn formuleringer om at de ansatte skal være med å bestemme omstillinger som sikrer innovasjon, miljø og klima. For Spekter-avtalen ble det presisert at de ansatte er viktige bidragsytere også for sikkerhet og beredskap i virksomhetene. Det ble også presisert at det skal legges til rette for tillitsvalgte som går i turnus i jobben sin, og at situasjonen for disse skal kartlegges.

Kjærstad minner om at disse avtalene er det grunnleggende rammeverket for partssamarbeid.

– Det er viktig å jobbe forebyggende og det forutsetter at det et godt samarbeidsklima på arbeidsplassen. Den norske modellen og partssamarbeidet er nøkkelen til å jobbe forebyggende, sier han.