Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det var en talefør forsamling da veien videre for NTL Nav skulle diskuteres på representantskapsmøtet til landsforeningen.

Hele 32 forslag til endringer i politikken og uttalelser skulle stemmes over. Flere etterlyste klar politikk om pensjon og kunstig intelligens fra forbundet.

En av dem som beveget salen var Martin Kvalvik, som på vegne av Vegard Opedal, Nina Åsbakk, Johan Gunnerud og seg selv ønsket at forsamlingen skulle vedta uttalelse om utenforskap eller fellesskap i velferdsstaten.

– Begrepet utenforskap, som høyresiden snikinnførte for rundt 20 år sia, har vokst i omfang i de senere årene. I dag bruker flere samfunnsaktører dette begrepet. Hvordan kom vi hit? Spurte han fra talerstolen.

Han mener det er dumt at fagbevegelsen har godtatt høyresidens premisser om hvilken velferdsstat vi skal ha, og hvordan vi omtaler de som er helt avhengig av en godt utbygd velferdsstat i livene sine.  

– Også fagbevegelsen og venstresiden – med arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) i spissen – har meldt seg på. Høyres definisjon av utenforskap er de av oss som ikke lykkes med å etablere seg innenfor de rammene samfunnet har satt, uavhengig av hvilke forutsetninger hver enkelt har til å lykkes. Det gjelder innen utdanning, arbeid, familie, god økonomi og en aktiv og sosial fritid. Ofte er det unge som faller ut av skolen eller som ikke evner å finne sin plass i arbeidslivet som opplever såkalt utenforskap, sa de tillitsvalgte som sto bak forslaget.

Martin Kvalvik (f.v.), Nina Aasbakk, Johan Gunnerud og Vegard Opedal vil snakke om felleskap, og avskaffe bruken av ordet "utenforskap".

Nina Hanssen

Snikinnført fra høyresiden

– Begrepet utenforskap er blitt snikinnført fordi noen i samfunnseliten har et ønske om å skille ut de som trenger Nav, ut fra fellesskapet, og inn i en uverdig bås som utenforskap. Begrepet utenforskap er en rangering av mennesker i samfunnet vårt, og hvor vi verdsetter de som står uten jobb eller har en eller annen form sykdom eller funksjonsnedsettelse lavere enn de som har mulighet til å være i jobb, sa han.

Han advarte om konsekvensen av denne farlige retorikken har vi allerede sett.

– Det er flere som nå konkurrerer om hvem som er tøffest i trynet mot de som blir sett på som svake i samfunnet, fordi de trenger støtte de har krav på etter lovverket fra oss i Nav. NTL Nav kan ikke være med på denne selvsvekkelsen av velferdsstaten som begrepet utenforskap er ment å være, sa han.

For Kvalvik og de andre er det viktig at ingen skal føle på en skyld og skam fordi man trenger støtte fra fellesskapet.

Alle trenger fellesskapet

– Alle vil trenge støtte på et eller annet tidspunkt i livet sitt, og noen av oss kommer inn i livet med å trenge mer støtte enn andre, sa han og fortalte om sin egen datter som nylig hadde fått diabetes.

– Tidligere i vinter ble datteren min Amelia på 7 år helt uventa diagnostisert med diabetes type 1.

Dette er en alvorlig og varig sykdom, og i mange land dør barn med denne sykdommen fordi de ikke har et godt utbygd helsevesen.

– Vi er heldige, fordi vi bor i et fellesskap som er best i verden på behandling av hennes sykdom, sa Kvalvik.

Og sa videre at han var stolt av å tilhøre fagbevegelsen.

– Det er bevegelsen vår som har kjempet fram verdens beste velferdsstat, som sikrer alle i landet vårt verdige og gode liv, uavhengig av hver enkeltes forutsetning, sa han.

Nå vil Kvalvik og de andre at fagbevegelsen må være tydeligere på dette og at statsråd Brenna sitt utspill om misforstått snillhet og oppgjør med «sy-pute-under-armene»-mentalitet er et klart eksempel på dette.

– Vi tror på at alle partier ønsker å få flere inn i arbeidslivet. At flest mulig er i arbeid eller har en meningsfull aktivitet er bra for samfunnet, men spesielt for den enkelte. Å sette nedlatende merkelapper på de som trenger fellesskapet mest vil bare gjøre inkluderinga vanskeligere og skyve de enda lenger unna arbeidslivet, avsluttet Martin Kvalvik, før han fikk forsamlingen enstemmig med på forslaget.