De ulike tariffavtalene i staten skaper stor frustrasjon blant NTLs yngre medlemmer, og på NTL Ung-konferansen denne uka ble spørsmålet grundig diskutert.

De mener situasjonen er uholdbar og at den bidrar til å gi arbeidsgiverne mer makt.

Debatten blant delegatene gikk på om NTL Ung skulle slå fast at det viktigste er å få fire like avtaler igjen.

Alternativet var et annet forslag, som sier at de ikke vil ha like avtaler for enhver pris, men at avtalen har kollektive elementer som sikrer alle.

Flertallet gikk for å si at det aller viktigste i oppgjøret i 2026 er å sikre fire like avtaler, og at «tariffavtalene må sikre ansatte gode kollektive lønns- og arbeidsvilkår og utvikling over tid».

– Taktskifte fra NTL Ung

Et av målene i fjorårets statsoppgjør var å få samlet tariffavtalene igjen, som har vært splittet siden 2018.

Det ble ikke slik etter at Rikslønnsnemnda avgjorde tvistene. Akademikerne og Unio fikk fortsette med avtalene de hadde, mens LOs medlemmer ble dømt inn på en avtale medlemmene stemte nei til.

Det innebar blant annet at lønnstabellen i staten ble fjernet.

NTL Ung-leder John Magne Tangen mener det er et klart signal fra NTL Ung når flertallet har vedtatt at fire likelydende avtaler er det aller viktigste i neste hovedoppgjør.

– Det er et lite taktskifte. NTL må forberede seg på at NTL Ung kommer til å stå hardt på at kravet om fire likelydende er viktig for oss unge til oppgjøret i 2026, sier han.

Tangen mener dagens situasjon fører til forskjellsbehandling, og mener det ikke går lenger.

– Vi er kjemperedde for at den solidariske lønnspolitikken vi ønsker å kjempe for ikke har noe grunnlag framover om vi ikke lykkes, sier han.

John Magne Tangen, leder i NTL Ung.

Ole Palmstrøm

Målet er å igjen få en felles lønnsmasse i staten, det vil si at alle forhandler ut ifra samme pott. Da blir det mer penger å fordele på de man vil prioritere.

– Hvis vi ikke får til dette, sitter vi til slutt og fordeler mellom mange lavtlønte og idealister som blir værende hos oss. Og så vil vi miste medlemmer fordi man ser at de andre stikker fra lønnsmessig, sier Tangen.

Han påpeker at selv om NTL vokser, så vokser de største konkurrentene raskere.

Tangen minner om at Akademikerne og Unio var villige til å streike for å unngå å komme inn på like tariffavtaler igjen.

– Vi ser hvor viktig det er for dem å ha sin egen lønnsmasse. Det beste vi kan gjøre er å komme inn på den samme lønnsmassen, og dele en felles kake mellom alle ansatte, sier han.

Tangen understreker at han ikke tror det bare er å «hoppe over» til den andre avtalen.

– Man må gjøre de forhandlingstekniske og-taktiske vurderingene, men vi mener NTL må stå hardere på at vi må klare å samle oss. For en rettferdig lønnsutvikling i framtida er avhengig av det.

Vil ha mer makt i lokale forhandlinger

NTL Ung vedtok også å be NTL jobbe for å få kampmiddel i lokale forhandlinger.

I de sentrale forhandlingene har de ansatte streikerett, men i lokale forhandlinger er det få alternativer.

Om man ikke blir enige i lokale forhandlinger, er tvisteløsningen i dag til slutt Statens lønnsutvalg.

Ung-delegasjonen til NTL Sentralforvaltningen sto bak forslaget, og Linda Yvonne Engelstad sier de ser behovet for flere virkemiddel for å nå gjennom med kravene sine når det til stadighet settes av store lokale potter.

– I alle hovedsak ønsker vi sentrale forhandlinger og tillegg, men etter som vi har havnet i den tariffsituasjonen vi har, ønsker vi å se på mulighetene vi har, uten at vi nødvendigvis har et klart bilde av hvordan det ser ut, sier Engelstad.

Hun sier at de mener å se på alle alternativer av kampmidler, og ikke bare streik.

– Det kan også være gå-sakte-aksjon, og det vil det nok variere fra virksomhet til virksomhet hvilke muligheter man har. Så det er mye vi ikke vet, sier hun.

Engelstad har selv forhandlet lokalt i Statistisk sentralbyrå, og liker ikke utviklingen der store deler av potten vanligvis forhandles om lokalt.

Linda Yvonne Engelstad, leder i NTL Sentralforvaltningen Ung.

Anders Hauge-Eltvik

– Det gjør at vi mister mye av makta til arbeidsgiver. Det blir vanskeligere å få igjennom krav, generelle tillegg og rettferdig lønnsutvikling for alle, sier hun.

Etter at felles elementer som lønnstabellen ble fjernet etter 2024-oppgjøret, og at forhandlingene er splittet opp mellom de ulike organisasjonene, synes hun situasjonen er problematisk.

– Om det er hovedsakelig lokale tillegg i 2026, vil vi ta tilbake makta litt, om man kan gjøre det gjennom lokale kampmidler, sier hun.