Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Lørdag er Pride-paraden tilbake i Oslo, litt over ett år etter terrorangrepet som drepte to og skadet mange utenfor utestedene London Pub og Per på hjørnet.

Siden da har granskningen av politiets arbeid konkludert med at terroristen kunne vært stoppet.

Samtidig brennes Pride-flagg, det kjøres kampanjer for at barn ikke skal være med på pridemarkeringer på skoler og skeive forteller om mer vold og trakassering og hatprat på nettet.

Dette gjør at forbundsleder Kjersti Barsok og forbundssekretær Marit Johanne Bjerke i Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener årets Pride-parade er ekstra viktig.

– Den har alltid vært viktig, men det er et enda mer alvorlig bakteppe i år. Følelsen av kamp er om mulig sterkere enn før. Jeg syns vi alle skal strekke oss langt for å delta, sier Barsok.

Pride i alderdommen: På dette sykehjemmet føler lesbiske Kirsten (74) at hun kan være seg selv

Har skapt en utrygghet

Bjerke er ansvarlig for mangfoldsarbeidet i NTL, og var med å etablere støttegruppa for ofrene etter 25. juni. Hun sto 70 meter unna da terroristen begynte å skyte.

– Vi er nok mange som kjenner på at en utrygghet har kommet tilbake etter 25. juni. Rapporter viser mer synlig hat mot Pride nå, sier hun.

Bjerke har kjempet for skeives rettigheter i flere tiår.

– Da jeg kom ut for 30 år siden, anmeldte jeg det ikke første gangen jeg ble utsatt for vold. For man hadde ikke tillit. Den gangen kalte vi toget «homotog», og da ble vi spytta på og kasta stein på. Den utryggheten har nok mange kjent på etter 25. juni.

At granskningen konkluderer med at terroren kunne ha vært unngått, er vanskelig å ta inn over seg.

– Det skaper en utrygghet for at storsamfunnet ikke passer på oss, sier hun.

Slik hun oppfatter politiets planer for årets parade, føler hun seg trygg.

– Det er trygt å gå i paraden i år, og er det noen som trenger noen å snakke med er Oslo kommunes Sosial ambulant akuttjeneste på telefon 23 48 70 90 tilgjengelige og oppbemannet under hele Pride-feiringen, sier Bjerke.

Pride: Posten kjører regnbuebiler ett år etter terroren: – Hos oss er det plass til alle

Forbundssekretær Marit Johanne Bjerke (t.h.) og forbundsleder Kjersti Barsok i NTL forventer en strålende Pride-parade i Oslo lørdag. De mener bakteppet i år er mer alvorlig enn vanlig.

Eirik Dahl Viggen

Samlet flokk i paraden

NTL arrangerer en frokost på forbundskontoret i forkant av paraden. Her kan alle som vil komme, og dersom noen mangler noen å gå sammen med, kan de gjerne gå sammen med gruppa fra NTL.

– Jeg tror det blir fantastisk på lørdag, og jeg tror alle vil føle seg trygge. Det er ingen grunn til at NTL-ere skal bli hjemme fordi de ikke har noen å gå med, sier forbundslederen, som legger til at man også kan stå langs ruten og se på, eller hoppe inn og ut av toget underveis.

Barsok sammenligner følelsen av å gå i Pride-toget med fellesskapsfølelsen hun får av å gå i 8. mars- eller 1. mai-tog.

Bjerke forteller at det er mange som har blandede følelser rundt det å gå i paraden i år.

– Det var tøft å kjenne at det nærmet seg 25. juni og parade igjen. Men jeg tror alle kan gå hjem med et smil og en optimisme etter denne paraden, fordi man har sett at det er så mange som støtter oss, sier hun.

Bjerke er veldig glad for at NTL markerer og støtter opp om Pride.

– Jeg er stolt over det NTL og Kjersti gjør. Det er viktig at fagbevegelsen forstår at skeiv kamp også er arbeiderkamp, sier hun.

Årets Pride-parade er ekstra viktig, mener Marit Johanne Bjerke. Sammen med kollegaer i NTL forbereder hun seg til feiring på lørdag.

Eirik Dahl Viggen

Et ansvar alle må ta

Der er Bjerke og Barsok helt enige. De mener fagbevegelsen må ta ansvar for å gjøre arbeidsplassene mer mangfoldige.

– Vi skal være med på festen, men også protesten. Det har NTL vært, og det handler om at alle kan være en venn og en kampfelle, og viser at vi står sammen om dette. Det trengs mer enn noen gang, sier Bjerke.

Barsok forteller at hun har blitt møtt med spørsmål om Pride-engasjementet til forbundet havner inn under «lønns- og arbeidsvilkår». Det mener hun det åpenbart gjør.

– Å være trygg på jobben, være seg selv og ha et arbeidsliv som er inkluderende uavhengig av hvem du er er arbeidsvilkår. Det er helt grunnleggende og en enkel ting, men det er tydeligvis vanskelig for noen å være grei med andre, sier hun.

Barsok understreker at en trygg arbeidshverdag skapes hele året, ved å skape en inkluderende kultur på en arbeidsplass og hvordan man tar imot nye kollegaer som kommer inn.

– Om ikke vi tar ansvaret for å få til dette på arbeidsplassene, er det ingen som klarer det. Men arbeidsgivermotpartene har også et ansvar for å ta tak i det, påpeker Barsok.

Barsok (t.v.) og Bjerke samler seg bag Progress-flagget, som er et regnbueflagg med fem nye farger som representerer marginaliserte LGBTQI+ og transpersoner.

Eirik Dahl Viggen

Opplæring i mangfold

NTL har innført opplæring i mangfoldsarbeid som en del av grunnskoleringen for tillitsvalgte i forbundet.

Bjerke sier mangfoldsarbeid er viktig å være bevisst på, siden det gjelder mennesker som er ganske forskjellige og dermed må behandles ulikt.

– Men bottom line er at vi må få være oss selv, ha de samme rettighetene som alle andre har og tro på hva vi vil, sier Bjerke.

Hun mener mangfoldsarbeid må inkluderes i den daglige drifta ute på arbeidsplassene, og være et tema i ulike fora og i kulturen mellom kollegaene. Forbundet har også styrket vedtektene og handlingsplanen sin på mangfoldsområdet.

De to tror det vil gjøre det lettere for medlemmer og kollegaer å løfte temaet på jobben.

Bjerke understreker også at hun kan kontaktes for å holde foredrag eller gi råd om mangfold til organisasjonsleddene, som ansvarlig for arbeidet i NTL.

– Kanskje vi gjennom skolering og å være synlige gjør det lettere å snakke om dette og ta opp spørsmål rundt mangfold for våre medlemmer, sier Barsok.

Nå gleder de seg til paraden på lørdag. Barsok håper helgen blir en demonstrasjon av et inkluderende fellesskap.

– Det er viktig hver dag, men ekstra viktig nå. «Ingen er fri før alle er fri» er helt sant, og det er et felles ansvar å oppnå det. For det er ikke sånn at alle får leve frie og hele liv om vi ikke gjør alt vi kan for at det skal skje, sier forbundslederen.