Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Hun forventer at det blir blant de tøffeste tariffoppgjørene hun har vært med på.

NTL-leder Kjersti Barsok ser to hovedmålsettinger: Økt kjøpekraft og å komme tilbake til like tariffavtaler med kollektive reguleringer i staten.

– Vi er klare på at rammen for oppgjøret må gi rom for reallønnsvekst. Det er mange som over lang tid har stått i en krevende økonomisk situasjon. Det er verst for de lavtlønte, men det er også langt flere som kjenner det nå, sier hun.

Det gjelder i staten, Spekter-bedrifter, Virke og Abelia, understreker hun.

– Kjøpekraft blir viktig i alle våre områder. Alle påvirkes av prisøkningene, og vi må ikke tillate at forskjellene øker.

Forbundslederen er heller ikke i tvil om hvordan man sikrer det best.

– Det er størst mulig generelle kronetillegg. Det er på den måten vi sikrer hele laget, sier hun.

Les også: Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Avtale-samling

En nøtt som er spesifikk for oppgjøret for de statsansatte, er situasjonen med ulike tariffavtaler, der Akademikerne og Unio har like avtaler, mens YS og LO Stat har sine likelydende avtaler.

NTL mener alle statens ansatte må samles på like hovedtariffavtaler igjen.

– Dette er nok blant de vanskeligste kravene våre. Men vi ser målet klart: Det må være like lønns- og arbeidsvilkår for statsansatte. Jeg er glad for at staten og Stortinget sier det er en målsetting, sier hun.

Fasiten for fjorårets oppgjør viser at de statsansatte kom ut godt over frontfagsramma. Det er flere grunner til det, og man har enda ikke alle detaljene klart for seg.

Noen årsaker peker seg ut: Stor aktivitet i Forsvaret har gitt store tillegg for de ansatte. I tillegg har arbeidsgivere i lokale forhandlinger tatt midler fra driftsbudsjettet og gitt disse som lønnstillegg.

– Tallene viser i alle fall at staten ikke har kontroll på lønnsutviklinga. Det er store summer som fordeles ute på arbeidsplassene, og det er et resultat av ulike tariffavtaler, sier Barsok.

Hun mener dette er en alvorlig situasjon, og påpeker at når penger blir tatt fra driftsbudsjettet til å gi ekstra lønnstillegg blir det mindre igjen til etaten for å løse oppgavene sine.

– Det bør jo være en målsetting for staten å ha kontroll på dette. Jeg forventer at staten skal være den sektoren med best kontroll, mener hun.

Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag.

Eirik Dahl Viggen

Hva mulighetene er for å kunne finne sammen igjen på arbeidstakersiden i staten, vil ikke Barsok spekulere i.

Unio Stat-lederen kalte i forrige uke tillegget LO- og YS-medlemmene fikk i fjor, 31.000 kroner til alle, «utdanningsfiendtlig».

Det avviser Barsok.

– Tre fjerdedeler av de statsansatte har høyere utdanning, og da er det ikke «utdanningsfiendtlig» å sikre alle ansatte gjennom et generelt tillegg, sier Barsok.

Akademikerne vil ha mer enn andre

I staten organiserer alle fire hovedsammenslutningene ansatte med høyere utdanning.

Lederen i Akademikerne Stat, Kari Tønnesen Nordli, uttalte til E24 forrige uke at de er villige til å streike for å unngå avtaler med generelle tillegg.

– Så hvis vi var på en felles avtale, og de vil ha høye generelle tillegg, så kunne deler av det vært finansiert med vår lønnsmasse. Det er det sugerøret vi ikke vil ha inn i vår lønnsmasse igjen, uttalte Nordli. 

Barsok responderer slik:

– Flertallet av våre medlemmer har høyere utdanning og det er et klart krav fra våre tillitsvalgte at vi må sikre hele laget. At lederen i Akademikerne Stat nå er ute og sier rett ut at de mener deres medlemmer skal ha mer igjen i forhandlingene enn andre grupper, gjør ikke situasjonen enklere, sier hun.

Forbundslederen avviser å la markedstankegangen bre seg i lønnsforhandlingene i staten.

– Akademikerne sier at de ønsker markedsbaserte forskjeller. Markedslønn betyr at ingen kan vite hvilke lønnsvilkår de får i fremtiden, heller ikke Akademikermedlemmer. Vi frykter at det er en driver for enda større forskjeller. Det er ikke en politikk som NTL støtter, sier Barsok. 

Lønnsoppgjøret i staten: LO Stat-lederen vil samle avtalene

Åpen dør

Unio og Akademikerne har de to siste årene forhandlet om alt lokalt ute i de statlige virksomhetene. Barsok ønsker ikke å spekulere i hva en samlet løsning kan bli.

– Vi er fem parter, så det må være en løsning som alle parter ser seg tjent med, og ivaretar de ulike behovene. Alle fagforeninger ønsker å ivareta interessene til sine medlemmer. Vi har hatt godt samarbeid med de andre tidligere, minner hun om.

Barsok er klar på at NTL er åpne for samarbeid:

– Vi snakker med alle som vil snakke med oss. Vår dør er åpen for alle som vil snakke om store og små utfordringer, sier hun.

ÅPEN DØR: NTL-lederen vil ikke spekulere i hva som kan samle hovedsammenslutningene om en felles avtale i staten igjen, men understreker at hennes dør er åpen for alle som vil snakke med NTL.

Eirik Dahl Viggen

Klar støtte fra LO

Barsok er fornøyd med kravene LO vedtok denne uka inn mot tariffoppgjøret. Blant annet krever LO at staten tar grep for å samle partene, Unio, YS, Akademikerne og LO om felles tariffavtaler i staten igjen.

LO er, som NTL, skeptiske til at staten klarer å styre lønnsutviklingen når lokale forhandlinger har blitt så utbredt som i dag.

– Jeg er glad forbundene i staten og LO Stat har vært så tydelige på dette nå. Når vi fikk TBU-tallene så vi akkurat det de har advart mot. Med denne uttalelsen, har de også hele LO med i denne kampen, fastslo LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra talerstolen.

Staten deler målsettingen

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sier regjeringen deler målsettingen til LO og NTL:

– Regjeringen ønsker likelydende tariffavtaler i staten igjen og arbeider for at partene kan komme fram til enighet om lik tariffavtale i årets lønnsoppgjør.

Til kritikken mot kontrollen med lønnsutgiftene, svarer Gjul:

– Departementet undersøker fortsatt hva som er årsakene til den høye årslønnsveksten i staten i 2023. En av årsakene til at lønnsglidningen var høy, er at virksomhetene i fjor brukte flere virkemidler i hovedtariffavtalen for å beholde og rekruttere den kompetansen de trengte. Disse virkemidlene er like i begge hovedtariffavtalene.

Mange krav

Selv om de to største utfordringene skiller seg ut, vil et hovedtariffoppgjør åpne for å endre hele avtalen.

Blant annet ble det i forrige hovedtariffoppgjør lagt opp til flere utvalgsarbeid. Det dreide seg blant annet om hjemmekontor, bærekraft og miljø og arbeidstid.

Det jobbes nå med de konkrete kravene inn i årets oppgjør og Barsok sier det er for tidlig å konkludere hva NTL vil kreve her, men NTL går inn i alle hovedoppgjør med ambisjoner om å styrke tariffavtalen.