Pensjon
NTL-tillitsvalgte er bekymret for at hullene i AFP-ordningen består
Fellesforbundets «nei» til ny avtalefestet pensjon gjør at NTL må kaste om på sitt arbeid.
Pål Kjærstad er bekymra for alle dem som faller utenfor AFP-ordningen, og hullene som består om ordningen ikke endres.
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
Onsdag sa Fellesforbundet klart nei til en reformert AFP-ordning.
Det gjør inntrykk også i Norsk Tjenestemannslag (NTL). 20 prosent av medlemmene i forbundet er utenfor staten, og hører dermed til i privat AFP.
AFP står for avtalefestet pensjon og er en tilleggsytelse man kan benytte seg av fra man er 62 år, og som varer livet ut. Man kan også motta AFP ved siden av full jobb.
I strategiplanen for 2024 vedtok NTL at de skal jobbe for en mer rettferdig AFP hvor færre faller utenfor.
2. nestleder Pål Kjærstad forteller at forbundet jevnlig har medlemmer som faller i hullene i ordningen. Når verdien av en AFP-pensjon utgjør nesten 1,5 millioner kroner, minner han om hvor alvorlig det er.
– Jeg er bekymra etter vedtaket til Fellesforbundet. Når så mange faller utenfor, er det et tegn på at noe må gjøres, sier han.
Fare ved nedbemanninger
Nestlederen ser utslagene spesielt i nedbemanninger.
– Vi på forbundskontoret merker dette nesten hver dag. Når vi står i nedbemanninger er det ofte de eldste som går først. Det løses ofte med såkalt frivillige sluttpakker, gjerne rettet inn mot de over 55 år, sier han.
Da er de i en farlig AFP-situasjon. De som går ut av arbeidsforholdet sitt i den alderen må først finne seg en ny jobb, og ikke hvilken som helst jobb. Den må være i en bedrift med tariffavtale.
– Det er krevende, konstaterer han.
Han ser også med bekymring på arbeidsgivere som vegrer seg mot å melde seg inn i en arbeidsgiverforening og tegne tariffavtale, for å unngå kostnadene med AFP.
Forberedt på AFP-debatt
Forbundsleder Kjersti Barsok innrømmer at det er mye som er usikkert når det gjelder veien framover etter Fellesforbundets vedtak.
– Vi kan ikke gjøre så mye annet enn å ta vedtaket til etterretning. Jeg har også store bekymringer for hullene som finnes i dagens ordning, og har et sterkt behov for å få en bedre ordning, sier hun.
Barsok spår at det garantert blir AFP-debatt i forbundet framover.
– 20 prosent av NTLs medlemmer er utenfor staten, og er direkte berørt. Og uansett påvirker sektorene i Norge hverandre på slike store spørsmål som pensjon, sier hun.
Begynne på nytt
Natalia Zubillaga, leder av NTL Universitetet i Oslo, mener man må ta inn over seg signalene fra Fellesforbundets landsmøte, El og IT Forbundet og HK i Oslo og Akershus, som har sagt nei til reformert AFP.
– Nå er det stor sannsynlighet for at man må gå tilbake og finne på noe annet. Jeg er egentlig veldig glad for at Fellesforbundet sa nei, for vedtaket er i tråd med vår politikk om å finne alternativer tilsvarende betinget tjenestepensjon i offentlig sektor og at nivåene må heves, sier hun.
Zubillaga oppfatter heller ikke vedtaket som at man ikke skal gjøre noe med AFP.
– Ingen er uenige i at dagens AFP må forbedres. Men det er en reell uenighet om det som kom fra LO var en forbedring av AFP, sier hun.
Bakgrunn: Dette er LO og Fellesforbundet uenige om
Dette er avtalefestet pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobbet de siste sju av ni årene i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Dette er avtalefestet pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobbet de siste sju av ni årene i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.