Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Reaksjonene etter Rikslønnsnemndas avgjørelse av statsoppgjøret er unisone og sterke blant flere av lederne i NTLs landsforeninger.

Flere av dem har anbefalt medlemmene å si «nei» til avtalen som de nå dømmes inn på.

Lave forventninger, men resultatet ble enda verre

Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen hadde lave forventninger til hva nemnda ville dømme til, men mener likevel flertallet i nemnda har kommet fram til en overraskende konklusjon.

– Når Akademikerne og Unio får beholde sin avtale og LO Stat skal presses inn på den dårlige YS-avtalen så er det «worst case scenario», sier han.

Halvorsen minner om at nesten 9 av 10 av NTL-medlemmene som stemte sa nei til den avtalen de nå får.

– Jeg vil tro medlemmene er forbanna over konklusjonen til flertallet i Rikslønnsnemnda. Det er i hvert fall jeg, sier han.

Han konstaterer at avtalen de nå skal inn på er nesten helt lik Akademiker og Unio-avtalen.

– I tillegg har vi mistet våre kollektive virkemidler. Hadde de falt ned på fire likelydende avtaler og felles lønnsmasse, kunne det vært lettere å forklare for medlemmene, mener han.

Han synes også det er høyst usikkert hva man kan få til i 2026-oppgjøret.

– Hvis vi får en Høyre/Frp-regjering i 2025 er det helt usannsynlig å få tilbake fire likelydende tariffavtaler med kollektive virkemidler i staten, sier han.

Nå skal landsforeningen starte forberedelsene til de lokale forhandlingene, og Halvorsen påpeker det er vanskelig å gjennomføre egen lønnspolitikk lokalt, der styrkeforholdet er skjevt og uten streikerett.

Etterlyser politiske grep

Leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo sier medlemmene hennes nå får er en avtale uten kollektive elementer, uten noe garanti for lønnsutvikling til alle og mer makt til lokale sjefer.

– Hvis ikke det tas grep, fra politisk hold og retningen endres, er jeg ikke i tvil om at vi ved nest korsvei – i 2026 – vil oppleve flere krav for å ytterligere svekke opparbeidet rettigheter, sier hun.

Zubillaga oppfatter resultatet av statens ønske om én avtale som en svekkelse av fagforeningenes kontroll over lønnsdannelsen.

– Nei, akkurat nå er jeg ikke særlig optimist. Men vi gir oss ikke, dette skal vi klare å stå i og kjempe videre for vår lønnspolitikk, sier hun.

Nå blir det lokale forhandlinger, og hun har forventninger om at kravene de kommer med blir hørt.

– Vi har stått i en krevende situasjon lenge og har klart å fortsatt sikre våre medlemmer. Det skal vi fortsette å gjøre.

NTL NAV: Forskjellsbehandling

Leder Torgeir Homme i NTL NAV kaller kjennelsen en «oppsiktsvekkende forskjellsbehandling», og at Akademikerne og Unio favoriseres ved at de får fortsette med sine tariffavtaler.

– Avgjørelsen er skuffende og legger opp til fortsatt splittelse, kaos og større forskjeller i staten.

Homme er svært usikker på hvor mulig det er å få til den etterlengtede samlingen ved neste korsvei.

– Dommen inneholder noen oppfordringer om å finne sammen i 2026, men dette er bare tomme ord, mener han.

Nå mener NTL NAV-lederen at de lokale forhandlingene bare blir viktigere.

– Det blir krevende, men det har aldri vært lett å være tillitsvalgt. Vi kan ikke legge oss ned og gi opp, men må brette opp ermene og kjempe videre for det vi tror på.

Torgeir Homme i NTL NAV synes avgjørelsen til Rikslønnsnemnda er oppsiktsvekkende.

Ole Palmstrøm

Frustrert NTL Skatt-leder

Leder Erik Boberg Dibba i NTL Skatt og DFØ synes det er urovekkende at medlemmenes «nei» i uravstemning ikke får betydning i nemndbehandlingen.

– Jeg registrerer at flertallet i nemnda ser behovet for en felles avtale. Personlig skal jeg kanalisere frustrasjonen min til å løfte blikket og jobbe for en rettferdig lønnsutvikling framover, sier han.

Dibba påpeker at LO-familien må stå samlet om dette framover.

I Skatteetaten er avtalen til YS og LO Stat størst, og de siste årene har det gjort at de får forhandle om potten til de uorganiserte. Det betyr muligheter for mer penger til medlemmene.

Likevel er det ikke noen ideell situasjon.

– Det hviler mye ansvar på arbeidsgiver nå, og vi forventer en rettferdig lønnsutvikling til alle på vår avtale. Selv om våre medlemmer skulle komme godt ut av det, er de solidariske og ser nok med bekymring på andre statlige virksomheter, sier han.

Erik Boberg Dibba i NTL Skatt og DFØ sier han skal kanalisere frustrasjonen sin til å brette opp ermene og kjempe videre.

Eirik Dahl Viggen

Frykter folk slutter

Leder Rune Bjørseth i NTL Forsvar synes kjennelsene er feige, ettersom de ikke dømmer alle fire inn på like avtaler.

– Argumentasjonen deres tydet på at de ønsket dette, men de manglet mot, og overførte problemet videre til avtalepartene til neste oppgjør, sier han.

Han mener konsekvensen blir at arbeidsgivere og organisasjonene får en svært vanskelig jobb med å sikre lik lønn for likt arbeid.

– Jeg frykter at dette vil påvirke at flere folk slutter på grunn av urettferdig lønn og dårligere arbeidsmiljø. Det er et godt arbeidsmarked og folk finner seg ikke i å bli behandlet urettferdig, sier han.

Bjørseth er ikke i tvil om at NTLs tillitsvalgte i Forsvaret klarer å ivareta deres lønnspolitikk og medlemmenes lønnsutvikling. Men han ser likevel noen klare problemer:

– Utfordringen er at man kan skape ytterligere lokale lønnsforskjeller grunnet manglende oversikt over parallelle forhandlingsløp. Slik jeg ser det så er det staten som er den største taperen i dette oppgjøret, da rikslønnsnemda ikke har løst noen verdens ting i sine kjennelser, sier han.

Rune Bjørseth, leder i NTL Forsvar.

Ole Palmstrøm