Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

I regjeringsplattformen til Ap og Sp i 2021, ble tillitsreform framhevet som noe av det viktigste den nye regjeringen skulle jobbe med.

Budskapet var at ansatte i førstelinjen skulle få større handlingsrom til å benytte fagligheten og kompetansen sin. I tillegg skulle man redusere kontrollen med de ansatte og kravene til rapportering.

På LO Stats store høstkonferanse i 2019 fortalte daværende opposisjonspolitiker Jonas Gahr Støre om møter med ansatte i Nav, som fortalte at de hadde gått fra å være fagarbeidere til produksjonsarbeidere.

– De føler seg bundet på føtter og hender. Istedenfor å finne fornuftige løsninger og hjelpe menneskene, blir de satt til å utføre enklere vedtak som er lettere å måle, sa han. 

Nesten fire år senere, finnes det enkelte resultater å vise til, men mange statsansatte og tillitsvalgte har fortsatt ingen erfaringer med reformen.

De gir uttrykk for at de ikke har sett konkrete resultater på egen arbeidsplass. Mange synes også at selve begrepet er vagt og uklart.

– Ikke godt nok utnyttet

Freddy André Øvstegård, SV-representant som leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mener de magre resultatene viser at det store flertallet på Stortinget som har støttet reformen, ikke har benyttet muligheten godt nok.

– Nå har man hatt sjansen til å få til endringer.

Selv har Øvstegård fulgt mest med på hva som skjer i Nav.

– Jeg vet at det skjer positive ting der, men jeg lurer jo på om de virkelig har tatt et oppgjør med målstyring ovenfra, umyndiggjøring av ansatte og mistenkeliggjøring av brukerne.

Arbeids- og sosialkomiteen har bestemt seg for å be regjeringen komme til Stortinget med en rapport om hvordan arbeidet med tillitsreformen har gått.

De ønsker samtidig en oversikt over endringer i lover og regelverk som bør gjøres fra Stortingets side for å få fortgang i det videre arbeidet.

Nav-ansatte: – Føler at vi har fått mer tillit

Synes framdriften har vært for dårlig

En rapport som allerede er publisert, stammer fra Tankesmien Agenda, som fikk en bestilling fra LO Stat sist høst.

I rapporten viser de fram enkelte eksempler på at tillitsreformen har ført til positive endringer.

Dette er blant annet tilfelle i noen deler av Nav og i Statsbygg. Samtidig er det mange av dem de har intervjuet, som mener framdriften ikke har vært god nok.

Hilde Nagell og Ole Jacob Broch, rådgivere i Agenda, sier at det har tatt tid å komme skikkelig i gang med reformen, og at det derfor er få gjennomførte prosjekter. Noe av det som har gjort det krevende, er at reformen er ment å komme nedenfra, altså fra de ansatte. Dette er uvant kost, forteller Broch.

– Utviklingen skal drives nedenfra, men det skal fortsatt være føringer ovenfra på hvordan reformen skal se ut. Den balansen kan være vanskelig.

Regjeringen har ikke mistet troen

Statssekretær Anette Davidsen (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet uttrykker på vegne av regjeringen at de ikke har mistet troen på reformen.

– Med de omstillingsbehovene vi står foran i arbeidslivet og samfunnet vårt, så mener jeg at det er helt nødvendig å jobbe med tillit og tillitsreform. Vi er avhengige av å løse oppgavene våre på en smartere måte i framtida.

Davidsen mener man må godta at en reform som dette tar litt tid.

– Det tar tid å få endring, men tillitsreformen er et viktig grep for å fornye og forbedre offentlig sektor. Etter flere år med sentralt styrte reformer, representerer tillitsreformen noe nytt som må få tid til virke. Det handler om at vi er nødt til å involvere og lytte til førstelinja i velferdsstaten når vi omstiller og videreutvikler tjenester – nettopp til beste for brukerne, sier hun.

Krever nye arbeidsformer

Davidsen mener at dette er rett vei å gå selv om det tar tid å få til endringer.

– Framover må vi løse oppgavene på en annen måte enn vi har gjort til nå, sier hun.

Statssekretæren viser til perspektivmeldingen. Denne peker på at forvaltningen må gi flere og bedre tjenester til en voksende befolkning med større andel eldre, samtidig som ressursene blir mindre.

– Dette vil kreve nye arbeidsformer og mer hensiktsmessig utvikling og bruk av teknologi.  

Å få til det, forutsetter god samhandling mellom ledelse og medarbeidere, bedre utnyttelse av kompetansen lokalt på arbeidsplassen og enklere rapporterings- og dokumentasjonsrutiner, mener Davidsen. 

– Vi må fortsette å stimulere til utvikling drevet fram av medarbeiderne. Vi må også sette tillitsbasert styring og ledelse på dagsorden i større grad. Medarbeidere i stat og kommune må oppleve at de har rom for å bruke faglig skjønn for å løse oppgavene sine, og at kontrollen er hensiktsmessig og nødvendig.

Vil jobbe videre med reformen

Både Freddy André Øvstegård (SV) og Anette Davidsen (Ap) mener at arbeidet med reformen bør fortsette.

– Vi har ikke kommet langt nok, men det er ingen grunn til å stoppe arbeidet, sier Øvstegård.

Davidsen mener det er viktig å jobbe videre med å få på plass en god balanse mellom sentral styring og muligheten for å utøve god faglighet i førstelinjen.

– Dette må skje på ulike måter og ulike arenaer, og først og fremst som lokalt utviklingsarbeid, med godt samarbeid mellom partene, sier hun.

Men hva om det blir regjeringsskifte til høsten?

– Da ryker tillitsreformen, det er helt klart, sier Øvstegård.

– Høyre og FrP vil har mer markedsstyring og mer måling, føyer han til.