Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

– Viktig for den norske modellen, sier major Dag Ola Lien.

1. august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget».

Dette kunne utgjøre opp mot 3600 kroner i måneden, og var kompensasjon for forberedelser og ekstra oppgaver for de som underviste på Forsvarets utdanninger.

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) aksepterte ikke dette, og krevde at de som jobbet i undervisningsstilling da tillegget ble fjernet skulle beholde dette så lenge de hadde en slik stilling.

Etter å ha fullført runden i hele rettsvesenet, ble dommen som gav offiserene støtte rettskraftig 10. mars, da Høyesterett avviste statens anke.

Majorene Christina Stokkeland og Dag Ola Lien ved Luftkrigsskolen er to av de 424 offiserene som har vært med på kampen for å beholde tillegget. De er fornøyde med å ha seiret, etter over fem år.

– Dårlig gjort

De to forteller at da tillegget ble fjernet, kjente de at dette ikke var riktig.

– Å jobbe i Forsvaret har noen gode sider og noen dårlige sider, som i alle jobber. Så når dette tillegget ble fjernet, kjente jeg det ble helt feil. Det er et tillegg for ekstra oppgaver, og når fagforeninga trengte at noen gikk til sak, meldte jeg meg, sier Dag Ola Lien.

Christina Stokkeland reagerte også på at Forsvaret ensidig fjernet tillegget, uten at det var noen ordninger for de som hadde tillegget allerede.

– Opplevelsen ble at arbeidsgiver fjerner et tillegg uten å gå i dialog med arbeidstakerne i forkant for å diskutere fordeler og ulemper ved tillegget, samt konsekvensene det ville kunne få om det ble fjernet. At man ikke etablerte dialogen, var en særdeles dårlig start, sier hun.

De to kollegaene mener tillegget har hatt klare fordeler for driften ved skolene, vært enkelt å administrere og skapt fleksibilitet for både arbeidstakere og arbeidsgiver.

Opp mot 250.000 kroner

De ansatte tapte første runde i tingretten, men vant fram i lagmannsretten. Det er denne dommen som nå blir stående.

De som hadde tillegget i 2017 skal få etterbetalt for tiden de har hatt en slik stilling. De som fortsatt er i en slik stilling får etterbetalt fram til i dag. De som får mest, har rundt 250.000 kroner til gode.

Nyansatte i slike stillinger får ikke dette tillegget lenger.

Majorene forteller om uheldige utslag på arbeidsplassene etter at tillegget ble fjernet. I lokale lønnsforhandlinger var det tidligere argumentert for at siden de militært ansatte hadde undervisningstillegg, fikk sivilt ansatte lønnstillegg på A-tabellen tilsvarende undervisningstillegget gitt at de det gjaldt hadde de samme oppgavene, ansvarsområde og utdanningsnivå.

Men da de militært ansatte plutselig mistet inntil 3600 av månedslønna oppstod det utilsiktede lønnsforskjeller.

– Vi gjorde samme jobben og ingen oppgaver forsvant, men fikk bare redusert inntekten. Vi har vært lojale, og tror ikke arbeidsgiver har merket noen mindre arbeidsinnsats. Vi brenner for jobben, og når du skal møte elever møter du forberedt, sier Stokkeland.

De minner også om at Forsvaret understreker i nesten alle sammenhenger at personellet er den viktigste ressursen i etaten.

Mye delt: Ellen mistet jobben etter 23 år: – Lei meg for at min arbeidsplass har blitt et sånt drittsted

Håper på rask opprydning

Nå som saken er avklart i retten, er de spente på hvor lang tid Forsvaret vil bruke på å betale ut pengene.

– Om arbeidsgiver mener noe med at personellet er det viktigste, så tenker jeg at de rydder skapet og får dette unna sømløst. Men jeg har dessverre ikke tro på at det kommer til å gå veldig fort, sier Lien.

Han peker også på spørsmålet om renter for de årene som har gått, og at utbetalingen ikke skal føre til en skattesmell for de berørte når det blir utbetalt.

Stokkeland forventer at den videre saksgang skjer så raskt som mulig, uten unødvendige forsinkelser i prosessen for å utbetale de midlene som arbeidstakerne rettmessig skal ha.

– Det må ryddes opp, og de faktorene som må avklares må i alle fall ikke gå i arbeidstakernes disfavør. Det vil ikke være å ta en rettskraftig dom på alvor, sier hun.

Lien legger til at denne seieren var viktig for arbeidstakersiden.

– I den tida vi er inne i med et hardere arbeidsliv og mye midlertidighet, er det et viktig signal for den nordiske modellen at arbeidstakerne vinner fram i en slik sak. Det er viktig at folk ser at det lønner seg å være fagorganisert, sier Lien.

Mye lest: Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning

– Veiledning for fremtidige saker

Advokat Oddvar Lindbekk har ført saken for NOF og BFO hele veien, og er ikke overrasket over at Høyesterett avviste å ta saken opp til behandling.

– Lagmannsrettens dom er i tråd med rettsregelen om individuell ettervirkning, som igjen henger nøye sammen med ufravikelighetsreglene som det organiserte arbeidsliv er helt avhengig av. Uten ufravikelighetsreglene virker ikke tariffavtalesystemet, og da må vi ta på alvor at disse fyller arbeidsavtalene med innhold, sier han.

Han mener også at Høyesteretts vurdering av lagmannsrettens dom i forbindelse med ankenektelsen i Skoletillegg-saken bekrefter avklaringene som kom i Grefsenhjemmet-saken.

– Det er nå to sentrale dommer om individuell ettervirkning. Dette gir viktig veiledning for fremtidige saker.

Advokat Lindbekk understreker at det er viktig å skille mellom de kollektive og individuelle virkningene av en særavtales opphør. 

– Det er normalt at tariffpartene møter til forhandlingsbordet og forhandler frem nye eller endrede vilkår for medlemmene. Gjør man ikke det må arbeidsgiver forholde seg til at arbeidsavtalene fortsetter å gjelde med det innholdet og de vilkår den har fått fra tariffavtalene. Arbeidsavtaler tømmes ikke automatisk for innhold på grunn av opphør av en særavtale, sier Lindbekk.  

Denne skaper debatt: Da Isabelle skulle få lønna si, fikk hun beskjed om at hun skyldte arbeidsgiveren penger

Oddvar Lindbekk, advokat Norman & Co.

Norman & Co

– Prinsipielt viktig

Fra forbundenes side er det forhandlingslederne Staale I. Reiten (NOF) og Lars Omberg (BFO) som har jobbet med denne saken.

De har fått antydet at pengene ikke blir utbetalt før etter sommeren, siden de må gjennomgås manuelt, men er fornøyd med at saken nå kan avsluttes.

– Dette har vært en lang prosess på nesten sju år. Det er synd for våre medlemmer at Forsvarsdepartementet valgte å ikke løse denne saken i samarbeid oss i 2016/2017, sier de.

De mener saken er prinsipielt viktig for hele det organiserte arbeidslivet, siden det er den første saken som går inn på individuell ettervirkning av tariffavtaler som er endelig sluttført i rettssystemet.

– Våre medlemmer får nå sin rettmessige lønn etterbetalt tilbake til 1. august 2017, konstaterer de.

Staale I. Reiten, forhandlingsleder NOF.

Kristian Brustad