– Jeg har vært borti mye rart i arbeidslivet. Men at jeg ikke får lønn og at jeg neste måned må dekke opp for en gjeld til arbeidsgiveren. Det var nytt, sier Isabelle Villanger.
Brian Cliff Olguin
Lønnstrekk
Da Isabelle skulle få lønna si, fikk hun beskjed om at hun skyldte arbeidsgiveren penger
Etter halvannen måneds arbeid, hadde Isabelle Villanger (32) opparbeidet gjeld til arbeidsgiveren på 1.884 kroner. Så tok hun saken til Forliksrådet.
katharina@lomedia.no
brian@lomedia.no
Like før jul i 2021 var bergenseren Isabelle Villanger nedtrykt. Hun hadde flyttet fra samboeren, var arbeidsledig og trengte penger.
Da hun skrollet gjennom jobbannonser på nettet, kom hun over stillingen som forsikringsrådgiver i Forsikringshuset Vest. De tilbød «de beste provisjons-lønnsbetingelsene i bransjen».
Hvorfor ikke, tenkte Villanger. Hun hadde tross alt fagbrev i salgsfaget, relevant erfaring og utdanning innen ledelse og økonomi.
32-åringen søkte på jobben og fikk den. Men det var en hake: All lønn var provisjonsbasert.
– Jeg tenkte at det verste som kunne skje, var at jeg ikke tjente noe, sier Villanger.
På jobbintervjuet sa 32-åringen at hun forventet å tjene mellom 450.000 og 500.000 kroner i året. Hun fikk beskjed om at det absolutt var oppnåelig, forteller hun. Bergenseren skulle ikke ringe hvem som helst og selger forsikringer. Hun kunne bruke den digitale nettjenesten bytt.no, med kunder som allerede forventet å bli kontaktet av en forsikringsrådgiver.
Forsikringshuset Vest selger ikke egne forsikringer, men tilbyr produkter for etablerte forsikringsselskaper. Villanger solgte forsikringer for Codan Forsikring.
– Jeg begynte å stresse
Etter tre dager med opplæring uten lønn, ble Villanger kastet ut i jobben.
– Jeg fikk beskjed om å holde et høyt aktivitetsnivå og å behandle kundene godt fordi bytt.no kostet oss noe. Der og da tenkte jeg at med oss så betydde det bedriften, sier Villanger.
Men hun tok feil. To uker ut i arbeidsforholdet, sa salgslederen at hun måtte betale 100 kroner for hver kunde hun tilbød forsikringer til gjennom bytt.no.
– Jeg begynte å stresse litt. Men så visste jeg at jeg ville få 15–20 prosent provisjon av hvert salg, så jeg tenkte at det ville gå bra.
Lønna og lønnsslippen uteble. Til slutt – halvannen måned etter at hun startet – fikk hun et word-dokument med et regnestykke som viste at Isabelle Villanger skyldte arbeidsgiveren 1.884 kroner.
– Jeg ble sjokkert, sint og lei meg.
Det viste seg at kostnadene for bruken av bytt.no var høyere enn inntektene av salget. Til tross for at hun solgte forsikringer for 110.000 kroner, ifølge Villanger.
– Jeg har vært borti mye rart i arbeidslivet. Men at jeg ikke får lønn og at jeg neste måned må dekke opp for en gjeld til arbeidsgiveren. Det var nytt.
At bruk av bytt.no belastes ansatte, er ikke nevnt i arbeidskontrakten som HK-Nytt har lest.
Villangers tidligere arbeidsgiver mener at han opplyste om at det var frivillig å bruke bytt.no og at hun måtte betale for dette selv. Les intervjuet med Halvard Gjerdbakken i Forsikringshuset Vest lenger ned i saken.
Sendte inn oppsigelsen
Flere av Villangers kolleger jobbet lange dager.
Først trodde hun at de var motiverte og solgte bra, men etter hvert skjønte hun at de arbeidet mye fordi de hadde gjeld til arbeidsgiveren. Noen skyldte Forsikringshuset Vest over 15.000 kroner, ifølge 32-åringen.
Dette er ikke er riktig, ifølge Gjerdbakken. Les svaret hans lenger ned i artikkelen.
– Da skjønte jeg hvor ille det kunne gå, så jeg sendte inn oppsigelsen og et lønnskrav.
I avslaget skriver Forsikringshuset Vest at det «ikke er lovstridende» å be ansatte betale for bruken av bytt.no og at hun «aldri har vært borti at folk skaper seg på denne måten».
Villangers problemer stoppet ikke her.
– Jeg kom i en knipe. Jeg hadde sagt opp selv og hadde ikke krav på dagpenger, sier hun.
Villanger måtte få sosialstønad til å dekke husleia.
– Det var en tøff periode. Jeg hadde akkurat begynte å bearbeide samlivsbruddet – og så skjedde dette.
Mye lest: Janne Cecilie tapte nok en gang mot Nav. Nå sitter hun igjen med millionregning
KONTRAKT: – Da det skjedde, var det et slag i magen. I dag er jeg glad for at jeg kom meg unna, sier Isabelle Villanger om arbeidsforholdet i Forsikringshuset Vest.
Brian Cliff Olguin
Tok saken til Forliksrådet
Isabelle Villanger har vært medlem av Handel og Kontor (HK) i ti år og har fartstid som tillitsvalgt.
Hun visste hvilke rettigheter hun hadde og at HK stilte opp. Med hjelp fra LO-advokat Øyvind Baldersheim klaget hun saken inn til Forliksrådet i Bergen.
LO-advokaten understreker at en arbeidskontrakt skal inneholde opplysninger av vesentlig betydning, som for eksempel et lønnstrekk. Det kan også avtales i en senere avtale. Arbeidsmiljøloven også har regler om når en arbeidsgiver kan gjennomføre lønnstrekk.
– Det var ikke avtalt lønnstrekk for bruk av arbeidsverktøy i Villangers sak, sier Baldersheim.
Han understreker at uten en lovhjemmel, avtale eller annet rettsgrunnlag kan ikke arbeidsgiver trekke lønn for bruk av verktøy som er nødvendig for at ansatte skal utføre arbeidsoppgavene sine.
– Det er første gang jeg har vært borti lønnstrekk for bruk av arbeidsverktøy uten avtale, men problemstillingen er kjent, sier LO-advokaten.
Vant over arbeidsgiver
Dommen falt 16. november i fjor.
Forsikringshuset Vest ble dømt til å betale Villanger lønn og feriepenger inkludert renter på 11.799 kroner samt advokatomkostninger og rettsgebyr. Til sammen 18.036 kroner.
Arbeidsgiveren anket ikke dommen og betalte kravet.
– Jeg tok ikke denne saken til Forliksrådet for pengenes skyld. Det er en prinsippsak. Jeg vil at det skal komme fram i lyset hvordan Forsikringshuset Vest behandler sine ansatte, sier Villanger.
Etter at dommen falt, har flere kolleger sendt krav til arbeidsgiver om å få utbetalt det Forsikringshuset Vest har trukket av lønna deres for bruk av bytt.no, ifølge Villanger. HK-Nytt har sett ett av kravene som er på 80.000 kroner og som arbeidsgiver har avvist.
– Jeg håper denne dommen kan være et signal til arbeidsgiver – og eventuelt andre bedrifter – at de ikke kan fortsette med denne type ordninger. Det er tross alt de ansatte som tar hele risikoen ved bruk av et verktøy som gir bedriften inntekter.
Mye delt: Denne sjefen blir med når de ansatte streiker mot høye strømpriser
Arbeidsgiver: Frivillig å bruke bytt.no
Rådgiver Halvard Gjerdbakken i Forsikringshuset Vest var Villangers arbeidsgiver. Han hevder at han informerte henne om at det kostet penger å bruke bytt.no.
– Fra vår side ble det gjort helt klart overfor Isabelle, at bytt.no var et verktøy som var frivillig å bruke, og at kostnaden med dette, som var 100 kroner per prospekt, måtte dekkes av den enkelte selger, skriver Gjerdbakken i en e-post.
– Når Isabelle hevder at hun ikke ble gjort oppmerksom på dette, er det ikke riktig. Dette kan også dokumenteres gjennom e-poster mellom ledelsen i Forsikringhuset Vest og Isabelle, skriver han.
Gjerdbakken kan ikke dokumentere at det er blitt opplyst om at ansatte må ta kostnaden ved bruk av bytt.no før to uker inn i arbeidsforholdet.
Villanger forteller at tidligere kolleger skyldte arbeidsgiveren sin over 15.000 kroner. Gjerdbakken kjenner seg ikke igjen i krutikken.
– Vi stiller oss uforstående til dette. Ingen av våre tidligere ansatte har gjeld til Forsikringshuset Vest som følge av bruken av bytt.no, skriver rådgiveren.
Halvard Gjerdbakken kjenner seg ikke igjen i kritikken.
Forsikringshuset Vest
Han har ingen kommentar til dommen.
– Vi forholder oss til at Isabelle fikk medhold i Forliksrådet. Vi har ingen kommentarer til hvilken dialog vi har med tidligere ansatte, det er en sak mellom dem og oss, skriver Gjerdbakken.
I dag selger Forsikringshuset Vest forsikringer for Tryg Forsikring og benytter ikke bytt.no.
Kommunikasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring vil heller ikke anbefale sine samarbeidspartnere å bruke bytt.no.
– Dersom noen av våre franchisetakere skal benytte seg av denne type arbeidsmetoder, skal dette være tydelig avklart med Tryg på forhånd, skriver Irgens.
I dag jobber Isabelle Villanger med dokumenthåndtering og datakvalitet i Telenor Bedrift i Bergen.
Lønnstrekk
Når kan arbeidsgiver gjennomføre lønnstrekk?
• Når partene har en skriftlig avtale.
• Når den ansatte har forsettlig eller ved grov uaktsomhet påført virksomheten tap eller skade, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling. Grunnlaget for trekket og beløpet skal drøftes med den ansatte og tillitsvalgt.
• Når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.
• Når det er hjemlet i lov.
Hva kan arbeidsgiver trekke av lønna di?
• Arbeidstakers egenandel til pensjon.
• Fagforeningskontingent, avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller til lavtlønnsfond. Må være fastsatt i tariffavtale.
Kilde: Arbeidsmiljøloven § 14-15
Lønnstrekk
Når kan arbeidsgiver gjennomføre lønnstrekk?
• Når partene har en skriftlig avtale.
• Når den ansatte har forsettlig eller ved grov uaktsomhet påført virksomheten tap eller skade, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling. Grunnlaget for trekket og beløpet skal drøftes med den ansatte og tillitsvalgt.
• Når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.
• Når det er hjemlet i lov.
Hva kan arbeidsgiver trekke av lønna di?
• Arbeidstakers egenandel til pensjon.
• Fagforeningskontingent, avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller til lavtlønnsfond. Må være fastsatt i tariffavtale.
Kilde: Arbeidsmiljøloven § 14-15
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø