Du risikerer å bli en lønnstaper også i år dersom arbeidsgiversida får det som de vil.
Jan-Erik Østlie
Lønnsoppgjøret 2023
NHO-topp spår at arbeidsfolk blir lønnstapere i 2023
NHO-sjef Stein Lier-Hansen varsler at du kan få lavere lønnsvekst også i år.
aslak@lomedia.no
4,5 prosent. Det er tallet som Stein Lier-Hansen, sjefen i NHO-forbundet Norsk Industri, har gått ut med før lønnsforhandlingene.
Det er uvanlig at NHO-topper går ut før oppgjøret med konkrete tall for lønnsveksten. Etter det FriFagbevegelse kjenner til, har dette skapt mye debatt internt hos arbeidsgiverne.
Årets oppgjør starter etter kravoverrekkelsen mellom LO og NHO mandag 27. mars.
Aktuelt: Unio vil sprenge frontfagsrammen – vil kreve mer i lønnsøkning enn industrien
Nedgang i reallønna
Lier-Hansen har sagt til VG at han «tror slaget kommer til å stå om rammen skal bli mer eller mindre enn 4,5 prosent».
Den økonomiske rammen viser hvor mye lønnstakeren i snitt får i lønnsøkning.
Arbeidsgiversida antyder dermed at det blir en reallønnsnedgang også i år, altså at prisene stiger mer enn lønningene, og begrunner det med fallet i konkurranseevnen til norske bedrifter i fjor.
– Det er regelen mer enn unntaket at arbeidsgiversida ikke har noe særlig penger å dele ut før et lønnsoppgjør, sier Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo, til FriFagbevegelse.
Høyeste ramme på over 20 år?
LOs krav i årets lønnsoppgjør er «å sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser».
Det kan bety en lønnsvekst over fem prosent. Det er ikke i tråd med signalene fra arbeidsgiversida.
– En så høy økonomisk ramme for oppgjørene må vi langt tilbake i tid for å finne maken til. Det gjelder også for prisstigningen i dag. Prisene har ikke steget mer siden 1988, sier Nergaard.
Fafo-forskeren nevner lønnsoppgjørene på slutten av 1990-tallet som det forrige eksempelet på en ramme som lå høyt. I 1998 ble det for eksempel en årslønnsvekst i industrien på fem prosent for arbeiderne og seks prosent for funksjonærene.
– At det er forventninger fra arbeidstakersida om å opprettholde eller til og med styrke kjøpekrafta i år, trenger man ikke å være noen ekspert for å forstå. Vi befinner oss imidlertid fortsatt i en situasjon med stor usikkerhet grunnet den internasjonale situasjonen, sier Kristine Nergaard.
Sier stort sett «null»
Når Lier-Hansen antyder at den økonomiske ramma vil bli mer eller mindre enn 4,5 prosent, beveger han seg utover det som har vært utgangspunktet for tidligere oppgjør.
Sjefen for Norsk Industri sa nemlig «null» i seks oppgjør på rad fra 2010 til og med 2020.
Selv har han sagt at disse null-uttalelsene ikke medfører riktighet. Han har poengtert at uttalelsene var knyttet til det sentrale tarifftillegget, ikke hele oppgjøret, idet det meste kan tas ut lokalt.
– Det er en generell NHO-holdning om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg, sier Kristine Nergaard i Fafo.
– I et mellomoppgjør som nå krever også arbeidstakersida et lavlønnstillegg. Det betyr at bedrifter som går dårlig, eller synes at lønnsnivået er for høyt, må betale tillegg som de kanskje ikke ville gått med på i lokale forhandlinger, legger hun til.
Hisset på seg fagbevegelsen
Årets prisvekst er anslått til 4,8 prosent av Teknisk Beregningsutvalg (TBU). Samtidig anslås lønnsveksten hos Norges handelspartnere til å bli mer enn dette – 5,4 prosent i 2023.
Derfor mener Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, at handlingsrommet i årets lønnsoppgjør ligger mellom 4,8 og 5,4 prosent – uten at norsk industri taper konkurransekraft mot handelspartnerne.
Det vil i så fall bety at lønningene vil stige mer enn prisene.
Derfor har Lier-Hansen allerede klart å hisse opp LO-toppene ved å si at fagbevegelsen må belage seg på reallønnsnedgang også i år.
Selv ønsker ikke sjefen i Norsk Industri å utdype uttalelsene sine om 4,5 prosent overfor FriFagbevegelse.
Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022. Lønningene steg i snitt med 4,1 prosent. Det er over ramma som ble vedtatt i frontfaget i fjor.
Samtidig steg prisene med 5,8 prosent. Det betyr en kraftig reallønnsnedgang. Det preger også inngangen til årets oppgjør.
– Noe av det interessante i år er at LO-leder Peggy Hessen Følsvik er spesielt opptatt av at de ansatte i kommunene må få igjen noe av det tapte i de tre siste lønnsoppgjørene. I tillegg krever en stor arbeidstakerorganisasjon som Unio mer enn fem prosent lønnsvekst, sier Nergaard.
Hensynet til bedriftene
I et mellomoppgjør skal det bare forhandles om kroner og øre. Oppgjøret på vegne av store deler av medlemmene i privat sektor bygger på den såkalte frontfagsmodellen.
Denne modellen innebærer at den konkurranseutsatte industriens tåleevne overfor utenlandske bedrifter skal legges til grunn og være normgivende for øvrige grupper i lønnsoppgjørene.
Dersom andre sektorer blir lønnsledende, risikerer også lønningene i industrien å bli presset mer opp enn forsvarlig.
– Når arbeidsgiversida ikke har råd til å bevilge oss noe særlig lønnsvekst, er argumentet stort sett basert på bedriftenes konkurranseevne eller konjunkturene som peker nedover, sier Fafo-forskeren.
NHOs krav til årets oppgjør blir vedtatt 9. mars. Da møtes representantskapet i NHO for å bli enige om sin forhandlingsposisjon før årets lønnsoppgjør.
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB
Finansminister provosert av bonuser i dagligvarebransjen
– Det er overraskende at utbetalingene holder seg så høyt, sett i lys av den tiden vi er i, sier økonomisk rådgiver i Simployer, Espen Øren.
Brian Cliff Olguin
Bonusene i næringslivet har økt kraftig: – Tydelig at det går veldig bra
Geir Olsen / NTB
LO advarer hopptopp: – Å nekte kvinnelige skihoppere å konkurrere er diskriminerende
Overskuddet for fjerde kvartal i fjor endte på hele 2,1 milliarder kroner for Eviny. (Illustrasjonsfoto)
Tormod Ytrehus