Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

60.000 kroner er beløpet politiet måtte betale den ansatte i oppreisning. I saker som avgjøres av Diskrimineringsnemnda, er dette en høy sum.

– Det er en av de groveste diskrimineringssakene jeg har vært borti, sier forbundssekretær Lisa Granlund i Norsk Tjenestemannslag (NTL), der kvinnen er organisert.

Politiets utlendingsenhet ønsker, etter at saken ble publisert, å beklage overfor den ansatte. De har også lagt om rutiner og instrukser. Svaret deres kan leses lengre nede.

Selv ønsker ikke kvinnen å si noe til pressen. Hun hadde jobbet sju år i politiet, sist som rådgiver i Politiets utlendingsenhet, da hun søkte på en stilling som seniorrådgiver.

I uttalelsen fra Diskrimineringsnemnda står det at hun ble oppringt av en leder. Kvinnen ble fortalt at hun var kvalifisert for stillingen hun hadde søkt på, men likevel ikke kunne vurderes på grunn av sin etniske opprinnelse.

Hun er født i et land som Norge frykter kan drive med spionasje, men har ifølge tillitsvalgte ikke vært der siden hun var to år gammel. PSTs trusselvurdering for 2021 pekte blant annet på dette landet.

– Så ut som en enkel sak

Det var imidlertid ikke noe krav om sikkerhetsklarering til denne stillingen, og kvinnen ville heller ikke fått noen annen tilgang til politiets registre enn det hun allerede hadde.

Den ansatte konkluderte ut fra dette med at hun aldri ville få muligheten til å rykke oppover i etaten. Hun søkte om permisjon fra rådgiverstillingen og fikk seg midlertidig jobb – som seniorrådgiver – i en annen statlig etat.

Før det kom så langt, hadde hun hatt et møte med ledelsen, der også tillitsvalgte fra NTL deltok. Martin Aleksander Simonsen fra NTL Politiet og forbundssekretær Lisa Granlund bidro med å forberede en sak for Diskrimineringsnemnda.

– Slik det så ut for oss på det tidspunktet, var dette en enkel sak, sier Granlund.

Hun har jobbet med personalsaker i elleve år og har hatt mellom 600 og 700 saker på pulten sin.

– Det at politiet viste til etnisitet, fikk meg til å tenke at dette ble ren plankekjøring for å få slått fast diskriminering, føyer Granlund til.

Mye lest: Peter ødela ryggen på jobb – nå får han 2,2 millioner i erstatning

Ny begrunnelse fra arbeidsgiver

Men det stoppet ikke der.

Under den videre, skriftlige forberedelsen til behandling i nemnda, opplyste politiet at det egentlige problemet med søkeren ikke var etnisiteten hennes, men noe helt annet: I et søk på den ansatte i politiets egne logger, hadde det dukket opp to episoder der politiet var tilkalt for å hjelpe helsevesenet i forbindelse med psykiatrisk sykdom.

Dette var flere år før kvinnen selv ble ansatt i politiet. De forklarte søket i loggene med at det var krav om skikkethet og plettfri vandel til denne stillingen.

Det var på dette tidspunktet i prosessen at forbundssekretær Lisa Granlund virkelig reagerte:

– Dette sjokkerte meg. Det var så grovt. De opplyser nå at det med etnisk bakgrunn bare er noe de har sagt. Den egentlige begrunnelsen er psykiatrisk historikk og at hun ikke er egnet. For meg er det helt uhørt at en arbeidsgiver kan si noe sånt.

10 måneder etter at kvinnen hadde fått vite fra ledelsen at hun ikke var aktuell for stillingen, ble saken behandlet i Diskrimineringsnemnda.

NTLs representanter argumenterte nå for at kvinnen var utsatt for diskriminering på to områder: både etnisitet og funksjonsnedsettelse, altså mental sykdom.

– Arbeidsgiver hadde selv lagt et nytt diskrimineringsgrunnlag i hendene på oss. Det er nesten ironisk; de ble opprinnelig klagd inn på ett grunnlag og endte opp med to, sier Granlund.

Mye delt: Karoline, Anja og Merete ba om lønnsavtale. Nå står de uten jobb

Politiets versjon

Politiet argumenterte på sin side med at de beviselig ikke hadde drevet etnisk diskriminering i og med at det var sikkerhetshensyn som gjorde at de ikke ønsket å ta søkeren inn til intervju.

Når de ikke var ærlige om dette overfør søkeren, begrunnet de det med at de trodde de hadde taushetsplikt om den psykiatriske historikken, står det i dokumentene fra nemnda.

Politiet mente videre at søkeren ikke ble behandlet dårligere enn andre, altså diskriminert, på grunn av funksjonsnedsettelsen.

De begrunner dette med at det var nødvendig å foreta en vurdering av om hun var skikket, og at de ikke kunne se bort fra informasjonen de da fant i historikken til den ansatte. Derfor var det en saklig og nødvendig forskjellsbehandling.

De vedgår samtidig at kvinnen aldri har vist dårlig dømmekraft i løpet av de sju årene sine i politiets tjeneste. Men de argumenterer for at det stilles strengere krav til dømmekraft i en jobb som seniorrådgiver.

Her er hele uttalelsen fra Diskrimineringsnemnda

NTL: En skitten prosess

Diskrimineringsnemnda gir kvinnen - og NTL - rett i at hun er utsatt for to former for diskriminering, for hun er blitt dårligere behandlet enn andre under ansettelsesprosessen.

Blant annet ble hun forledet til å tro at etnisiteten hennes ville stå i veien for enhver stilling på høyere nivå. Nemnda mener at dersom hun hadde vært etinisk norsk, hadde hun sannsynligvis fått vite hva politiet hadde oppdaget i sykehistorikken hennes, for da hadde de ikke hatt etnisiteten å skylde på.

Når det gjelder sykehistorikken, mener nemnda at politiet har gjort en dårlig jobb med å undersøke og begrunne hvorfor dette skulle gjøre kvinnen uskikket. Hun hadde tross alt jobbet mer enn fem år i Politiets utlendingsenhet, med gode skussmål.

Nemnda la i sin avgjørelse særlig vekt på at arbeidsgiver hadde fremsatt en fabrikkert begrunnelse for avlysning av klagers intervju.

Forbundssekretær Lisa Granlund i NTL sier hun opplevde det hele som en skitten prosess.

– Når vi møtte dem med logiske, objektive argumenter for hvordan loven skal forstås, kom de med mer negativt om den ansatte. Om hennes opptreden. Det til tross for at hun hadde tre veldig gode attester, de var overveldende positive, sier Granlund.

Politiet beklager

Etter at artikkelen ble publisert, sendte assisterende sjef i Politiets utlendingsenhet, Eli Fryjordet, denne teksten:

– Vi er lei oss for hva vår medarbeider har opplevd. Hun har vært utsatt for urett, og vi har fått en avgjørelse mot oss i saken.

– Politiets utlendingsenhet har i brev til vedkommende beklaget på det sterkeste at hun ble utsatt for diskriminering slik Diskrimineringsnemnda har kommet til. 

– Politiets utlendingsenhet jobber med saker der utlendinger er i sårbare situasjoner. Vi er opptatt av mangfold blant våre ansatte og at alle behandles likt.

– Vi har gjennomgått denne saken fra A til Å etter å ha blitt kjent med avgjørelsen, og vi har lagt om rutiner og instrukser.