JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Professor: Trekk alle investeringer ut av Israel

Hans Petter Graver var med på å utforme Oljefondets etiske regler. Nå reagerer han på regjeringens inngripen.
Det er tydelig at mye har sviktet før investeringene ble gjort, mener Hans Petter Graver.

Det er tydelig at mye har sviktet før investeringene ble gjort, mener Hans Petter Graver.

Anders Hauge-Eltvik

Saken oppsummert

anders@lomedia.no

Jussprofessoren stusser over finansminister Jens Stoltenbergs grep overfor Oljefondet, som solgte seg ut av flere israelske selskaper mandag.

– Jeg er litt overrasket over at de i så stor grad har vist vilje til å øve trykk på Norges Bank og Etikkrådet. Fordi, det etter mitt syn, gjør fondet generelt mer til en del av det politiske systemet.

Anbefaler å trekke alle investeringer

Hans Petter Graver ledet arbeidet med å lage de etiske retningslinjene til Oljefondet for over 20 år siden.

Han mener det hadde vært en bedre løsning at politikerne holdt seg til å sette politiske rammer og retningslinjer om investeringer i konfliktsoner eller Israel.

– Det vil de av forskjellige grunner ikke gjøre. Én grunn kan være Trump og frykt for reaksjoner. Men på den annen side tror jeg det vil kunne skade fondets anseelse i utlandet at de har gjort det på denne måten, sier han.

Han står fast på at det hadde vært en bedre løsning å trekke alle Oljefondets investeringer ut av Israel.

– Jeg tror det ville vært en mye enklere løsning, om man ønsker å unngå å bli innblandet i selskaper som bidrar til grove brudd på etiske normer. Jeg er ikke enig med de som sier det vil tilsvare en boikott. Dét innebærer å kutte alle økonomiske, kulturelle og politiske bånd. Det er noe annet enn å si at vi ikke vil investere i et land, sier han.

Peker på svikt

Graver mener det er tydelig at aktsomhetsvurderingene før investeringene blir gjort har sviktet.

– Det er begrenset hva en aksjonær kan påvirke et selskap til i en situasjon med krig i Israel. Jeg synes det har vært svikt i bankens praksis på aktsomhetsvurderinger når de tar selskaper inn i porteføljen, sier han.

Graver peker på at det ikke er så mange land det er aktuelt å investere i, som samtidig er involvert i en slik krig.

– Det er ikke aktuelt å investere i Sudan, Etiopia eller andre land i konflikt. Det er egentlig bare Israel det er aktuelt for, og da burde man kanskje være mye strengere i aktsomhetsvurderingen før man investerer, sier han.

Graver understreker at dagens retningslinjer påpeker det samme, men spørs seg om de har blitt brukt godt nok.

– Dette bør kanskje tydeliggjøres og løftes opp i retningslinjene, sier han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss