Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Lønnstilskudd vil si at arbeidsgiveren får dekket en del av arbeidstakerens lønn for å kompensere for lavere produktivitet i kortere eller lengre periode.

Nav kan innvilge lønnstilskudd for de som har problemer med å få en jobb på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, eller for de som står i fare for å miste jobben av helsemessige årsaker.

Regjeringen vil gjøre det enklere å bruke lønnstilskudd for at statlige virksomheter lettere kan ta i bruk kompetansen og arbeidskraften hos personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet.

Dette skal kunne bidra til at flere får mulighet til å bygge opp arbeidserfaring og kompetanse – og kan styrke sine muligheter for å komme seg i varig jobb. 

– Vi er nå i en situasjon hvor det er rekordlav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft. Det er avgjørende at vi nå sørger for at flere av de som står utenfor arbeidslivet får muligheten til å komme i jobb. Jeg håper dette unntaket også kan bidra til at det blir mer mangfold i statlige virksomheter, sier statssekretær Gunn Karin Gjul til FriFagbevegelse.

Kronikk: «Debatten om fattigdom er viktig. Så viktig at den må være faktabasert», skriver Nav-veileder

Unntak fra regelen

Lønnstilskudd er et effektivt verktøy for å få personer som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeid. Og utlysningsplikten som gjelder for ledige stillinger i staten, kan være et hinder for å bruke lønnstilskudd, skriver regjeringen i en pressemelding onsdag.

Forslaget ble først sendt på høring i august 2021 som et tiltak i inkluderingsdugnaden til Solberg-regjeringen.

Regjeringen har nå gjort et unntak fra hovedregelen om at ledige stillinger i staten skal kunngjøres offentlig.

– Unntaket kan brukes til å ansette personer som har funksjonsnedsettelser eller som har stått utenfor arbeid, utdanning eller opplæring i minst to av de siste fem årene. Fraværet må skyldes rus, soning, fysisk eller psykisk sykdom, eller søkeren må ha vært aktivt arbeidssøkende, forteller Gjul.

Dette kan være personer som trenger litt ekstra tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet, og som derfor stiller svakere på jobbmarkedet enn andre.

Unntaket fra utlysningsplikten er avgrenset til midlertidig ansettelse i inntil to år.

– Kravet om at ledige stillinger i staten skal lyses ut og være åpne for konkurranse, kan være en barriere som gjør at ansettelse med lønnstilskudd er mindre aktuelt i staten. Jeg håper derfor at dette unntaket vil gjøre det enklere for statlige virksomheter å ta i bruk dette verktøyet, sier statssekretæren.

Mye delt: Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet, mener pensjonsforsker

Inkludering veier tyngst

Forslaget om unntak fra utlysningsplikten har vært på høring og fikk støtte av høringsinstansene.

– Hvordan kan man med denne ordningen sikre rettferdig ansettelse og prinsippet om at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes?

«Flere høringsinstanser peker på at forslaget innebærer et unntak fra kvalifikasjonsprinsippet, men at unntaket er begrenset og at hensynet til inkludering veier tyngre», skriver departementet i en epost til FriFagbevegelse.

Det er også andre regler som gjelder for stillinger som er utlyst, og som sier at minst en kvalifisert søker som oppgir å ha funksjonsnedsettelse, og minst en kvalifisert søker som oppgir å ha fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring, skal kalles inn til intervju.

Slike søkere kan også ansettes dersom de er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren.

En avtale om ansettelse med lønnstilskudd kommer ofte i stand utenom de ordinære rekrutteringsprosessene.

Det kan for eksempel skje ved at markedskontakter eller veiledere hos Nav tar kontakt med virksomheter med spørsmål om de kan ansette noen med lønnstilskudd.

Det er det lokale Nav-kontoret som avgjør om en arbeidssøker har behov for tiltak for å komme i jobb. De statlige virksomhetene avgjør om det skal foretas ansettelser med lønnstilskudd uten at stillingen er lyst ut.