Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ett ekstra lønnstrinn til alle renholdere. Det ble resultatet av forhandlingene etter hovedavtalens § 2.5.3, der man blant annet kan tilgodese de som har gjort en ekstraordinær innsats. Det mener mange at nettopp renholderne har gjort under pandemien, men for de færreste har dette gitt noe konkret utbytte.

Ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT) ble renholderne tildelt arbeidsmiljøprisen 2020. Mange andre har fått både ros og applaus, men ikke noe mer. Slikt gir bare renholder Marit Nerland en vond smak i munnen:

– Unnskyld uttrykket, men den applausen den kan de gå og gjemme seg med, den har jeg ikke behov for, slår hun fast.

• Renholder er på 333 plass på lønnsoversikten. Sjekk lønna i ditt yrke her: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Lønnstrinn beste løsning

Et ekstra lønnstrinn derimot, setter hun stor pris på. Ikke minst fordi renholderne kom dårlig ut under fjorårets lønnsoppgjør.

– Vi var veldig skuffet over det oppgjøret. Vi som er en lavlønnsgruppe fikk forholdsvis lite sammenliknet med de som ligger noe høyere enn oss.

En som også er fornøyd med det ekstra lønnstrinnet, er lederen av NTL-foreningen ved Høgskolen Innlandet, Gro Vasbotten. Flere av fagforeningene på høgskolen ville kreve en engangssum på 10 000 kroner til alle ansatte, slik man hadde fått gjennomslag for ved Storbyuniversitetet Oslo Met. Det støttet ikke NTL og Vasbotten.

• Et endra yrkesliv: Renholder Solveig fikk applaus fra forbipasserende: – Det gjør noe med deg

– Nærmest symbolsk

– Jeg sa at får vi de pengene, tar vi så klart imot. Men jeg ville heller prioritere renholderne. Da vi reiste hjem i mars, og alle var litt engstelige, gikk renholderne fortsatt på jobb. De måtte lære seg nye arbeidsmetoder, og de utsatte seg for smitte.

Etter hvert fikk Vasbotten med seg de andre foreningene. Forhandlingene med ledelsen tok sin tid, men rett før jul endte man altså opp med at alle høgskolens rundt 35 renholdere skulle gå opp ett lønnstrinn, altså rundt 6000 kroner.

– Summen er nærmest symbolsk. Men den er i hvert fall varig og får betydning for pensjonsberegningen. I tillegg sier det noe om at denne gruppen er viktig for oss, påpeker hun

Marit Nerland som har vasket i lokalene på Lillehammer i rundt fire år, skulle gjerne hatt mer. Men hun vil heller ha et ekstra lønnstrinn enn en engangssum.

– Vi har bedre nytte av et trinn som vi tar med oss videre, sier Nerland.

I likhet med mange av kollegene har Nerland tidligere jobbet som renholder på sykehus. Hun hadde derfor god kompetanse innen smittevask.

– Det var en helt ny situasjon, der mye var uvisst. Men det går bedre når man har bakgrunn fra smittevask. Vi er opplært til å beskytte oss.

• Les også: Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

Til inspirasjon for andre

Også ved Høgskolen Innlandet ble renholderne klappet for, blant annet i forbindelse med en adventsstund for de ansatte. Der skrøt rektor av de nye «hverdagsheltene».

– Dette fikk det nesten til å sprekke for meg, innrømmer hovedtillitsvalgt Vasbotten.

– Vi har professorer her som nærmer seg millionen i årslønn, renholderne ligger på rundt 400 000 kroner. Da skulle det bare mangle om de ikke kan få litt ekstra.

Hun håper resultaten kan inspirere tillitsvalgte andre steder i landet.

– Det viser at det er faktisk mulig.