DOM: Høyesterett har avgitt sin dom i saken mellom 61 renholdere og ISS.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Renholderne tapte pensjonsspørsmålet mot ISS i Høyesterett - mister særalderpensjon og AFP
Høyesteretts dom i renholdssaken er klar: Renholderne som gikk fra Forsvarsbygg til ISS får ikke beholde særalderspensjonen sin eller opptjening i offentlig AFP.
anders@lomedia.no, ane.borrud@lomedia.no, merete.jansen@lomedia.no
Dommen i saken mellom 61 renholdere fra Forsvarsbygg og ISS er klar. Saken handlet om tre spørsmål, og ISS/NHO vant fram på to av dem mens renholderne og LO vant på ett punkt.
Tapte pensjonsspørsmål
Renholderne tapte punktene om å beholde særalderspensjonen sin og opptjening i offentlig AFP.
Spørsmålet om å beholde oppsigelsesfristene som de hadde i staten vant renholderne fram på.
Dommerne mener at begge sider har fått noe gjennomslag i dommen, og at det var nødvendig å prøve saken for Høyesterett. Dermed ble ingen idømt å betale sakskostnader.
Dette betyr at renholderne må starte opptjeningen i ISS' AFP-ordning. Mange av dem er i en alder som gjør at de ikke rekker å tjene opp de nødvendige sju årene før de når AFP-alder. Dermed mister de den retten de hadde i staten til å gå av med AFP, og må jobbe flere år lenger enn det de hadde lagt til grunn.
Dommerne: «Vanskelig problemstillinger»
I dommen fastslås det at AFP reiser vanskelige problemstillinger i forbindelse med virksomhetsoverdragelser. Men høyesterettsdommerne konkluderer med at «Under enhver omstendighet er det bare rettigheter som består på overføringstidspunktet som overføres ved virksomhetsoverdragelse, og en rettighet for den enkelte oppstår tidligst når søknad om AFP er sendt.»
I en oppsummering av forholdene som gjelder AFP og alderspensjon, skriver dommerne at disse «fremstår som elementer i et samlet kollektivt alderspensjonssystem i staten. Hvorvidt pensjonisten formelt får samme form for ytelse gjennom hele pensjonstilværelsen, eller først én form for ytelse og så en annen, kan ikke spille noen rolle så lenge systemets hensikt og normale funksjon er at når arbeidstagerne først går av med pensjon, så er dette uttrykk for at de på normalt vis avslutter sitt yrkesliv i samsvar med den generelle oppbygningen av pensjonsordningene for statsansatte.»
Les også: Renholder Inger Synnøve (63) har ventet i seks år på pensjonsavklaring. Nå skal Høyesterett avgjøre
LO-advokat: – En stor skuffelse
Advokat Alexander Cascio i LO har ført saken til renholderne hele veien, og han må erkjenne at dommerne ikke var enige i pensjonsspørsmålene.
– Høyesterett slår fast at renholderne beholder de betydelig lengre oppsigelsesfristene som de hadde i Forsvarsbygg. Det har særlig vært viktig for de yngre i gruppen. Det er også viktig at Høyesterett slår tydelig fast at formålet med reglene om virksomhetsoverdragelse fortsatt er arbeidstakerbeskyttelse, sier han.
Cascio er klar på at dommen innebærer store konsekvenser for renholderne:
– For den delen som nærmer seg pensjonsalder er imidlertid dommen selvfølgelig en stor skuffelse. De står nå uten førtidspensjonsmuligheter som følge av regjeringens privatiseringsbeslutning. Vi tar til etterretning at Høyesterett mener dagens regelverk ikke beskytter overføring av disse to ordningene, sier han.
SKUFFET: LO-advokat Alexander Cascio kaller dommen en "stor skuffelse" for medlemmene.
Ole Palmstrøm
ISS: - En viktig avklaring
NHO-advokat Kurt Weltzien har representert ISS i høyesterettssaken. Han mener det er godt at saken nå har fått sin avklaring.
– Det var viktig for de ansatte, men også for ISS. ISS er selvsagt tilfreds med å ha vunnet fram på de to pensjonsspørsmålene. Det var viktig for ISS å kunne fortsette med ett pensjonsregime for alle sine ansatte, sier han.
Weltzien «tar til etterretning» at renholderne vant fram i spørsmålet om oppsigelsesfrister.
– Dét var spørsmålet med minst økonomiske konsekvenser. Offentlig AFP og særalderpensjon hadde blitt veldig dyrt om det hadde gått motsatt vei, sier Weltzien.
Han sier at han ikke er overrasket over at Høyesterett landet på disse konklusjonene.
– Det er alltid en usikkerhet når en sak kommer til Høyesterett. Men jeg mener denne avgjørelsen er riktig på pensjonsspørsmålene.
Han sier ISS nå regner disse spørsmålene som avklart, og at man nå vet hvilke vilkår som gjelder ved utskilling av statlig virksomhet til privat sektor.
– Saken har reist viktige prinsippielle spørsmål som ikke var avklart, så renholderne var i sin fulle rett til å ta saken til Høyesterett. Det var viktig for dem å få avklart, og det var viktig for ISS. Om man mener dette er for dårlig, eller vil endre rettstilstanden, må man prøve å få politisk tilslutning til å gjøre noe med det, oppsummerer Weltzien.
VANT FRAM: ISS og NHO-advokat Kurt Weltzien er fornøyd med å få avklart pensjonsspørsmålene, og å ha vunnet fram.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
NTL: Ikke vernet godt nok
Norsk Tjenestemannslag, forbundet renholderne var organisert i før privatiseringen, har vært partshjelper i saken og konstaterer at renholderne har mistet flere av sine helt sentrale rettigheter, som retten til særalderspensjon og offentlig AFP.
– Vi er skuffet over resultatet. Dommen fra Høyesterett viser at norske lovgivere ikke har sørget for et tilstrekkelig godt vern for å ivareta ansatte som konkurranseutsettes, sier NTL-leder Kjersti Barsok.
Seieren på to punkter i lagmannsretten gjør skuffelsen ekstra stor, og Barsok mener denne dommen viser at lovverket ikke er godt nok.
– Når arbeidsgiversiden ikke tar ansvar for sine ansatte, viser denne saken med all mulig tydelighet at det er behov for innstramminger i lovverket. Det kan ikke være slik at det er de ansatte som til enhver tid må bære risikoen ved at deres arbeidsvilkår går tapt og rettigheter settes til side, utdyper Barsok.
NTL og Norsk Arbeidsmandsforbund har i seks år jobbet for å ivareta rettighetene til de tidligere renholderne fra Forsvarsbygg. Barsok peker på at renholdere har et fysisk krevende yrke og muligheten til å gå av med pensjon ved 62 år er derfor viktig.
– Loven må være det sikkerhetsnettet som ivaretar sliterne når arbeidsgiversiden ikke tar ansvar. Dommen viser at privatisering fører til tap for de ansatte. Konsekvensene ved virksomhetsoverdragelse blir for store for de som utsettes for det. Vi vil fortsette med å kjempe for rettighetene for medlemmene våre, og lovverket må bli bedre for de som blir utsatt for privatisering, sier Barsok.
NTL er fornøyde med at de fikk beholde oppsigelsestiden de hadde i staten. Forbundet mener det er en rettighet som har stor betydning for ansatte som sies opp.
– Vi kommer til å følge opp om det er noen som ikke har fått lønnen i oppsigelsestiden som de har rett på, avslutter Barsok.
BEDRE LOVVERN: NTL-leder Kjersti Barsok konkluderer med at arbeidstakerne har for dårlig vern, og at loven må endres.
Ole Palmstrøm
Arbeidsmandsforbundet: – Arbeidsfolk betaler regninga
Nestlederen i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, har ikke en god dag på jobben i dag.
– Jeg er veldig skuffa på medlemmene våre sine vegne, sier han.
Edvardsen finner det oppsiktsvekkende at renholdere som blir privatisert nå vil miste store beløp i pensjon.
– Det har vært mange statlige virksomheter som har blitt satt ut til private. Da har man funnet en særordninger som gjør at de ansatte ikke taper alt av pensjon. Det skjedde i Posten, Televerket og NSB. Det er tydelig at det er forskjell på folk, og at det ikke er så nøye med renholderne. Jeg får helt vondt i magen!
Ifølge nestelederen vil denne dommen forsterke incentivene til privatisering av offentlig virksomhet.
– Det er store penger å spare på å sette offentlige stillinger ut på anbud. Og det er arbeidsfolk som må ta regninga. Innsparingene kommer ved å ta penger fra dem!
Nå lover han at fagforeningene ikke skal gi seg med dette.
– Nå må vi bruke litt tid på å finlese dommen, og legge en strategi for videre arbeid. Men en ting er sikkert: Siste ordet er ikke sagt!
IKKE FERDIG: Nestleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund kommer ikke til å gi seg med etter denne dommen.
Øyvind Aukrust
LO-lederen: – Uholdbart
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen konkluderer med at arbeidstakerne har for dårlig beskyttelse etter dommen.
– Høyesteretts avgjørelse viser at arbeidstakere ikke har godt nok vern i loven ved privatisering, sier han.
Han ser en systematikk i hva som skjer ved privatisering og konkurranseutsetting:
– Gang på gang ser vi at arbeidsfolk mister rettigheter og får dårligere vilkår når det privatiseres. Dette er en utvikling vi har advart mot, men i sin ideologiske iver etter å konkurranseutsette og privatisere, så overser høyresiden totalt de ansattes rettigheter og lønns- og pensjonsvilkår, sier Gabrielsen.
Han konstaterer at gruppen renholderne tilhører er ekstra utsatt i slike prosesser:
– Også denne gangen ser vi at det er lavtlønte kvinner i sliteryrker som rammes. Det er helt uholdbart, konkluderer Gabrielsen.
– UHOLDBART: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener det ikke er holdbart at lavtlønte kvinner i sliteryrker må ta regninga for ideologiske privatiseringer.
Jan-Erik Østlie
Ingen får dekket sakskostnader
Hver part må dekke sine sakskostnader, som dommerne omtaler slik:
I dommen står det: «Selv om ISS har fått medhold i større grad enn de ansatte, har begge parter fått medhold av betydning. Sakskostnader kan da bare tilkjennes hvis tungtveiende grunner tilsier det, jf. tvisteloven § 20-3. Saken har reist prinsipielle spørsmål som det var god grunn til å få prøvet for domstolene. Den har dessuten vært av stor velferdsmessig betydning for de ansatte, som opplever en meget følbar svekkelse av sine arbeidsvilkår som følge av virksomhetsoverdragelsen. Jeg finner etter dette ikke grunn til å tilkjenne sakskostnader for noen av instansene.»
Mest lest
ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.
Privat
Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
Skjermdump
Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.
Mina B. Ræge/Dagsavisen
Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.
Ole Palmstrøm
Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Sylvi Listhaug
Jan-Erik Østlie
Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.
Tri Nguyen Dinh
Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp
Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat
Foto: Privat
Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang
HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.
Privat/Lene Svenning
Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme
DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.
Bjørn A. Grimstad
Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd
Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.
Colourbox