Renholder Inger Synnøve (63) har ventet i seks år på pensjonsavklaring. Nå skal Høyesterett avgjøre

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Inger Synnøve Bratt (63) er en av de 61 renholderne som har gått til sak mot ISS.

Hun har tidligere fått beregnet et pensjonstap på 1,3 millioner kroner dersom hun ikke får videreført sin offentlige AFP. Hun har fulgt de to foregående rettssakene fra tilhørerbenken, og nå nærmer det seg en konklusjon.

– Jeg er veldig spent, fastslår hun overfor FriFagbevegelse.

En mangeårig prosess skal snart få sin konklusjon. Privatiseringen av renholdet i Forsvaret, som tidligere NTL-leder John Leirvaag har karakterisert som «råtten fra ende til annen», skal avgjøres av Høyesterett. 61 renholdere, tidligere ansatt i Forsvarsbygg, krever å beholde flere av rettighetene de hadde i staten hos sin nye arbeidsgiver ISS.

Lang og vond historie

9. september 2014 kom nyheten om at Forsvarsbygg ikke lenger skulle utføre renholdet på landets militære anlegg, men at det skulle konkurranseutsettes. Opp mot 400 statsansatte renholdere ville bli berørt.

Etter hvert ble det klart at konsernet ISS vant kontrakten med Forsvarsbygg, og selskapet tok over renholdet fra 25. april 2016. Da ble 210 av renholderne overført til ISS i en virksomhetsoverdragelse.

Mange av renholderne hadde vært medlemmer i Norsk Tjenestemannslag (NTL), og ble nå overført til Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

På høsten 2016 stevnet rundt 60 renholdere ISS for retten, for å beholde flere av rettighetene de hadde som ansatte i staten. Ett punkt handlet om retten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP). Flere av dem som ble overført til ISS hadde så høy alder at de ikke ville rekke å tjene opp rett til privat AFP hos ISS. Disse risikerer et tap på opp mot 1,3 millioner kroner i pensjonsutbetalinger, samt at de må jobbe flere år lenger.

Tapte og vant

Renholderne tapte saken som gikk våren 2017 i Oslo tingrett, men anket til Borgarting lagmannsrett. Rettsforhandlingene våren 2019 dreide seg om tre spørsmål:

Oppsigelsesfrist: Som statsansatte hadde renholderne seks måneders oppsigelsesfrist allerede etter to års tjenestetid. I ISS får man først dette etter ti års ansiennitet og fylte 60 år. Renholderne krevde å beholde disse fristene.

Særaldersgrense: Som statsansatte hadde renholderne særaldersgrense på 65 år, med mulighet til å gå av ved 62 år om summen av tjenestetid og alder var 85 år til sammen. ISS har ikke en tilsvarende ordning.

Offentlig AFP: Som statsansatte hadde renholderne opptjening i den offentlige AFP-ordningen, og kunne gå av med AFP ved 62 år. De krevde å ta med seg denne til ISS. Dette var viktig for mange av renholderne, ettersom de hadde så høy alder at de ikke ville rekke å opptjene AFP-rettigheter i den private ordningen til ISS i tide.

På punktene om oppsigelsesfrist og særaldersgrense fikk renholderne medhold i lagmannsretten, mens ISS fikk medhold i spørsmålet om de skulle få med seg opptjeninga i den offentlige AFP-ordninga.

Dommen ble anket av begge parter, på de punktene de tapte.

Endelig avklaring

Nå er det opp til Høyesterett å avgjøre spørsmålene. Fra 9. til 11. juni skal landets øverste domstol avgjøre hvilke rettigheter man som statsansatt får med seg når man blir virksomhetsoverdratt til et privat selskap.

Det er LO-advokatene Alexander Cascio og Edvard Bakke som fører saken på vegne av renholderne, med NTL som partshjelper.

Cascio har fulgt saken helt fra starten, og forteller at det er mange medlemmer som venter på en avklaring av framtida si.

– De ansatte dette gjelder venter selvfølgelig spent på å få et resultat. Det har nå gått fire år siden overføringen skjedde, og siden saken også handler om pensjonsrettigheter er dette særlig viktig for dem som nærmer seg pensjonsalder. De lurer på om de kan gå av med pensjon eller ikke, forteller Cascio.

(Saken fortsetter under bildet)

SISTE RUNDE: LO-advokat Alexander Cascio har ført mange saker for renholderne fra Forsvarsbygg. Nå venter den siste.

Erlend Angelo

I tillegg er de prinsipielle avklaringene en høyesterettsdom gir viktige for mange.

– For NTL som partshjelper har avgjørelsen betydning også utover denne saken. Det er viktige, store spørsmål som skal opp, som vil ha betydning for hvordan man gjør privatiseringsprosesser framover. I tillegg får forhåpentligvis det arbeidsrettslige fagmiljøet noen nyttige avklaringer om hva som følger med ved en virksomhetsoverdragelse, sier Cascio.

Om pensjonsrettigheter i offentlig AFP er noe de ansatte skal få med seg i virksomhetsoverdragelser til private selskap, er det noe som koster penger for dette selskapet. Da kan prisen for tjenestene bli høyere.

– Det kan gjøre at det blir dyrere og mindre attraktivt å privatisere. Mye av besparelsen tidligere har ligget i lavere pensjonskostnader. Fra offentlig AFP til det laveste tillate nivået i privat sektor er det en betydelig forskjell.

Advokaten understreker at høyesterett ikke skal gå inn og si noe om hva som skal privatiseres, ettersom det er et politisk spørsmål.

– Saken handler ikke om et ja eller nei til privatisering. Men hvilke rettigheter som skal følge med de ansatte som blir overført. Vi regner med Høyesterett vil si noe om generelt om hva som er en rettighet i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse, sier Cascio.

Omfattende sak

I saker for Høyesterett er det ingen vitner, og det er kun advokatene fra de to sidene som snakker. På grunn av koronapandemien blir det heller ikke et fysisk møte, men videokonferanse. Denne skal streames, og saken kan følges på FriFagbevegelse fra tirsdag 9. juni til torsdag 11. mellom klokka 9 og 14.30.

Høyesterett video

Advokatene fra arbeidsgiversiden skal først ut, og deretter overtar LO-advokatene fra cirka klokka 11 på onsdag.

Cascio og Bakke skal delta fra et møterom i Folkets Hus, der de har satt opp videoutstyr. Og en del saksdokumenter.

– Det er selvfølgelig mye forberedelse til en høyesterettssak. Vi passerer 2000 sider med rettskildemateriell, sier han.

Dette er kilder Cascio kommer til å henvise til i sine innlegg. Disse kildene er alt fra lovforarbeider til og bøker fra tidlig 1900-tall til nylige dommer fra EU-domstolen. Nettopp disse EU-domstolsavgjørelsene mener Cascio blir viktige.

– Det er et hull i rettighetsovergangen som sier at man ikke har rett til å ta med seg tjenestepensjonsordningen sin. Men samtidig har EU-domstolen sagt at dette ikke gjelder førtidspensjonsordninger. Så da er blant annet spørsmålet om offentlig AFP og særalderspensjon er førtidspensjon eller vanlig pensjon, oppsummerer han.

Samtidig er spørsmålet om oppsigelsesfrister vel så aktuelt og viktig for de yngre renholderne.

– De yngre, med mindre ansiennitet, er mer utsatt for oppsigelser, og dermed er oppsigelsesfristene ekstra viktig for dem. Dette blir spennende, det er mange store spørsmål som har versert for domstolene i ganske nøyaktig fire år, sier Alexander Cascio.

NHO: – Viktig å få en avklaring

ISS er representert av NHO-advokat Kurt Weltzien, i tillegg til at NHO og Spekter er partshjelpere. Advokaten mener det er viktig at Høyesterett avklarer hvilke rettigheter som skal følge med i en virksomhetsoverdragelse og ikke.

– Høyesterett har ikke sagt noe om dette siden 1997. Så dette blir både spennende og viktig, sier Weltzien.

Han skisserer tre avklaringer som må gjøres for de rettighetene det er snakk om; oppsigelsesfrist som stammer fra statsansatteloven, særalderspensjon og offentlig AFP. Først om dette er rettigheter de ansatte hadde avtalt individuelt i hver enkelt arbeidskontrakt, eller i neste omgang om disse rettighetene var en individuell rettighet som kom fra tariffavtalen i staten. Dersom Høyesterett kommer til at særalderspensjon og offentlig AFP er individuelle rettigheter, blir det dessuten spørsmål om de likevel ikke går over til ny arbeidsgiver på grunn av «pensjonsunntaket» i arbeidsmiljøloven. ISS og NHO mener altså dette ikke er individuelle rettigheter, og om de likevel skulle være det, var de kun gyldige fram til ny tariffavtale begynte å gjelde. Altså da de ble ansatt i ISS.

Weltzien understreker at dommen fra Høyesterett vil ha stor betydning.

– For ISS er hvordan disse reglene skal forstås viktig fordi de er involvert i mange virksomhetsoverdragelser hvert eneste år. Vi mener dommen fra Borgarting lagmannsrett er oppsiktsvekkende, ettersom det er første gang en domstol har sagt at oppsigelsesfrister som stammer fra statsansatteloven og særalderspensjon blir med over til ny arbeidsgiver, sier Weltzien.

Kompleksiteten i jussen er som oftest størst når det handler om ansatte som går fra offentlig sektor til privat sektor, fordi reguleringen av arbeidsvilkår og pensjon er så forskjellig i de to sektorene. Men spørsmålet har også stor betydning for NHOs medlemsbedrifter, ettersom virksomhetsoverdragelser mellom private bedrifter også vil bli påvirket av hvordan Høyesterett fastslår at denne paragrafen i arbeidsmiljøloven skal forstås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AVKLARING: NHO-advokat Kurt Weltzien mener det er viktig at Høyesterett avklarer hvilke rettigheter som skal følge med arbeidstakere i en virksomhetsoverdragelse.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Ulike interesser

Dersom Høyesterett skulle komme til at slike rettigheter følger med de ansatte til ny arbeidsgiver, er dette noe som påvirker anbudene selskapene legger inn i privatiseringsprosesser.

– Det kan ha økonomisk betydning i denne saken, men også i alle andre virksomhetsoverdragelser. Det handler om å skape forutberegnelighet for kostnader. Er det virkelig slik at oppsigelsesfrister og særalderspensjon følger med? OK, da vet vi det og så har det betydning for neste anbud og prisen, sier Weltzien.

Han mener det ikke er noen som er tjent med rettssak etter rettssak om slike spørsmål, og at det derfor er viktig at Høyesterett nå avgjør hvilke hensyn som veier tyngst.

– Om disse rettighetene følger med, er det en kostnad ISS må ta med seg når de inngir anbud. Da går prisen opp, og det kan ha betydning for muligheten til å effektivisere offentlig sektor. På den andre siden spør man: Skal man ikke være verna i en slik situasjon? Det er en legitim diskusjon og to ulike interesser, og derfor er det viktig å få det avklart, sier han.

Weltzien tror dommen fra Høyesterett vil være klar før sommeren:

– Høyesterett er superkjappe, så jeg vil bli meget overraska om vi ikke har en dom før rettsferien som starter 1. juli, sier han.

NTL: Dommen vil vise om loven er for dårlig

Som den tidligere fagforeningen til renholderne, har NTL fulgt opp denne saken tett fra starten. NTL-leder Kjersti Barsok er spent på hva Høyesterett vil lande på.

– Vi vil prøve om lovverket gir god nok beskyttelse når statsansatte blir privatisert. Hvis vi ikke vinner fram så betyr det at våre medlemmer får et stort økonomisk og velferdsmessig tap, og det vil vise om loven er for dårlig og ikke gir god nok beskyttelse, sier hun.

Barsok mener det er viktig å avgjøre om arbeidsgivere må la de ansatte beholde rettighetene de hadde hos forrige arbeidsgiver.

– Det er ingen tvil om at det er adgang til å la de ansatte som blir privatisert beholde særalderspensjon og offentlig AFP, det har skjedd flere ganger tidligere. Denne saken dreier seg om hvorvidt arbeidsgiver har plikt til å sørge for at det skjer, sier forbundslederen.

Hun mener situasjonen for disse renholderne går rett i kjernen av hvilke kamper en fagforening skal ta.

– Når det gjelder denne gruppen med lavtlønte renholdere er det ingen på arbeidsgiversiden som har løftet en finger for å sikre dem vern. Typisk nok er det lavtlønte kvinner i sliteryrker som opplever dette, og for en fagforening er det svært viktig å stille ordentlig opp for medlemmene.

Etter at overføringen til ISS var gjennomført, gikk medlemmene over til Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), og Barsok berømmer samarbeidet mellom de to forbundene.

(Saken fortsetter under bildet)

SPENT: NTL-leder Kjersti Barsok mener lovverket er for dårlig dersom Høyesterett ikke skulle gi renholderne medhold.

Ole Palmstrøm

– Jeg vil også understreke det gode samarbeidet som vi har hatt med NAF i denne saken. Det er godt å se at vi i LO-familien verner om våre medlemmer og jobber sammen for deres rettigheter på denne måten.

NAF: Må få beholde pensjonen

For Arbeidsmandsforbundet er det aller viktigste at medlemmene får beholde pensjonen sin.

– Det kan ikke være sånn at arbeidsfolk taper millioner av kroner i pensjon hvis det offentlige konkurranseutsetter oppgaver, sier nestleder Brede Edvardsen.

For å få full opptjening i den private AFP-ordningen, må du ha jobbet sju av de siste ni årene i en privat bedrift med tariffavtale. Derfor vil renholdere i staten som er eldre enn 55 år ikke rekke å tjene opp full AFP med dagens ordning, dersom de blir privatisert.

– Denne dommen kommer til å legge føringer for all konkurranseutsetting eller privatisering i offentlig sektor. Det er derfor det er så spennende, fortsetter han.

Han tror ikke Høyesterett kommer til å pålegge private bedrifter å være del i en offentlig pensjonsordning. Det vil bli for komplisert juridisk. Det han håper på er en ordning der de ansatte får med seg pengene, om ikke den offentlige AFP-ordningen.

– Det må være en forpliktelse til å få utbetalt pensjon som følger den ansatte fram til pensjonsalder. Dersom en annen renholdsbedrift vinner anbudet i neste runde, skal renholderen fortsatt ha krav på pensjonspengene sine, forklarer han.

Dersom prinsippet om at ansatte i staten som blir konkurranseutsatt ikke skal miste pensjonspenger blir knesatt, vil det bli mindre attraktivt å konkurranseutsette oppgaver, tror nestlederen.

– Det vil rett og slett ikke bli like mye penger å spare på det!

Nå venter han spent på rettssaken, og håper renholderne får medhold på alle tre punkter.

– Jeg satser på at lagmannsrettens avgjørelser om oppsigelsesfrist og særaldersgrense opprettholdes. Og så håper jeg at Høyesterett kommer til en annen avgjørelse enn lagmannsretten når det gjelder AFP. Dette handler til syvende og sist om penger. Og tapt pensjon skal kompenseres. Det synes jeg Høyesterett kan si, avslutter Edvardsen.

FØRINGER: Nestleder Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet sier dommen vil ha stor betydning for framtidig konkurranseutsetting.

Øyvind Aukrust

Les også:

Forsvarsbygg mister renholdet i Forsvaret (9. september 2014)

Renholderne sparkes ut i uvisshet (7. oktober 2014)

Forsvarsbygg-renholderne opp i Stortinget (23. oktober 2014)

Føler seg politisk misbrukt (28. oktober 2014)

Renholderne venter fortsatt på svar (18. desember 2014)

Få svar om Forsvars-renholderne (18. mars 2015)

Portrett: Arbeidshesten (23. mars 2015)

Forsvarsbygg-renholderne protesterer i sinne og avmakt (22. juni 2015)

Kun renholdere over 60 får bli i Forsvarsbygg (18. september 2015)