NTB

– En stor andel er ikke kommet i arbeid tross omfattende ressursbruk. Bedre tilrettelegging og oppfølging ville gjort det mulig å få flere i arbeid, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

75 prosent av personene med nedsatt arbeidsevne som ikke var registrert i et arbeidsforhold før de startet på arbeidsmarkedstiltak, var uten registrert jobb ett år etter at de avsluttet tiltaket. To år etter var 65 prosent av dem uten et registrert arbeidsforhold, viser undersøkelsen.

Riksrevisjonen overleverte tirsdag sin undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav til Stortinget. Arbeidsmarkedstiltak skal styrke deltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Stortingets bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak har vært på om lag 7–9 milliarder kroner per år i perioden 2010–2017.

– Mange tiltaksdeltakere mangler aktivitetsplan, og dette er sterkt kritikkverdig, sier Foss.

Ventetiden for de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne, er i gjennomsnitt mellom seks og elleve måneder. Om lag 40 prosent av disse tiltaksdeltakerne får ikke individuell oppfølging mens de er i arbeidstrening. En av fem deltakere som har vært på arbeidstrening lenger enn tre måneder, har ikke fått individuell oppfølging fra Nav. De mottar dermed ikke den minimumsoppfølgingen forskriften krever, påpeker Riksrevisjonen.

– Tidlig innsats er viktig for å lykkes med å få personer i arbeid. Lang ventetid kombinert med manglende oppfølging når personer først er i gang i et tiltak, kan føre til at tiltaket ikke gir ønsket effekt. Konsekvensen er at personer som kunne ha kommet i varig arbeid, ikke gjør det. Det er kritikkverdig at et stort antall brukere ikke får oppfølging som forutsatt, sier Foss.

(©NTB)

• 550 brukere trengte jurist for å snakke med Nav

• To Nav-sjefer degradert etter datasnoking

• Statsansatte ble lønnstapere i fjor: – Et godt argument for å øke lønna til statsansatte