Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Det er nesten 20 år siden Norge hadde fulle beredskapslagre av korn. Nå haster det å reetablere disse, mener Bjørnar Moxnes.

– Å ha nok mat er livsviktig og nå kan det bli knallhard kamp om kornet, sier Rødt-lederen til FriFagbevegelse.

– Vi kan ikke spise kunst

Siden 2003 har vi knapt lagret korn i Norge. Kornsiloene her i landet er bygget om til leiligheter, kontorer og kunstgallerier. De få siloene som ikke er solgt, står ubrukt.

I 2020 ble spørsmålet stilt på nytt, men Høyre, Frp, Venstre og KrF stemte imot. I Hurdalsplattformen ble beredskapslagringen av korn reetablert. Nå har pandemi og krig i Ukraina igjen satt debatten på agendaen.

– Vi kan ikke spise leiligheter eller kunst. Derfor må vi reetablere kornlagringen og sette inn stoppknappen på det som skjer i Stavanger og Oslo, sier Moxnes.

Han sikter til mulig salg av blant annet Norges største kornsilo i Stavanger til boligformål. Anlegget eies av Felleskjøpet Agri og kan romme nesten 200.000 tonn korn og 30.000 melasse.

Saken ligger hos Stavanger kommune, og har vært i en utredningsprosess siden 2019. Utfallet er enda ikke klart.

– Vi ser for oss å bygge opp tilsvarende kapasitet i de sentrale kornområdene. Dette anlegget er feil plassert. Allerede er det planer om nytt nasjonalt anlegg på Kløfta, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

Selskapet kjøpte kornlageret i 2014 for å bruke det til beredskapslagring. Også før salget i 2014 var siloen i fare for å bli revet og erstattet med boliger.

Kommentar: «Norge bør bygge opp et statlig beredskapslager for korn»

Stans i korneksport

Pandemien har for lengst satt sine spor i verdenshandelen. Prisene på råvarer som for eksempel hvete, olje og mais har skutt i været. Hvete og mais har blitt 30 prosent dyrere på kort tid.

Ukraina og Russland er to av verdens største kornprodusenter, og står for til sammen mer enn en fjerdedel av hveteproduksjonen i verden.

Tidligere i mars kunngjorde den ukrainske regjeringen stans i all eksport av korn og kjøtt ut året. Dette kan føre til økte priser her hjemme, men konsekvensene for de fattigste er langt mer alvorlige.

Mange av råvarene som benyttes under Verdens matvareprogram i sultrammede områder, kommer fra nettopp Russland og Ukraina.

– Vi kan alltid kjøpe det vi trenger fordi vi er et rikt land, men det er katastrofe for millioner av mennesker i fattigere land. Vi kan ikke kjøpe den maten ut av hendene deres, sier Moxnes.

Han mener derfor at vi også bør bli mindre avhengig av import og mer selvberget.

Vi produserer mye mat i Norge, men den norskproduserte maten står for under halvparten av all maten vi spiser.

Mens mer enn 70 prosent av Ukrainas landareal er dyrket mark, har vi bare 2,7 prosent av det her hjemme. Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til kornproduksjon.

– Sentralisering og nedlegging av bruk har bidratt til et ras i arealene som dyrkes. Vi må sette i drift igjen det som har vært dyrket mark, sier Moxnes.

I mai i fjor: Vedum frykter matmangel i neste krise, Solberg mener vi kan spise fisk

Kan bli bønnhørt

Og det er ikke umulig at bønnene hans snart bli hørt.

Allerede før krigen i Ukraina brøt ut, gikk den nye regjeringen inn for gjeninnføring av kornlagring i Hurdalsplattformen.

I mars ga landbruksminister Sandra Borch i oppdrag til Landbruksdirektoratet å utrede gjenoppretting av beredskapslagre for matkorn. Fristen er 15. juni i år.

Her heter det at «det er et viktig samfunnsansvar å sikre at landets befolkning får nok mat. Matsikkerheten blir ivaretatt gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget».

Statsråden ber blant annet om utredning for om oppbyggingen skal baseres på importert korn, norsk korn eller en kombinasjon.

Det er også bedt om alternativer med sentral, regional eller lokal lagring på gårdsanlegg i regi av markedsaktørene og en kombinasjon av disse.

– Vi vil utrede om det er mulig med lagring i tilknytning gårdsbruk for å se om det er mulig å få de spredt rundt i landet, sier Borch til Aftenposten.

Borch og Senterpartiet vil, som Moxnes, øke den norske matproduksjonen.

Regjeringen har tidligere beregnet at det vil koste rundt 50 millioner kroner i året å drive beredskapslagre for korn, 200 millioner kroner i innkjøp av korn for tre måneder og 230 millioner kroner for å bygge siloer.