Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ofte haster det for privatpersoner, næringsliv eller organisasjoner å få svar fra Brønnøysundregistrene. Det kan handle om å opprette et nytt selskap eller fusjonere to eksisterende. Det kan være at banken skal tinglyse pant i en bil for å kunne utbetale et lån.

Dette siste går vanligvis omtrent på dagen, men ventetiden kan fort øke kraftig, sier Kjetil Mathisen, tillitsvalgt for NTL-medlemmene. Fra 2019 til 2020 økte mengden saker per saksbehandler med 16 prosent.

– Overtidsbruken har blitt veldig høy. Det er fare for at det snart sier «stopp» hos enkelte ansatte, understreker Mathisen.

Han mener det eneste som kan hjelpe på sikt, er større bevilgninger.

Mye lest: Regjeringen legger ikke bort ostehøvelen: – fortsetter å kutte i statlige budsjetter

Ikke mer i statsbudsjettet 2022

I forslaget til statsbudsjett fra Solberg-regjeringen, var det ikke lagt opp til noen økt ramme i 2022. Og i budsjettforslagene fra Støre-regjeringen er ikke Brønnøysundregistrene nevnt. Dette til tross for at det blant annet stilles økte krav til informasjonssikkerhet og trengs mer penger til drift og forvaltning.

På toppen av dette har registrene fått langt høyere utgifter til husleie etter at de flyttet inn i et splitter nytt bygg. Ekstraregningen er på rundt 40 millioner kroner i året, noe som ikke kompenseres for.

– Konsekvensen er at det må kuttes ganske kraftig i lønnsbudsjettene for å komme i mål, sier Mathisen.

De ansatte er veldig fornøyd med det nye bygget sitt, og ikke minst det at de nå slipper å sitte spredd på tre ulike lokaler i byen. Men det kommer med en bismak.

Forpliktet til å nedbemanne

Da det for noen år siden ble klart at mellom 100 og 150 arbeidsplasser kunne ryke, gikk departementet inn og krevde en forpliktende omstillingsavtale, der det skulle skje en reduksjon i staben på 50 stillinger fram til 2023.

– Dette er en avtale vi aldri skulle gått inn på, sier Mathisen.

– Vi klarer jo ikke å levere på samfunnsoppdraget sånn som det er nå. Vi har nylig fått lov til å ansette tre personer fast, men det er jo bare et «spøtt i havet».

Oversikt: Slik treffer det nye statsbudsjettet lommeboka

Bekymring i bransjen

Regnskap Norge, bransjeforeningen for landets autoriserte regnskapsførere, har flere ganger klagd på den lange saksbehandlingstiden ved Brønnøysundregistrene. Senest i høst sa administrerende direktør Rune Aale-Hansen at dette er noe som skaper store problemer for lokalt næringsliv over hele landet, ikke minst for nye selskaper som er avhengige av å være registrert for å kunne kjøpe varer og tjenester.

På det tidspunktet var saksbehandlingstiden oppe i tre uker. Kjetil Mathisen tror at om ikke utviklingen snart snus, kan man fort komme opp i tre måneder. Han håper den nyvalgte regjeringen ser sin besøkelsestid.

– De skriver i Hurdalsplattformen at de vil redusere saksbehandlingstiden for offentlige tillatelser i næringslivet. Hvis vi i Brønnøysund skal kunne bidra der, trenges det flere hender, og dermed også mer penger.

Samme budskap kommer fra ledelsen ved Brønnøysundregistrene.

Kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen uttrykker det slik:

– Vår kritiske økonomiske situasjon har dessverre medført redusert tjenestetilbudet i 2021 i form av økt veilednings- og saksbehandlingstid. Dette har rammet næringslivet spesielt. Det har kostet våre brukere og samfunnet dyrt. Brønnøysundregistrene ønsker god dialog med ny regjering og særlig ny statsråd.

Tillitsvalgte advarte i 2019: – Regjeringen saboterer sin egen digitaliseringsstrategi

– Digitalisering koster

Et positivt signal fra Støre-regjeringen, er at Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) skal fjernes. Disse har bidratt til å gjøre situasjonen for registrene ekstra alvorlig. Men også utgifter til digitalisering er noe som må ses på, påpeker Mathisen.

Etaten er allerede i gang med en storstilt digitalisering, som Mathisen sier vil få enormt positive konsekvenser for næringsliv og organisasjoner, med innsparinger i milliardklassen.

– Internt på registrene derimot, vil man i starten får økte utgifter, blant annet fordi vi må drifte og forvalte både nytt og gammelt system parallelt. Politikerne har så langt ikke tatt inn over seg at digitalisering koster. Man har ønsket å ta ut gevinsten før effektiviseringen har funnet sted.