Sara (36) ble snytt for feriepenger, overtidsbetaling og pensjon av ambassaden. Da hun sa ifra, ble hun oppsagt

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Det hele begynte bra. For sju år siden fikk Sara Sueed jobb som sekretær ved ambassaden til De forente arabiske emirater i Norge. Ambassaden var nyåpnet, og Sueed, som var den første lokalt ansatte, syntes arbeidsoppgavene var interessante.

– I starten var arbeidsforholdene veldig greie, men etter hvert ble det tyngre og vanskeligere.

36-åringen med palestinsk bakgrunn har bodd nesten hele livet i Norge. Hun snakker flytende norsk og arabisk, noe som kom godt med i jobben.

Kveldsjobb uten betaling

Ett av problemene som begynte å tære på, var kveldsjobbingen. Selv om Sueed hadde fast arbeidstid fra klokka ni til klokka fire, jobbet hun ofte mye mer. Det hendte at arbeidsgiveren ringte henne på kvelden, i helgene eller på offentlige fridager og ga henne arbeidsoppgaver.

– Jeg prøvde å være fleksibel, men opplevde at jeg ikke kunne si nei. Jeg fikk heller aldri ekstra betalt.

Noen ganger måtte hun jobbe selv om hun var syk, forteller 36-åringen.

Arbeidskontrakten inneholder elementer som vi ikke er vant med i Norge. Sueed hadde ikke feriepenger, yrkesskadeforsikring og pensjonsordning, som er lovfestet i Norge. Dessuten betalte ikke ambassaden overtid.

Om den ansatte ble syk, fikk hun 70 prosent lønn, ifølge kontrakten som NTL-magasinet har fått tilgang til.

– Jeg sa at jeg hadde krav på overtidsbetaling etter norsk lov. Svaret var alltid at ambassaden ikke betaler overtid, men jeg fikk lov til å avspasere 30 minutter neste dag.

I kontrakten er det lagt til en klausul om at hun må arbeide når arbeidsgiveren vil det, uten overtidsbetaling, selv om det er utover normal arbeidstid.

SVARER IKKE: De forente arabiske emiraters ambassade i Oslo har ikke svart på NTL-magasinets spørsmål om kritikken mot deres behandling av de ansatte.

Ole Palmstrøm

Sueed hadde to stillinger. Hun var sekretær både for ambassaden og ambassadøren, noe som forklarer hvorfor hun til tider jobbet mer enn 40 timer i uka som kontrakten hennes slår fast.

NTL-magasinet har fått tilgang til åtte av Sueeds lønnsslipper. Ingen av dem viser at hun ble kompensert for å jobbe kveld eller helg, som er i strid med norsk lov.

Alle ansatte i Norge, også de som jobber for utenlandske arbeidsgivere, har rett på overtidsbetaling for kvelds- og helgejobbing, ifølge Arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsgiver stjal av fritida mi. Det føltes veldig urettferdig, sier hun.

Sueed er norsk statsborger, medlem i folketrygden og betaler skatt i Norge. I 2019 tjente hun 386.400 kroner brutto.

NTL-magasinet har intervjuet flere kilder med kjennskap til arbeidsforholdene ved ambassaden som vil være anonyme. De bekrefter Sueeds historie.

De jobbet også kveld, i helger og utover normal arbeidsuke uten overtidsbetaling og hadde heller ikke feriepenger, yrkesskadeforsikring og pensjonsordning.

Mye lest: Husholderske Lidia ved residensen til den spanske ambassaden har 239.000 kroner i årslønn: – Jeg ble behandlet som en slave

Oppsiktsvekkende kontrakt

Forbundssekretær Tove Helvik i Norsk Tjenestemannslag (NTL) har lest kontrakten til Sueed hvor det også står at ansatte ikke kan være politisk aktive, drive med fagforeningsarbeid eller ha en fortid som psykisk ustabile.

– Mye av det som står i kontrakten er ikke lovlig i Norge. Hva mener de med psykisk ustabil? I Norge har ikke arbeidsgiver lov til å spørre om eller hente inn helseopplysninger om ansatte, konstaterer Helvik.

OPPRØRT: – At ansatte ikke har fått lov til å snakke sammen i løpet av arbeidsdagen, sier mye om kulturen ved ambassaden, sier Tove Helvik.

Ole Palmstrøm

Forbundssekretæren anerkjenner at en utenlandsk ambassade er en utradisjonell arbeidsgiver, men hun understreker likevel at ambassaden må forholde seg til det norske regelverket når det gjelder lokalt ansatte.

Hun reagerer kraftig på at det står i kontrakten at ambassaden kutter i lønna når ansatte er syke.

– 70 prosent lønn er helt galt, ifølge folketrygdloven. Sykemeldte har krav på full lønn i ett år. Først betaler arbeidsgiver 16 dager. Deretter overtar Nav.

Tove Helvik ler oppgitt når hun hører at det står i kontrakten at ansatte må jobbe når ambassadøren vil det. Igjen referer hun til lovverket for å vise hva norske arbeidstakere har krav på.

– Ansatte har rett til å vite når de skal jobbe. Det er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Å be ansatte undertegne en kontrakt som inneholder så mye ulovlig, er oppsiktsvekkende. Jeg skjønner ikke at en ambassadør tar seg slik til rette. 

Hun synes det problematisk at ambassaden til Emiratene har så lite kunnskap at de konsekvent bryter norsk lov.  

– Hadde en norsk arbeidsgiver oppført seg på denne måten, ville de blitt hengt ut i riksmedia. 

– I kontrakten står det at loven i Emiratene er gjeldende for kontrakten. Må de likevel følge norsk lov? 

– Helt klart, i Norge gjelder norske lover for lokalt ansatte.

NTL-magasinet har ringt flere ganger og sendt over en rekke spørsmål til ambassaden til De forente arabiske emirater i Norge. De svarer at de ikke vil intervjues.

– Det verste var feriene

«Voff, voff». Remi vil ha oppmerksomhet. Sara Sueed bøyer seg ned og gir en godbit til den tålmodige Jack russell-terrieren som sitter på to bein, før hun fortsetter å fortelle.

– Det verste var feriene. Jeg fikk bare fri når det passet arbeidsgiver.

I flere av årene 36-åringen jobbet ved ambassaden, hadde hun ikke skikkelig ferie.

– Ferier måtte jeg ta i vinterhalvåret. Jeg fikk aldri sammenhengende fri i mer enn en uke i perioden mai til desember.

NTL-magasinet har snakket med flere som heller ikke fikk ferie om sommeren. I Norge har man krav på tre uker ferie i perioden fra 1. juni til 30. september, ifølge ferieloven.

I oktober 2018 – etter tre-fire år med utsatte og avlyste ferier og lange arbeidsdager – hadde Sueed fått nok. Hun var veldig sliten og trengte fri.

– Jeg fikk ikke ferie, selv om jeg ba om det. Da bestemte jeg meg for å si opp.

Etter at hun hadde levert oppsigelsen, klarte daværende sjef å overtale henne til å fortsette. Han lovet sekretæren fri så snart han selv tok ferie – som var et par dager etter samtalen. Men etter at sjefen hadde dratt, fortsatte den vanlige praksisen, og sekretæren måtte skyve på fridagene til etter 2. desember, nasjonaldagen til De forente arabiske emirater.

Uverdige arbeidsforhold: Renholder David hadde 225.000 kroner i årslønn på ambassaden – så ble han bedt om å slutte på dagen

Ble oppsagt uten å forstå hvorfor

Endelig var nasjonaldagen unnagjort, men nå hadde ambassaden ansatt en ny person som trengte opplæring – denne gang i sekretærens arbeidsoppgaver. Hun gjorde som hun ble bedt om. I midten av desember gikk hun endelig ut i ferie.

– Da jeg kom tilbake på jobb, var mye endret. Arbeidsplassen min var flyttet til et lagerkontor, hvor jeg satt alene og isolert uten noe å gjøre.

Så ble hun sykemeldt.

Det største sjokket kom i juni. Da hadde Sueed vært helt og delvis sykemeldt i fire måneder. Plutselig fikk hun en e-post hvor det står at ambassaden vurderer å si henne opp og kaller henne inn til et møte.

– Jeg var syk, og så får jeg en sånn beskjed fra arbeidsgiver. Jeg fant meg ikke i å bli behandlet på den måten.

I e-posten oppgir ambassaden til De forente arabiske emirater tre årsaker til oppsigelsen: manglende kvalifikasjoner, at hun gjentatte ganger har kommet for seint og brudd på taushetsplikten.

NTL-magasinet har fått tilsendt brevet.

Sueed reagerte veldig på påstandene fra ambassaden. Når det gjelder manglende kvalifikasjoner, påpeker hun at hun hadde jobbet ved ambassaden i fem år.

Dersom kolleger var syke eller på ferie, steppet hun inn og gjorde deres arbeidsoppgaver, selv om hun bare var bare ansatt og lønnet som sekretær.

Ole Palmstrøm

– Jeg hadde en muntlig avtale med tidligere ambassadører om at jeg fikk komme senere neste dag, hvis jeg jobbet om kvelden. Det er årsaken til at jeg noen ganger kom fem, ti eller 20 minutter for seint.

36-åringen er usikker på hva arbeidsgiveren sikter til når de hevder at hun har brutt taushetsplikten. Hun krevde dokumentasjon på påstanden, men fikk det aldri.

Sueed har likevel en teori.

– Jeg tror ambassaden mener at jeg brøt taushetsplikten når jeg snakket med venner om at jeg ikke hadde feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring. Men jeg har jo ytringsfrihet i Norge.

Oppsigelsen gikk inn på henne.

– Jeg følte at jeg ble veldig urettferdig behandlet.

Sara begynte å kreve sin rett

Den tidligere sekretæren mener den egentlige årsaken til at ambassaden ville kvitte seg med henne, var at hun og flere av de lokalt ansatte hadde begynt å samarbeide for å kreve feriepenger, yrkesskadeforsikring og pensjonsordning. De hadde meldt seg inn i NTL og sendt e-poster til ledelsen og krevd det de har rett på som arbeidstakere i Norge med henvisning til norsk lov (se faktaboks nederst i artikkelen).

– Jeg sa til kontorledelsen at vi hadde rettigheter og klagde skriftlig til ambassadøren. Jeg tror det er hovedgrunnen til at jeg ble sagt opp.

Samtidig med at de ansatte begynte å snakke høyt om rettigheter, opplevde flere medarbeidere NTL-magasinet har snakket med, at arbeidsgiveren innførte strenge regler for oppførsel i arbeidstida: De fikk ikke lov til å bruke mobiltelefon på jobb og skulle ikke snakke sammen bak lukkede dører.

Hvis man satt for lenge på toalettet, kom en av sjefene og banket på dodøra.

En anonym, tidligere ansatt sier følgende:

– Arbeidsgiver begynte å straffe oss etter at vi snakket om våre rettigheter.

Kan bli rettssak om feriepenger

For to-tre år siden inviterte Tove Helvik i NTL lokalt ansatte ved ambassaden til et medlemsmøte. Som forbundssekretær har Helvik kjennskap til arbeidsforhold ved en rekke utenlandske ambassader i Norge. Hun ble likevel overrasket over det de ansatte delte med henne.

– De fortalte om turbulente arbeidsforhold og en fryktkultur. Ansatte turte ikke si fra om kritikkverdige arbeidsforhold i redsel for reaksjoner fra ledelsen, sier Helvik.

Manglende feriepenger og pensjonsordning er klare brudd med norsk lov, bekrefter forbundssekretæren.

– De får ikke feriepenger etter norsk lov, men lønn i tolv måneder istedenfor lønn i elleve og feriepenger den siste måneden, sier Helvik.

Feriepenger er 10,2 prosent av årslønna. Som oftest utgjør feriepenger mer enn en vanlig månedslønn.

Tidligere i år saksøkte 15 ansatte ved den spanske ambassaden i Oslo sin arbeidsgiver for manglende utbetaling av feriepenger. De vant fram i Oslo tingrett og skal få etterbetalt differansen mellom månedslønn og feriepenger. Dommen er rettskraftig. Ifølge Helvik kan det også bli aktuelt å saksøke ambassaden til De forente arabiske emirater i Oslo for manglende feriepenger.

– Vi kan fremme en sak på vegne av våre medlemmer. Men det er de ansatte som må ta skrittet og stå i det, sier Helvik.

Ambassaden har heller ikke yrkesskadeforsikring, noe arbeidsgivere i Norge må ha. En slik forsikring skal dekke tap, utgifter, eventuell erstatning og inntektstap knyttet til sykdom eller skade påført i arbeidssammenheng.

Helvik har jevnlig kontakt med ambassadens NTL-medlemmer. De forteller at arbeidsforholdene er bedre nå med ny en ambassadør, og at ambassaden har fått et brev om at det er lovpålagt med pensjonsordning for sine ansatte. Forbundssekretæren håper arbeidsgiveren tar det til etterretning.

Kritikkverdig: Ambassadeansatte Olatz (51) jobbet 700 timer uten å få ekstra betaling

– Arbeidstilsynet bør komme på banen

Helvik mener Arbeidstilsynet har en jobb å gjøre for å sørge for bedre arbeidsvilkår for de ambassadeansatte.

– Selv om ambassaden er utenlandsk territorium, gjelder norsk arbeidsmiljølov, ferielov og folketrygdloven og alle de andre lovene som beskytter norske arbeidstakere, også for lokalt ansatte ved ambassaden. Arbeidstilsynet bør ha anledning til å føre tilsyn ved utenlandske ambassader, sier Tove Helvik.

Men forbundssekretæren i NTL blir ikke hørt.

– Arbeidstilsynet har ikke tilsynsmyndighet på utenlandske ambassader, og tar ikke stilling til hvem som er omfattet av loven eller ikke. Dette er spørsmål som må avgjøres av domstolen, skriver seksjonsleder Tonje Faanes i Arbeidstilsynet i en e-post til NTL-magasinet.

Men selv om de ikke har tilsynsmyndighet ved ambassader, bekrefter Faanes at norske lover gjelder for ansatte.

– På en utenlandsk ambassade i Norge gjelder i utgangspunktet norsk arbeidslivslovgivning for de lokalt ansatte. Dette inkluderer de offentligrettslige reglene i arbeidsmiljøloven og regler om arbeidstid og arbeidsmiljø.

Seksjonslederen forteller at Arbeidstilsynet gjennomfører ulike informasjonstiltak og veiledningskampanjer som retter seg mot utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge, for å opplyse om deres rettigheter og plikter. 

Sara føler seg lurt

Etter oppsigelsen kontaktet Sara Sueed en advokat.

– Jeg godtok ikke å bli oppsagt på den måten.

29. august 2019 ankom hun sammen med sin advokat til kontorene til ambassadens advokat i Oslo. De skulle treffe hennes tidligere arbeidsgiver. Hun har gått med på en avtale som hun trodde innebar at ambassaden skulle etterbetale henne feriepenger og pensjonsinnskudd for de siste fem årene. Men hun tok feil.

– Der og da visste jeg ikke at jeg undertegnet på en kontrakt som ikke sikret meg mine rettigheter. Jeg hadde vært syk i flere måneder, fikk jernteppe og følte meg presset til å signere.

I kontrakten står det at Sara Sueed skal få en viss sum i sluttvederlag, men ingenting om pensjon eller feriepenger.

– Jeg angret umiddelbart da jeg gikk ut døra. Jeg følte på kroppen at jeg ble lurt.

Da pengene kom inn på kontoen hennes, ble de innberettet som sluttvederlag. En tredjedel gikk bort i skatt. Sueed mistet også pengestøtte fra Nav i åtte måneder.

– Ambassaden lurte meg trill rundt. De hadde lovet meg feriepenger og pensjonsinnbetalingene som de skyldte.

Tove Helvik mener også ambassaden har gjort noe uredelig dersom de i forkant av møtet avtalte noe annet.

– En muntlig avtale er like gyldig som en skriftlig, men bare mye vanskeligere å bevise, sier Helvik.

36-åringen kjemper fortsatt for sine rettigheter. Gjennom en annen advokat har hun sendt flere brev til ambassaden, og hun har også bedt om et møte med dagens ambassadør.

– Jeg vil gjerne forklare at jeg har rettigheter og at dette er lovbrudd, men jeg har ikke fått sjansen til å gjøre det ennå, sier hun.

Kjemper for flere enn seg selv

Utenlandske ambassader i Norge forholder seg til norske myndigheter gjennom Utenriksdepartementet (UD). Den tidligere ambassadesekretæren forventer at departementet kommer på banen

– UD har ansvar for utenlandske ambassader, og de må rydde opp i ulovlige arbeidsforhold for ansatte.

Tove Helvik i NTL synes heller ikke at UD gjør nok for sikre ordentlige arbeidsforhold.

– Det står en del på nettsida deres, men departementet har i stor grad toet sine hender. UD må ta mer ansvar og sørge for at det blir en slutt på uansvarlige arbeidsforhold ved en rekke utenlandske ambassader, sier Helvik.

Men Utenriksdepartementet på sin side hevder at ambassadene er underlagt hjemlandets lovverk og at norsk UD ikke kan gripe inn i interne forhold ved ambassaden.

– Vi forutsetter at alle diplomatiske representasjoner forholder seg til våre lover og regler, skriver kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen i UD i en e-post til NTL-magasinet.

Departementet henviser til bestemmelsen i Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem hvor det står at diplomatiske representasjoner må forholde seg til at lokalt ansatte har rettigheter og plikter etter det landets lover og regler, også på det arbeidsrettslige området.

UD forventer at diplomatene gjør seg kjent med lover og regler i Norge. Departementet arrangerer jevnlig møter for ambassadene om relevante temaer som arbeidslivets regler i Norge og skatte- og trygdespørsmål. Men den norske stat kan ikke gå inn på en ambassade for å kontrollere at arbeidsvilkårene for lokalt ansatte er i tråd med norske regler, ifølge UD.

– Dermed blir det i praksis de lokalt ansatte selv som i første omgang må påse at deres rettigheter overholdes, skriver rådgiveren i UD.

Svarene fra UD imponerer ikke Sara Sueed som i dag er veldig glad for at hun ikke jobber ved ambassaden lenger. Hun var lenge i tvil om hun skulle fortelle sin historie og stå fram med fullt navn og bilde, men valgte til slutt å gjøre det. Da hun jobbet der, turte hun ikke.

– Jeg var redd jeg risikerte å havne i trøbbel og miste jobben, sier hun.

Fortsatt jobber det mange lokalt ansatte ved ambassaden. Sueed kjemper for flere enn seg selv.

– Jeg vil at det skal komme ut at både jeg og de andre lokalt ansatte er blitt urettferdig behandlet. Ambassaden må begynne å følge norske lover og behandle sine ansatte etter regelverket her i Norge.

I dag er Sara Sueed heltidsstudent og tar en bachelorgrad i internasjonale studier ved Oslo Nye Høyskole. Hun var medlem av NTL da hun jobbet ved ambassaden.

KJENNER DU NOEN? Har du tips til oss om uverdige forhold på arbeidsplassen? Send gjerne en mail til ntl-magasinet@lomedia.no