Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Avslaget 9. april kom som lyn fra klar himmel. Vi er både sjokkerte og fortvilet og mener vedtaket bygger på feil og mangelfull vurdering, sier Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon.

Han er leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

De Leon synes det var vondt å si opp ansatte, og aner ikke hvordan han skal betale for leie av lokalene i Oslo.  

– Føler oss lurt

I år er første gang Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) tildeler driftsstøtten etter en forskrift – som for mange virker uklar.

Da flere av organisasjonene i feltet møtte daværende statsråd Kjersti Stenseng og politisk ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet før jul, var nemlig beskjeden en helt annen.

– Vi spurte direkte om vi kunne miste støtten. Svaret var at det ikke var noen fare. I ettertid opplever vi at møtet ga oss en falsk trygghet, sier de Leon.

Han forteller at OMOD fortsatte driften som normalt fra januar, uten å forberede seg på kutt.

– Hadde vi visst at vi kunne falle utenfor, kunne vi omstilt oss eller i det minst fått varsel eller mer tid. I stedet ble vi og de andre organisasjonene som Utrop, Minotenk og andre kuttet helt, sier han trist.

Organisasjonen han leder, som har jobbet mot rasisme og diskriminering i over 30 år, er nå i realiteten nedleggelsestruet.

Nå håper han at fagbevegelsen kan snakke til politikerne slik at de kommer på bedre tanker.

LO prosjekt på is

Nylig inngikk OMOD inn i et samarbeid med LO om å kartlegge kompetansen til verneombudene for å håndtere rasisme og diskriminering.

– Vi fikk 400.000 kr fra BUFDIR til dette forprosjektet med LO, men nå står også dette viktige prosjektet i fare for å bli stanset.

– Selv om vi er få ansatte, så har vi program som når ut til alle med innvandrerbakgrunn og har lavterskel rettshjelp og andre prosjekter, sier de Leon.

De er fysisk til stede i Oslo, Akershus og Troms.

På Aps vakt

– At kuttene skjer på Arbeiderpartiets vakt er jeg ekstra skuffet over. Vi håper at LO kan reagere og sørge for at vi får støtte, sier de Leon.

Daglig leder Umar Ashraf og nestleder Garima Singh i Antirasistisk Senter (ARS) nikker. Også de håper at noen kan våkne snart.

Ashraf synes det er et paradoks at samtidig som myndighetene selv slår fast at rasisme og diskriminering er blant de største barrierene for integrering, kutter de i organisasjonene som jobber og har lang erfaring med dette arbeidet.  

Forvaltningsskandale

Også ARS har fått redusert støtten med over to millioner kroner totalt.

– Vi opplever dette som en forvaltningsskandale i IMDI. Argumentasjonen som brukes mot oss, at vi kuttes fordi vi mottar driftsmidler fra andre steder over statsbudsjettet brukes ikke likt overfor andre aktører. Det bryter med prinsippet om likebehandling, sier nestlederen.

– Vi fikk styrket mandatet vårt etter budsjettforliket i fjor, med nye oppgaver som fulgte med midlene vi fikk som et nasjonalt menneskerettighetssenter. At IMDi da kutter vårt integreringsarbeid, henger ikke på greip, påpeker Singh.

Her er Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon sammen med daglig leder Umar Ashraf og nestleder Garima Singh i Antirasistisk senter (ARS).

Jan-Erik Østlie

Kritiske stemmer rammes

De tre engasjerte lederne tror ikke det er tilfeldig hvem som nå mister støtte og hvem som får driftsstøtte.

– Jeg oppfatter at det er de uavhengige, kritiske stemmene som rammes. Vi som har vært vaktbikkjer og pådrivere og stått på for å endre politikken overfor myndighetene, sier Ashraf.

Han mener kuttene vil svekke både organisasjonsfriheten og den offentlige samtalen framover hvis det ikke reverseres.

– I praksis har IMDI overstyrt det som den politiske ledelsen i regjeringen har kommunisert til oss, den politiske viljen bak et styrket Antirasistisk Senter fra budsjettpartene, og enda her de ikke engang brukt opp alle midlene, sier han.

Frykter konsekvensene

Representantene fra ARS mener det er en skandale og de håper virkelig nå at LO og fagforbundene engasjerer seg i dette.

– I august er det et år siden Tamima ble drept, det er 25 år siden Benjamin Hermansen ble drept. Hvem har vært de sentrale premissleverandørene for at minoriteter blir hørt? spør han.

– Vi risikerer å sitte igjen med aktører som bare leverer integreringstjenester, men som ikke utfordrer politikken. Kuttene kommer samtidig som organisasjonene mener behovet for arbeidet deres øker.

– Vi ser mer åpenhet rundt rasistiske holdninger, både i Europa og Norge. Hatkriminalitet har økt med 400 prosent siden 2014, sier Ashraf.

Han viser til at etnisitet er de vanligste motivene bak slike saker.

– Da er det alvorlig at man svekker miljøene som har bygget opp kompetanse over flere tiår.

Flere av organisasjonene har klaget på vedtakene. Nå venter de på svar.

Samtidig håper de at fagbevegelsen og politiske miljøer reagerer.

– Disse organisasjonene har vært sentrale i arbeidet mot rasisme i Norge i flere tiår. Hvis de forsvinner, mister samfunnet viktig kompetanse og erfaring, sier Singh.

Dette sier departementet

Statssekretær Kjetil Vevle i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sier at regjeringen har gjort endringen for å sikre et mangfold av stemmer på integreringsfeltet.

– Fra at et knippe organisasjoner fikk støtte direkte over statsbudsjettet, har vi nå gjort dette om til en åpen og søknadsbasert ordning.

– I tillegg styrker vi ordningen med mer midler. Slik bidrar vi til at også nye organisasjoner kan få støtte – noe flere organisasjoner har gjort. Arbeiderpartiregjeringen er opptatt av at pengene som brukes skal bidra til god integrering. 

Vevle mener at organisasjonene har misforstått.

– Vi har ikke gitt den typen lovnader som det her vises til. Vi varslet om omleggingen allerede høsten 2024, det ble sendt på høring og fulgt opp i budsjettet for 2025.

– Vi var derimot tydelig på at for regjeringen er det viktig å prioritere penger til frivilligheten, noe vi har gjort ved at vi bruker mer penger enn noen gang, sier han.

Han sier også at ordningen, slik den er nå, også følger opp en ekstern evaluering og kritikk fra Riksrevisjon om forvaltning og kontroll med tilskuddsordningen.

Slik ordningen var tidligere, var den ikke bærekraftig eller rettferdig.

– Dette ble også organisasjonene informert om i det nevnte møtet.

Vevle sier videre at når organisasjonene må gjennom en åpen søknadsprosess, er målet at det skal gi bedre resultater.

En søkbar ordning vil bidra til likebehandling og mer åpenhet – som er viktige for å sikre tillit og legitimitet til ordningen, mener han.

– Jeg håper og tror at årets tildeling vil bidra til å styrke effekten av integreringsarbeidet lokalt og nasjonalt. Regjeringen er opptatt av at vi finansierer de prosjektene og organisasjonene som best sørger for bedre integrering i Norge.

Samtidig minner han om at det er klageadgang og mitt departement er siste klageinstans.

– Jeg kan derfor ikke kommentere direkte om organisasjoner som har søkt.

– Det er IMDI som forvalter tilskuddsordningen og som har vurdert søknadene opp mot kriteriene i forskriften. Jeg legger til grunn at IMDi har gjort en god faglig vurdering av hvilke organisasjoner som oppfyller kriteriene for støtte, sier han.

Dette svarer IMDI

Divisjonsdirektør Benedicte Barkvoll i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sier de ikke kommenterer enkeltsaker.

– Mange organisasjoner gjør et viktig arbeid på integreringsfeltet. Også flere av de som ikke har fått tilskudd gjennom ordningen for nasjonale ressurssentre i år, sier hun.

Barkvoll presiserer videre at ordningen er endret i 2026.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har valgt å gjøre om fra en direkte tildeling til en søknadsbasert ordning.

Her følger det med en forskrift som stiller tydelige krav til hva som skal til for å være et nasjonalt ressurssenter. IMDis jobb er å forvalte ordningen etter denne forskriften.

– Når noen organisasjoner ikke har fått tildelt midler i år, så skyldes ikke det at bidraget deres ikke er verdifullt. Det skyldes at de ikke har dokumentert godt nok hvordan de innfrir de krav og kriterier som stilles i den nye forskriften, sier hun. 

Også hun minner om at som ved andre tilskuddsordninger har det vært mulig å klage på vedtak dersom en mener at det er feil.

Den muligheten har flere organisasjoner benyttet og disse klagene er nå under behandling.