Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Forhandlingene i hovedoppgjøret i staten startet med at Unio varslet at de vil hoppe over på Akademikernes avtale, og forlate LO Stat og YS Stat.

LO Stat-leder Egil André Aas synes det er synd.

– Det overrasket meg at Unio valgte å søke samarbeid med Akademikerne og skifte avtale. Jeg har ikke noe annet grunnlag enn å respektere det, selv om det er beklagelig. Jeg synes vi har hatt et godt samarbeid med Unio og skulle gjerne hatt dem med videre. Men nå har de tatt det valget, og det må jeg forholde meg til. Jeg ønsker Unio lykke til, sier han.

Bakgrunn: Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Her er kravene

Holder på streikeretten

Et tydelig skille mellom de to avtalene er streikeretten.

– Streikeretten er på sentralt nivå, mens fordelingen i Akademikeravtalen skjer lokalt, så du kan ikke streike på den lokale fordelingen. Det kan de gjøre hos oss på sentralt nivå. Jeg synes jo streikeretten er en styrke. Streikevåpenet er en del av helheten, og vi har ingen intensjon om å kvitte oss med den, fastslår han.

Aas sier at dersom en avtale mellom Akademiekerne og Unio gjør at de er størst, så må det tas en diskusjon på hvor lønnsmidlene til de uorganiserte skal være.

– Men vi må avklare hvordan vi skal gjøre det med tallgrunnlag, pott, fordeling og masse andre spørsmål som jeg ikke kan svare på nå, sier han.

Innsikt: Derfor bryter Unio samarbeidet med LO Stat

Lavlønnsgrensa

I forhandlingene framover fastslår Aas at hans jobb er å lande et oppgjør der alle får et godt lønnsløft innenfor LO Stats forbund.

– Jeg håper det blir de ansatte som blir vinnerne, ikke minst etter de to siste årene og situasjonen vi er i nå. Alle fortjener et skikkelig lønnsløft nå. 

Nå skal planene for forhandlingene legges, og Aas håper de skal unngå en tur til Riksmekleren.

– Jeg har bestandig trua på det, det er jo det man strekker seg etter. Jeg går alltid inn i forhandlinger for å komme i mål. Men det er klart at om det ikke går, så må vi jo ha hjelp. Men den tid, den sorg, sier han.

Aas påpeker at det er et økende antall statsansatte som faller inn under lavlønnsgrensa, og at det må gjøres noe med.

– Staten er også veldig opptatt av likelønn og utjevning, og det har vi kjempet for og vært en viktig sak for oss i alle år jeg har vært leder. De lavtlønnede er også høyt utdannede folk, 80 prosent av de som jobber i staten har høyere utdanning. De fortjener et lønnsløft.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

NTLs krav ligger fast

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL registrerer Unios linjeskifte og innrømmer at også hun synes det er overraskende.

– Unio må gjøre de valgene de tenker er best for sine medlemmer. Jeg skal innrømme at jeg er overraska med tanke på den tariffpolitikken Unio har. Men de gjør sine valg, og nå skal vi i gang med dette oppgjøret og skal gjøre det vi kan for å kjempe gjennom kravene for våre medlemmer.

Selv om situasjonen har forandret seg, understreker Barsok at NTL har de samme kravene som før oppstarten:

– For NTL er det viktig at tariffoppgjøret sikrer reallønnsvekst og at det gjøres gjennom et generelt tillegg på sentralt nivå.

Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»

Stort behov for endringer

Det er viktig for Barsok å unngå lokale forhandlinger.

– Vi vet at sikring av reallønna er de sentrale parters ansvar og at de store forskjellene i staten oppstår lokalt. Med reallønnsnedgang og økende forskjeller er kravet om sentral fordeling særlig viktig i år, sier hun.

Forbundslederen har med seg NTLs tariffpolitiske uttalelse som ble vedtatt av landsstyret i februar, der de tillitsvalgte er tydelige på at de ikke vil det skal settes av penger til lokale forhandlinger i år.

Hun har klare ambisjoner for å få til endringer i lønns- og forhandlingssystemet i staten.

– Det er viktig at staten har et system som gir like rammevilkår for alle statlige virksomheter og ivaretar sitt særpreg. Det er stort behov for å gjøre endringer, sier hun.

Barsok sier de må sikre at personer som er ansatt i en stilling som er plassert på lønnsramme får ansiennitetsopprykk.

– I dag er det mange av lønnsrammene som ikke fungerer, og det gjør blant annet at noen stillingskoder med mange kvinner, slik som førstekonsulent, får lite uttelling lønnsmessig. For NTL er det også et ønske at flere stillinger skal inn på lønnsramme slik at de ansatte sikres lønnsutvikling gjennom ansiennitetsopprykk, sier Barsok.