OVERRASKET: Leder i LO Stat, Egil André Aas og NTL-leder Kjersti Barsok er begge overrasket over Unios avgjørelse om å forlate avtalen med LO Stat og YS Stat.
Eirik Dahl Viggen
Lønnsoppgjøret 2022
Slik reagerer LO Stat på Unio-exiten
Unio vil forlate LO Stat og være med i Akademikernes tariffavtale. Det er både synd og overraskende, mener LO Stat.
guro@lomedia.no
anders@lomedia.no
Forhandlingene i hovedoppgjøret i staten startet med at Unio varslet at de vil hoppe over på Akademikernes avtale, og forlate LO Stat og YS Stat.
LO Stat-leder Egil André Aas synes det er synd.
– Det overrasket meg at Unio valgte å søke samarbeid med Akademikerne og skifte avtale. Jeg har ikke noe annet grunnlag enn å respektere det, selv om det er beklagelig. Jeg synes vi har hatt et godt samarbeid med Unio og skulle gjerne hatt dem med videre. Men nå har de tatt det valget, og det må jeg forholde meg til. Jeg ønsker Unio lykke til, sier han.
Bakgrunn: Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Her er kravene
Holder på streikeretten
Et tydelig skille mellom de to avtalene er streikeretten.
– Streikeretten er på sentralt nivå, mens fordelingen i Akademikeravtalen skjer lokalt, så du kan ikke streike på den lokale fordelingen. Det kan de gjøre hos oss på sentralt nivå. Jeg synes jo streikeretten er en styrke. Streikevåpenet er en del av helheten, og vi har ingen intensjon om å kvitte oss med den, fastslår han.
Aas sier at dersom en avtale mellom Akademiekerne og Unio gjør at de er størst, så må det tas en diskusjon på hvor lønnsmidlene til de uorganiserte skal være.
– Men vi må avklare hvordan vi skal gjøre det med tallgrunnlag, pott, fordeling og masse andre spørsmål som jeg ikke kan svare på nå, sier han.
Innsikt: Derfor bryter Unio samarbeidet med LO Stat
Lavlønnsgrensa
I forhandlingene framover fastslår Aas at hans jobb er å lande et oppgjør der alle får et godt lønnsløft innenfor LO Stats forbund.
– Jeg håper det blir de ansatte som blir vinnerne, ikke minst etter de to siste årene og situasjonen vi er i nå. Alle fortjener et skikkelig lønnsløft nå.
Nå skal planene for forhandlingene legges, og Aas håper de skal unngå en tur til Riksmekleren.
– Jeg har bestandig trua på det, det er jo det man strekker seg etter. Jeg går alltid inn i forhandlinger for å komme i mål. Men det er klart at om det ikke går, så må vi jo ha hjelp. Men den tid, den sorg, sier han.
Aas påpeker at det er et økende antall statsansatte som faller inn under lavlønnsgrensa, og at det må gjøres noe med.
– Staten er også veldig opptatt av likelønn og utjevning, og det har vi kjempet for og vært en viktig sak for oss i alle år jeg har vært leder. De lavtlønnede er også høyt utdannede folk, 80 prosent av de som jobber i staten har høyere utdanning. De fortjener et lønnsløft.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
NTLs krav ligger fast
Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL registrerer Unios linjeskifte og innrømmer at også hun synes det er overraskende.
– Unio må gjøre de valgene de tenker er best for sine medlemmer. Jeg skal innrømme at jeg er overraska med tanke på den tariffpolitikken Unio har. Men de gjør sine valg, og nå skal vi i gang med dette oppgjøret og skal gjøre det vi kan for å kjempe gjennom kravene for våre medlemmer.
Selv om situasjonen har forandret seg, understreker Barsok at NTL har de samme kravene som før oppstarten:
– For NTL er det viktig at tariffoppgjøret sikrer reallønnsvekst og at det gjøres gjennom et generelt tillegg på sentralt nivå.
Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»
Stort behov for endringer
Det er viktig for Barsok å unngå lokale forhandlinger.
– Vi vet at sikring av reallønna er de sentrale parters ansvar og at de store forskjellene i staten oppstår lokalt. Med reallønnsnedgang og økende forskjeller er kravet om sentral fordeling særlig viktig i år, sier hun.
Forbundslederen har med seg NTLs tariffpolitiske uttalelse som ble vedtatt av landsstyret i februar, der de tillitsvalgte er tydelige på at de ikke vil det skal settes av penger til lokale forhandlinger i år.
Hun har klare ambisjoner for å få til endringer i lønns- og forhandlingssystemet i staten.
– Det er viktig at staten har et system som gir like rammevilkår for alle statlige virksomheter og ivaretar sitt særpreg. Det er stort behov for å gjøre endringer, sier hun.
Barsok sier de må sikre at personer som er ansatt i en stilling som er plassert på lønnsramme får ansiennitetsopprykk.
– I dag er det mange av lønnsrammene som ikke fungerer, og det gjør blant annet at noen stillingskoder med mange kvinner, slik som førstekonsulent, får lite uttelling lønnsmessig. For NTL er det også et ønske at flere stillinger skal inn på lønnsramme slik at de ansatte sikres lønnsutvikling gjennom ansiennitetsopprykk, sier Barsok.
Fakta om lønnsoppgjøret i stat og kommune
Noen datoer framover knyttet til lønnsoppgjøret i kommuner og staten.
20. april:
Åpning av lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Første møte mellom partene med overlevering av kravene.
For ansatte i alle kommunene startet lønnsoppgjøret 6. april. Eneste unntak er Oslo kommune som startet samtidig med staten, 20. april.
30. april:
Frist for lønnsforhandlingene for ansatte i staten og alle kommunene (natt til 1. mai).
21.–23. mai:
Hvis det ikke blir enighet i kommuneforhandlingene, starter det mekling hos Riksmekleren.
24. mai:
Hvis meklingen i kommunene og staten ikke fører fram, blir det streik fra 24. mai. Det omfatter blant annet barnehager, skoler og sykepleiere som er ansatt i kommunene.
Sykehusene:
Sykepleiere og leger som jobber i sykehusene, har egne forhandlinger (Spekter-oppgjøret) som er utenom kommune og stat. De starter i mai med innledende samtaler. Sluttdatoer og potensielle meklingspunkter er ikke klare ennå.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad
Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden
KRAV OG MOTKRAV: Sånn så det ut da Handel og Kontor og NHO møttes til forhandlinger om Standardoverenskomsten mandag formiddag.
André Kjernsli
Her er den nye lønna til kontoransatte
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sammen med styreleder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland.
Jan-Erik Østlie