Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Erlend Tro Klette

erlend@lomedia.no

Åpningen av lønnsoppgjøret i staten avslørte at Unio stat bryter ut av det mangeårige samarbeidet med LO Stat og YS Stat. De ønsker heller å lage en avtale sammen med Akademikerne.

Forhandlingsleder Guro Lind forklarer årsaken til bruddet slik:

– Vi har jobba systematisk siden det skuffende oppgjøret i fjor for å finne en måte å styrke forhandlingsposisjonen vår for å ta bedre vare på utdanningsgruppene i staten. Dette samarbeidet innebærer en mulighet for en bedre posisjon for gruppene som har blitt stemoderlig behandlet over lang tid, sier Lind.

Bakgrunn: Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Her er kravene

Aksepterer lokale forhandlinger

I pressemeldingen fra Unio stat skriver de at de er innforstått med at en ny avtale sammen med Akademikerne innebærer at kun ramma fastsettes sentralt, mens lønnsfordelingen – altså hvem som skal få tillegg – skjer lokalt på arbeidsstedene.

– Unio har med seg sin lønnspolitikk, som ligger fast i det nye samarbeidet. Det vil si at den kollektive lønnsdannelsen vil skje lokalt ved virksomhetene, sier Lind.

Streikeretten ligger på sentralt nivå, så arbeidstakerne kan ikke streike dersom de er uenige i hvordan tilleggene fordeles lokalt.

Lind mener dette skiftet er viktig for hele staten.

– For at hele laget skal funke må vi gi utdanningsgruppene gode betingelser, og det har de ikke hatt over lang tid. Det er viktig for oss å få en mulighet til at de blir bedre behandla, sier Lind. 

– Da tenker du ikke på de lavtlønte i staten?

– Jeg tenker på alle i hele staten.

– Får de med lavest lønn det bedre av å ikke få et lavlønnstillegg?

– Nei, men vi må tenke hele laget, og de det har vært for lite fokus på i det siste, og der tallgrunnlaget er krystallklart er at de som har blitt hengende etter er utdanningsgruppene. De med de lengste utdanningene i staten har hatt den laveste lønnsutviklingen, sier Lind.

Reaksjon: Slik reagerer LO Stat på Unio-exiten

Forventer å få potten til de uorganiserte

Unio er klare på at de statsansatte skal få kompensert for at de ikke har fått like mye som industrien i alt de siste to årene. Lind mener staten må gi mer i lønn.

– For mange av våre medlemmer er lønnsgapet til privat sektor gigantisk. Når de i tillegg får en mindrelønnsutvikling i forhold til andre i staten er det en alvorlig situasjon, også for samfunnet, sier Lind.

– Har medlemmene i Politiets Fellesforbund kjent på dårlig uttelling i oppgjørene i staten?

– Ja, de har mange med høy utdanning, og en stadig høyere andel med høyere utdanning. Og i bunn har alle bachelor som før, så de teller som utdanningsgruppe i staten. Så det er et samlet, felles lag fra Unio som prioriterer dette sammen, sier Lind.

Tariffavtalen som til nå har blitt delt av LO Stat, YS Stat og Unio Stat har i lokale forhandlinger kunne forhandle seg til deler av det som har vært de uorganiserte sin pott. Her forventer Lind å ta med seg pengene om de får en felles avtale med Akademikerne.

– Til nå har vi praktisert at de uorganiserte har fulgt den største avtalen i staten, og det er naturlig å fortsette med det, sier Lind.

Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»

«Utbryterne» kan bli største gruppe

Akademikerne var først ute da de brøt med LO, YS og Unio og fikk sin egen tariffavtale i 2016. I dag ble det klart at «utbryterne» kan bli den største gruppen i forhandlingene – dersom Unio og Akademikerne ender opp med å slå seg sammen.

– Vi er veldig godt fornøyde med avtalen vi har, og tror at dette blir bra for Unio også, forteller Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat og forhandlingsleder i statsoppgjøret.

Hun mener de to nye partnerne langt på vei har kommet fram til en avtale som passer godt for begge sider, men vil ikke diskutere detaljene som gjenstår før de konkrete kravene i oppgjøret er lagt på bordet.

– Fra vår side har det vært et premiss at vi ønsker at forhandlingene skal skje lokalt i virksomhetene. Vi syns vi får til gode løsninger lokalt, og er ganske sikre på at det vil Unio også få til i lokale forhandlinger, gjennom vår felles avtale. Det er målsettingen inn i oppgjøret.

Innsikt: Dette bør du vite om streik. 16 spørsmål og svar

Forventer diskusjon om den omstridte potten

Muligheten til å bli majoritet i hovedoppgjøret gir også en potensielt stor gevinst for de nye partnerne: Potten for de uorganiserte har vært en betydelig sum i lønnsoppgjørene forbeholdt LO, YS og Unio siden Akademikerne fikk sin egen avtale.

Disse pengene vil nå bli en viktig forhandlingsspørsmål i årets oppgjør.

– Vi forutsetter at potten følger den største avtalen, som har vært prinsippet for Stortinget siden 2016. Hvis Unio kommer over på vår avtale, så er vi den største avtalen. Så det forventer vi, men vi forventer også at det blir en diskusjon om dette i forhandlingene, sier Nordli.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

ØNSKER VELKOMMEN: Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne Stat og forhandlingsleder, vil ha potten til de uorganiserte dersom Unio og de finner sammen.

Eirik Dahl Viggen

YS: – Siste ord er ikke sagt

At det nå blir konflikt om potten for de uorganiserte kan YS-leder Pål Arnesen bekrefte etter oppstartsmøtet for årets hovedoppgjør.

– Det ble gitt uttrykk både fra den ene og den andre om det, så jeg vil si det sånn at siste ord ikke er sagt, påpeker Arnesen.

Hans umiddelbare reaksjon på splittelsen i «familien» er et lite sukk:

– Nå fikk vi endelig bekreftet at det var det de ønsket. Vi har jo hørt det helt siden vi forlot riksmegler i fjor. Nå kom det, greit. Da vet vi hva vi har å forholde oss til.

Utover at fagbevegelsen akkurat nå fremstår mindre samlet enn tidligere, er YS-lederen klar på hvor skoen trykker for dem i årets oppgjør med staten.

– Nei, det er jo økonomien. Det går på å få kompensert for det vi har tapt i forhold til de fleste andre i norsk arbeidsliv de seneste to årene, og det må jo på bordet i år. Foreløpig står vi litt langt fra hverandre når det gjelder økonomien, sier Arnesen. 

Denne skaper debatt: Ann Kristin (35) og familien må bruke feriepengene til å betale regninger