Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Denne nyheten vil bli dårlig mottatt blant ansatte i Forsvaret, og vi risikerer å miste ytterligere personell, sier lederen av Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo.

Hans og flere andre forbund for ansatte i militæret har bak seg en årelang kamp for å sikre bedre pensjonsuttelling for ansatte i Forsvaret.

Det vil ha pensjonspoeng på hele lønna, inkludert tilleggene. I dag blir store lønnstillegg ikke regnet med, blant annet for øvelser og vakter.

I andre deler av arbeidslivet er det vanlig å regne inn slike tillegg som kommer på toppen av fast lønn.

NOF har flere ganger advart om konsekvensene for forsvarsevnen, dersom man ikke får på plass en ordning som vil gjøre det mer attraktivt å være ansatt i Forsvaret.

– Stortinget vedtok nylig en ny Langtidsplan for Forsvaret. Der slås det fast at Forsvaret skal styrkes og økes i omfang, inkludert en oppbemanning med ca. 4000 ansatte. For å kunne realisere denne økningen, må Forsvaret bli bedre på å beholde personell. Og for å gjøre dette, er pensjon en nøkkelfaktor, sier Bongo.

– Dårlig signal å anke

Kampen for å få inn de lønnsmessige tilleggene i pensjonsgrunnlaget, ble konkretisert ved at to ansatte gikk til sak mot staten for å få den pensjonen de mener det har krav på. En av dem var NOF-medlem Charles Blålid.

De to vant fram både i tingretten og lagmannsretten.

Etter seieren i lagmannsretten, håpet Torbjørn Bongo at staten ville kjenne sin besøkelsestid og akseptere utfallet.

Han mente at en anke vil være å sende et veldig dårlig signal til både Forsvaret og samfunnet for øvrig.

– Det er tverrpolitisk enighet om at med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, må satses på Forsvaret. Og Stortinget har vært tydelig på at det ikke er noe poeng å kjøpe nye stridsvogner dersom de skal bli stående i en garasje, sa han.

Satsingen politikerne er enige om, krever også at flere jobber i Forsvaret. Fram mot 2036 legger regjeringen opp til 4600 flere ansatte.

Da må de ha betingelser som ikke skremmer dem bort, påpeker Bongo.

Han sier at i fjor sluttet 700 ansatte før de nådde pensjonsalder. Forsvarssjefen har tidligere sagt seg enig i at noe må gjøres for å beholde flere.

– Det er ingen tvil om at denne saken opptar svært mange i Forsvaret, det er kanskje en av de viktigste akkurat nå, sier Bongo.

– Vi har mange eksempler på at ansatte har sluttet på grunn av pensjonsspørsmålet. De føler på en urettferdighet når de sammenlikner seg med andre ansatte i staten.

Vil ikke gi opp kampen

Forbundslederen er tydelig på at NOF etter å ha jobbet i snart 10 år med denne saken, ikke legger inn årene.

– Våre advokater i LOs juridiske avdeling, Andreas van den Hauvel og Nina Kroken, må nok en gang brette opp ermene. I første omgang med å gi tilsvar på anken, sier Bongo og føyer til:

– Vi gir oss ikke før pensjon på tilleggene er på plass. Det er krevende for våre medlemmer å fortsatt måtte stå i en situasjon der privatøkonomien som pensjonist ikke er avklart.

Bongo sier han har forståelse for at staten ønsker at Høyesterett skal inn og vurdere slike prinsipielle spørsmål. Men mener like fullt at de burde latt være.

– Hvis de mener det de sier om å satse på Forsvaret, kan de ikke starte med å tulle det til. Dette handler om tillit til regjeringen, og da kan ikke politikerne dobbeltkommunisere.

Mener det fortsatt er uklart

Statens pensjonskasse svarer på vegne av staten som motpart.

Begrunnelsen deres for å ønske at saken også behandles i Høyesterett, er at de mener det fortsatt er tvil om hvordan regelverket bør tolkes. Det er Statens pensjonskasse (SPK) som står for utbetalingene til ansatte i Forsvaret.

«Lagmannsrettens dom gjør det vanskelig å vurdere hva som skal være pensjonsgivende inntekt utover fast lønn. En slik usikkerhet er ingen tjent med, og derfor anker vi dommen til Høyesterett», skriver SPK i en pressemelding.

– I henhold til avtale om arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret (ATF) er tilleggene kompensasjon for overtid. Overtid er ikke pensjonsgivende inntekt etter lov om Statens pensjonskasse. Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at fartøy- og vakttillegg skal anses som faste pensjonsgivende tillegg. Her er lagmannsretten og vi uenige, sier Rune H. Kristoffersen, juridisk direktør i SPK.