HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Regjeringen viderefører ostehøvelprinsippet på statlig sektor, den såkalte avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen (ABE), der det skal spares flatt 0,5 prosent.

På neste års statsbudsjett skal det spares inn 1,7 milliarder kroner på denne måten.

Nå mener mange det ikke er mer å kutte, uten at det går på tjenestene løs.

– Universitets- og høyskolesektoren er allerede svært effektiv og kan vise til sterk produktivitetsvekst. Ytterligere kutt vil ikke føre til mer effektivisering, men snarere ramme kvaliteten i utdanning og forskning, sier Unio-leder Ragnhild Lied til LO-Aktuelt.

Ifølge Forskerforbundet har universitets- og høyskolesektoren allerede bidratt med mer enn 650 millioner kroner de tre siste årene. I statsbudsjettet for 2018 skal de bidra med nye 177 millioner kroner.

Nå begynner landets hovedorganisasjoner å synes det blir nok effektivisering.

• Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag

Har gått for langt

– Det er ikke lenger bare et administrasjonskutt. Det er blitt et tjenestekutt, mener Ragnhild Lied.

Hun tok også dette opp med statsminister Erna Solberg da det fredag ble holdt et møte i det såkalte kontaktutvalget mellom regjeringen og landets hovedorganisasjoner.

– Utdanning og forskning er det viktigste grunnlaget for å kunne utvikle nye og framtidsretta arbeidsplasser. Effektiviseringskuttene i staten, som regjeringen fortsetter i forslag til statsbudsjett, rammer særlig de arbeidsintensive virksomhetene hardt. Og her finner vi hele UH-sektoren, understreket Ragnhild Lied i sitt innlegg.

YS-leder Jorun Berland er enig sin kollega.

– Vi er for en effektivisering i offentlig sektor. Men ostehøvelprinsippet er helt feil. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke håndterer det bedre. Vi er med på en omstilling og det har vi behov for over hele landet. Men å gjøre det på denne måten er feil, mener Berland.

Strafferabatt

Etter fremleggelsen av statsbudsjettet sist torsdag, ble det klart at kriminalomsorgen får et kutt på 24 millioner kroner neste år som følge av ABE-reformen. Domstolene må gi fra seg 12,1 millioner kroner.

– Domstolene er ikke en del av byråkratiet, og ABE-reformen burde ikke vært anvendt på domstolene. I perioden 2016-2018 er nedskjæringene på domstolenes budsjett på grunn av ABE-reformen på 46,7 millioner kroner. Dommerforeningen frykter at det vil bli nødvendig å videreføre bemanningsreduksjonene i domstolene. Selv om dommerne i dag arbeider 25 prosent mer enn vanlig arbeidstid, frykter vi at saksbehandlingstiden for alle type saker vil øke, sier dommerforeningens leder, Ingjerd Thune.

Oppland Arbeiderblad har gått igjennom 40 tilfeldige dommer fra Gjøvik tingrett det siste året. I 18 av disse er det blitt gitt strafferabatt på grunn av sen saksbehandling. Det gir en prosentandel på hele 45 prosent.

For Folkehelseinstituttet (FHI) vil det foreslåtte budsjettkuttet på 0,5 prosent bety en innsparing på omtrent 6,5 millioner kroner på neste års budsjett. I tillegg til andre kutt.

For Nav, som skal hjelpe arbeidsledige i arbeid, utgjør kuttet 57,2 millioner kroner.

Leder for LO Stat, Egil André Aas mener dette er en uklok effektivisering uten plan og prioritering.

• Navs beskjed til torturoffer: Du finnes ikke i systemet

Ikke skippertak

Statssekretær i Finansdepartementet, Brage Baklien (FrP), mener reformen er viktig fordi den bidrar til å omprioritere i statsbudsjettet og skaffer til veie handlingsrom til nye viktige politiske reformer, sier Baklien til LO-Aktuelt.

– Staten må behandle skattebetalernes penger med respekt, og det betyr at folks penger må brukes mest mulig effektivt. Effektiviseringstiltak bør følges opp årlig, og ikke som skippertak over en kortere periode. Derfor foreslår regjeringen som tidligere å videreføre Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) også i 2018, legger han til.

– ABE-reformen en fast og forutsigbar del av budsjettprosessen. Statlige virksomheter kan legge inn planer for innsparinger i sine flerårige fremdriftsplaner. Regjeringen pålegger ikke virksomhetene spesifikke innsparingstiltak, virksomhetene vet selv best hvor mulighetene ligger. Departementene har derfor muligheter til å omprioritere innenfor sin ramme og fremme satsingsforlag for å tilføre midler til områder der det er behov for å øke kvaliteten, påpeker han.

– Selv om det er krevende å kutte i egne budsjetter, må alle som forvalter fellesskapets midler hele tiden spørre: Kan vi jobbe smartere? Må vi bruke så mye penger på akkurat dette? Det er tøft å prioritere, men det er nødvendig både for å skape handlingsrom til investeringer eller for å la folk beholde mer av sin inntekt, sier Brage Baklien til LO-Aktuelt.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside