Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Uravstemninga over tariffoppgjøret i staten er klar, og det endte med at to av tre svarte ja. 67,8 prosent godkjente resultatet, mens 26,9 prosent stemte nei. 5,3 prosent av stemmene var blanke i LO Stats uravstemning.

Oppslutninga var på rett over 50 prosent, ettersom 19.586 av de 38.575 stemmeberettigede avga stemme.

Økt engasjement

For to år siden var det 42 prosent som avga en stemme, så LO Stat-leder Egil André Aas er fornøyd med økt respons – og at de sa «ja».

• Lønnsoppgjøret: Her er resultatene så langt

– Det er medlemmene som bestemmer og sier sitt om den jobben vi har gjort. Derfor syns jeg det er flott at den prosenten går opp. Vi har mye å gå på fortsatt, og jeg håper enda flere sier sin mening ved neste hovedoppgjør, sier Aas.

At det var flere nei-stemmer og blanke stemmer i år er noe Aas tar til etterretning.

– Det kom egentlig ikke som noen stor overraskelse. Det er ingen hemmelighet at det er elementer i årets resultat som er problematiske, sier han.

Det ene er at det var veldig lite penger å forhandle om.

– Men både på lav- og likelønn kunne profilen vært bedre. Jeg syns det er naturlig å sende akkurat den videre til staten som arbeidsgiver. I dette oppgjøret tok de ikke vare på alle sine ansatte. Dette kan rett og slett ikke gjenta seg, sier Aas.

Registrerer responsen

NTL-leder Kjersti Barsok er fornøyd med at det er konkludert rundt statsoppgjøret nå.

– Det er bra vi nå har et resultat i statsoppgjøret etter en lang og krevende høst. Samtidig har vi registrert misnøyen rundt mangelen på lavtlønnsprofil, sier hun.

Barsok forventet reaksjoner på hvordan tilleggene ble gitt.

– Resultatet og engasjementet i uravstemningen kan tyde på at det er en kritikk av flere deler av resualtet. Dette er ikke overraskende, men viser at medlemmene står bak den politikken NTL og LO Stat legger til grunn i forhandlingene. Dessverre lykkes vi ikke med å få med noen av de andre partene med på en utjevning av forskjellene, sier Barsok.

Forbundslederen synes det er bra at oppslutningen om uravstemningen ble høyere enn vanlig.

– Det er tydelig at de tillitsvalgte har jobbet godt med informasjon og mobilisering. Medlemmene er engasjerte og det er viktig at flere i år har brukt medlemsdemokratiet til å si sin mening, sier hun.

• Lavtlønte får minst i statsoppgjøret. Kari, Jamal og Gabrielle ved UiO vil si nei i uravstemningen

Slik stemte medlemmene i de fem største forbundene:

(Antall avgitte stemmer – ja – nei – blanke)

Norsk Tjenestemannslag 13.382 65,6 % 28,3 % 6,1 %

Norges offisers- og spesialistforbund 2609 91,6 % 8,4 0 %

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund 1540 31,8 % 59,5 % 8,8 %

Fellesorganisasjonen 1060 74,1 % 19,1 % 6,9 %

Fagforbundet 306 85,3 % 12,7 % 2 %

• Forbundsleder Kjersti Barsok anbefaler å stemme ja til lønnsoppgjøret

Dette var hovedpunktene i det partene ble enige om:

• Generelle lønnstillegg og ingen lokale forhandlinger.

• At lønnsøkningen gis som prosenttillegg. I praksis vil det si at tillegget vil variere fra 1321 kroner til de som tjener minst, til 5753 kroner til statsansatt som topper lønnstabellen.

• Prosenttilleggene varierer noe:

Lønnstrinn 19–46 får 0,44 prosent økning, tilsvarende 1321–1851 kroner.

Lønnstrinn 47–63 får 0,54 prosent økning, tilsvarende 2312–3044 kroner.

Lønnstrinn 64–101 0,44 prosent økning, tilsvarende 2522–5753 kroner.

• At lønnsøkningen gis fra 1. oktober 2020.