HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Regjeringen kaller det selv avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). En mer forståelig beskrivelse er uprioriterte, ansvarsfraskrivende ostehøvelkutt i offentlig sektor, mener SV-sekstetten som har levert inn et såkalt representantforslag i Stortinget.

I forslaget heter det at «Stortinget ber regjeringen evaluere og informere Stortinget om de konkrete konsekvensene av velferdskuttene regjeringen omtaler som ABE-reformen, og legge fram konsekvensene under hvert departement og i alle statlige virksomheter i forslag til statsbudsjettet for 2019».

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

– Må synliggjøres

SV ber også om en framskriving som viser de totale konsekvensene av den såkalte ABE-reformen for alle etater og andre berørte enheter i offentlig sektor dersom reformen fortsetter ut inneværende stortingsperiode, til 2025 og til 2030.

SV foreslår også at Stortinget ber regjeringen i framtidige forslag til statsbudsjett synliggjør de samlede ABE-kuttene for alle berørte enheter siden reformen ble innført.

Regjeringen Solberg har innført et årlig kutt på 0,5 prosent i statlige virksomheter. I statsbudsjettet for 2018 ble det økt til 0,7 gjennom budsjettforliket.

SV-politikerne viser til en gjennomgang av statlige virksomheter som har fått budsjettkutt som følge av ABE-reformen. Mange oppgir til Dagsavisen at de kan bli nødt til å gjøre en dårligere jobb hvis kuttene videreføres og vedvarer.

Blant annet sier direktøren i Statens helsetilsyn til Dagsavisen at ytterligere budsjettkutt kan innebære at tilsynsoppgaver må nedprioriteres, noe som igjen gjør at pasienter og brukere ikke får de tjenestene de har krav på, eller at tjenestene ikke er så gode som de burde være.

Andre virksomheter slår fast at budsjettkuttene ikke har ført til mer effektivisering, men snarere det motsatte, som mer byråkrati og administrasjon heter det i bakgrunnen for forslaget fra SV-representantene Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk.

Ifølge statsbudsjettet for 2018 forventer regjeringen at kuttene skal gi en innsparing på mer enn to milliarder kroner, og tilsvarende de neste årene.

Regjeringen oppgir at utgiftsnivået på statsbudsjettet er blitt redusert med 8,4 milliarder kroner i løpet av perioden 2015 til 2018 som følge av reformen.

• – Milliardkutt med ostehøvel gir oss dårligere og dyrere tjenester

En oppfølger

I begynnelsen av februar stilte Kari Elisabeth Kaski et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) om ABE-reformen.

– Har regjeringen vurdert andre virkemidler for å gjennomføre effektivisering i offentlig virksomhet og i hvilken grad har virksomheter som har fått budsjettkutt fått flere og utvidede oppdrag og oppgaver samtidig som budsjettene har blitt kuttet, spurte Kaski.

Siv Jensen svarer at regjeringen gjennom flere år har styrket viktige områder som kunnskap, forsvar, helse og samferdsel.

– Det har gjennom en tiårsperiode vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Det er derfor viktig at vi fortsetter arbeidet med å redusere byråkrati og effektivisere staten. Slik får vi en bedre mulighet til å omprioritere til viktige satsinger, svarer Siv Jensen.

Hun bekrefter samtidig at reformen vil inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover.

• Tre ankepunkter mot regjeringens ostehøvelkutt i ny rapport